Brenna

brenna

brenna, v. (brenn, brann, brunninn) intr. 1) brænde; brandr af brandi brennr unzbrunninn er Hm. 56; öll tók náligasenn bygðin at brenna Fm. VIII,20225; logi, ljós, eldr brennr Hm. 84.99; Alv. 26; kasta e-m í eld, ofnbrennanda Heilag. I, 3069. 22835; sumireldar voru mjök brunnir en sumir sembjartastir Gísl. 41; mikill bruni heil-agrar trúar brann í hans brjósti Flat.III, 2472; jörð brann loga (Dat.) Hamh.21 (jvf Hm. 88); brunnit var reykelsitallt OH. 22929; á Flugumýri brann (dvs.fortæredes af Ilden) fé mikit Sturl. I,16824. 26; brenna upp dvs. aldeles for-tæres af Ilden, Grg. I, 1327; DN. IV,IV, 72813; brenna inni dvs. blive inde-brændt, Sigdrif. 31; Flat. I, 6423 (jvf 29027); Fm. VI, 345; hlutr e-s brennrvið dvs. det gaar ud over en, Skadenbliver hans, OHm. 39; Sturl. II, 7731.20010; Flat. II, 39534; rautt mun fyrirbrenna dvs. det vil lysne, der vil aabne siglyse Udsigter, Vatsd. 42; Fm. VIII, 34;mun nökkut fyrir brenna d. s. Fld.III, 81; or er þar brunnit dvs. der erskeet en stor Skade (jvf brenna e-mdíla b) Am. 51. 2) brænde sig ved atkomme for nær Ilden eller noget, som ervarmt. Eb. 39. 41; ketillinn vellandislagnaði á hana ok brann hon mjökBp. I, 3513; þar er hon hafði ákaflig-ast brunnin verit Bp. I, 35112 jvfhafði brunnit 32314.

Part of speech: v

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛒᚱᚽᚿᚿᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.