Berja

berja

berja, v. (barði) slaa, anfalde eller ramme ved Slag; berja e-n Hárb. 22. 35;hann var meiri vandræðamaðr í skapien aðrir menn, barði hann allt okbeysti Jómsv. 6432; om Bjørnen: Borg. 1, 5; hár svá fagrt sem barit (dvs. ham-ret? jvf dengja) gull Fm. X, 206 jvf GunL. 4 (206 &vl 6); berja halm dvs. tærske, JKr. 24; berja korn af halmi Stj. 390.423; berja húð af e-m GuL. 259; berjae-n grjóti dvs. stene, Hárb. 28; Am. 84;SE. I, 172; GuL. 34; Eb. 98; Hom. 7430; berja e-n stöngum, með jarn-svipum Heilag. I, 43031 fgg; berja e-návítum, íllyrðum OHm. 113; Nj. 42;berja á e-m dvs. slaa til en, anfalde en, Hárb. 38; Vígagl 234; Fbr. 43; Post. 21313. 2945; áberjast dvs. slaaes, Fbr. 81; berja á hurð dvs. banke på Dør (mnL. tûr bern) Partalop. 246; gékkhann til klaustrahliðs ok barði þar áHeilag. I, 4833; berja at hurðu = berjaá hurð SturL. II, 13319; Æf. 647;berja at dyrum Æf. 6326; bangar okberr (for derved at tilkalde Folk, stær-kere end klappar L. 84) Æf. 42 B86;berja til e-s = berja á e-m DropL.23; berja e-n til e-s dvs. ved Slag drive,tvinge en til noget, f. Ex. til batnaðarOH. 11023; Fm. XI, 265; Heilag. II,15516; til bœkr Bp. I, 41629; fig. verðabarðr af hugsanum sínum Heilag. II,65122; berjast dvs. slaaes med hinanden, Fm. VIII, 204 fg; ogsaa slaaes, medtilføjet Angivelse af Vaabenet som bru-ges, Personen med hvem man slaaes,f. Ex. berjast með asnakjalka Stj. 41435;berjast á (dvs. angribe) guðs lýð Stj. 450; berjast um dvs. slaa om sig, brugeVold eller Haandgribeligheder, Æf. 22172. 179. 8857; berjast við e-n dvs. slaaesmed en som sin Fiende, OH. 3637; ber-jast við veðr dvs. kjæmpe, stride modVeiret, Post. 16018; berjast við e-m dvs.kjæmpe paa ens Side, OHm. 91; fig. þótt hann berðist lengi mót (gjorde Modstand, satte sig derimod, som dender var uvillig), varð hann sigraðr atbœn lýðsins Heilag. II, 22537. 2) slaamed noget, kaste noget, som derved farerud i en vis Retning, m. Dat. berjasaman vápnum (til Vedtagelse af en fældet Dom; jvf lat. frameas concutereTaciti Germania c. 11; mlat. tela unaconcutere Dudo de moribus et actisNormannorum lib. III i DuchesneHistoriæ Normannorum scriptores p.96; collisio armorum Andreæ SunonisLex Scaniæ provincialis udg. af p. L.Thorsen Side 16325) Fm. VII, 204;berja grjóti í andlit e-m Heilag. I,43021; berr sér við bjargit svá at hannflakir í sundr af sárum Mar. 105624; berrnú á jörðina stafinum Heilag. II, 1874;honum (dvs. malmþottinum) barði (upers.)svá við ræfr kirkjunnar at braut þottinnFlat. III, 54524; Bp. I, 80412. 14; berjabeinum yfir borð Fm III, 186; berja(dvs. forkaste, tilsidesætte; jvf berja, f.) guðs boðum Elucid. 1267 (hvor berja (varer til lat. impugnare L. 28); berjae-u niðr dvs. neddysse noget, hvoromman ikke vil der skal høres Tale (mods. ljósta upp): s. kvezt sjá at bjóst tilófriðar með þeim öllum; Þórðr barðiþví niðr SturL. II, 19629. 3) banke, slaa (uden at derved tænkes paa noget, hvor-med der slaaes, eller noget som rammesaf Slag); hjarta hans barði undirsíðunni Str. 63.

Part of speech: v

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛒᚽᚱᛁᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.