Eið

eið

eið, n. Land som man benytter til deroverat fortsætte sin Reise, naar Reisen tilVands i Fartøi eller paa Is afbrydesved en Naturhindring som a) en Isthmus,der adskiller to Fjorde eller Elve, to Fersk-vande, eller Saltsø og Indsø, b) Vand-fald eller Strøm, som gjør at Vandveienlangs et Vasdrag der bliver ufremkom-melig (se Hülphers om Jämtland s. 20111 jvf 22724, og der nævnte Gede-edet s. 226; Bogaedet s. 202 fg;Edforsen s. 2071; Kraaged s. 20633;Utaned s. 2075 fg; Vestanede s. 2123jvf Dn. IV, 201; samt Aas Gjerre-stad Prestegjæld s. 67 fgg); a) Satíri ermikit land -, þar er eið mjótt í milliok Skotlands, svá at þar eru opt dreginskip yfir Fm. VII, 4722; jvf Mork.14612 fgg; nes mikit gékk í sæ út okeið mjótt fyrir ofan nesit Eg. 28 (5620);konungr lét þá draga skipin í á þá, erKinna heitir, ok þaðan rastar langt eiðáðr þeir kómu í Elfi Fm. IX, 40218;med saadan Betydning forekommer eiðofte som Stedsnavn: Eið dvs. Namdals-eidet = Eldueið Fm. IX, 469 &vl 1(forvansket til Elliðueið Flat. I, 22, til Eiskrueið Flat. I, 2219); ef landsdrótt-inn er fyrir útan Agðanes eða fyrir ofanfjall eða fyrir norðan Eið, þá - Frost.12, 811; Eið mellem Breums Vandog Gloppefjord i Nordfjord Kalfsk.15 a3. 8 fg; Eið dvs. Birkedalseidet mellemGaarden Kile i Voldens Sogn paa Sønd-møre og Gaarden Naustdal i Eids Sogn iNordfjord Flat. I, 57314; Eið mellemKopangerbugten og en Arm af Nore-fjord i indre Sogn, hvis Bønder kaldtes Eiðbyggjar (Fm. VIII, 194) jvf Kalfsk.36 b8; Eið i Gravens Sogn Hardanger Kalfsk. 77 a19; Eið i Odde Sogn Hard-anger Kalfsk. 8032; og mange flereSteder, jvf de sammensatte: SatíriseiðFm. VII, 4717; Legreið mellem Aardals-fjord og Aardalsvand i Sogn Kalfsk.41 b28 (jvf Legreið og det paa hinSide Elven liggende Hereid mellem Eid-fjordens Bund i Hardanger og det straxovenfor liggende Vand samt Eiða kirkjusókn Kalfsk. 78 b25; jvf Dn. II, 993.IV, 8512); Þrynginaeið mellem Oster-fjord og Samnanger Kalfsk. 64 a; Sæv-areið mellem Henanger Vand og Fjor-den i Strandvigs Sogn Kalfsk. 29 b5.68 b6; Lagareið i Stokke Sogn mellemAkersvand (lögr?) og Tønsbergfjord EJb.609; og i Sammensætningerne: Eiðs-vágr 1/2 Mil nordenfor Bergen Flat.III, 21830; i Romsdal Dn. III, 399;Eiðsfjörðr i Langø Vesteraalen Fm. VI,274 (3212). b) Eið om den Strækningpaa Østsiden af Glommen, hvor den kor-teste Vei fører overland fra Øieren(Eyjavatn) eller Mørkfossen indtil 2 til3 Mile nedenfor ved Lindhol eller Val-disholm, hvorimod Elven her er aldelesufarbar baade Sommer og Vinter, dadet ene Fossefald der følger paa detandet (se Magazin for Naturviden- skaberne X, 13928 fgg) EJb. 1427. 15915.16625. 1674. 16810. 2561. 2991 fg; Eiðar-eng á Eiði Dn. I, 236 (jvf V, 398);á Eiði við eyna (Valdisholm?) Flat. I,56232; jvf Eiðsberg EJb. 167; Dn. I,193 o. fl. St.; Eiebakke Matr. Nr. 45i Askims Sogn; Eið ved Vormen 1 Milsøndenfor dens Udløb af Mjøsen Fm.IX, 37612. 37814. 3948; Dn. IV, 9518;jvf Eiðs sókn EJb. 47522; EiðsvöllrFm. IX, 37614. 21. 38015. 38113. 40114.4082. 4. 488; Dn. I, 289. III, 92. 445.IV, 191. 37712. 740. V, 483; prestr áEiðsvelli Dn. V, 85. 93; EJb. 45921.47121; Eiðsvalla sókn Dn. IV, 71411;EJb. 27123. 45928; Eið i Tuft Sogn vedHvitingen (Fos i Laagen) EJb. 862;Eið (i Foss sókn á Blökum?) EJb.47915; jvf Fundueið Fm. IX, 402;hvorhos efter Mag. for Naturvid. X,42 ved Svanefossen ligger en Plads,som bærer Navn af Fosseid.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚽᛁᚦ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.