En

en

en, conj. og, = ok (ght. anti, enti, endi,fris. ende, en, ande, and, gsax. endi, en,ags. og eng. and; jvf hvad Soph. Bugge i Tolkning af Runeindskriften paa Røk-stenen s. 104 har bemærket om denmulige Forekomst af Ordet i saadan Betydning paa nævnte Sten); 1) forbinder 2 Led af samme Sætning, der stilles iModsætning til hinanden, især hvor detteModsætningsforhold er fremhævet ved einn - annarr, annarr - annarr, menogsaa hvor dette ikke er Tilfælde; f. Ex.a) váru þeir á stefnu fyrir mér, afeinni halfu herra Páll Eiríksson, enaf annarri Heiðinn af Reykholti Dn.I, 1996. jvf 1749. 2017. 21216. 2187. 2209.2486. 2656. 2757. 2808. 2868. 2938. 30311.3178. 3218. 3536, medens saadan For-bindelse ogsaa jevnligen sker ved okf. Ex. var þar í einni halfu síra Háv-arðr prestr ok af annarri halfu síraNikulás prestr Dn. I, 1406 jvf 1536.2178. 3066; idet, hvad enten en eller okbruges til at forbinde de to Led, dergjerne bruges ok til igjen at forbindede enkelte i hvert Led nævnte Personer; annat nýtungl en annat JanuariustunglRb. 5414 (1329 fg); tvá stakka, annankvennmannstakk en annann kar(l)mann-stakk Dn. VIII, 25515; þik en enganannan hefir guðs engill nafni merkt fyrirmér Æf. 287; b) þykki mér sem þvímuni óhœgt saman at koma, kappi þínuok dirfð (paa den ene Side) en (paaden anden Side) skaplyndi konungsok ríki hans eg. 71 (16918); úlíkirdagar vóru þeir, er þú sigldir meðprýði ok fegrð í Noreg -, en þessirFris. 3018 (Hkr. 6887); jvf eða Mar.98433; þeir fara á einu augabragði tiljarðar af himni en af jörðu til himinsElucid. 15917; búfjárveg skal v. hafamarka í millum, meðan hann rekr, eneigi beita Dn. I, 8123. 2) forbinder 2Led af samme Sætning, hvor der er Taleom to Forhold der begge finde Sted,to Handlinger der begge udføres, udenat disse staa eller stilles i nogen Mod-sætning til hinanden; Sighvatr reið íStafaholt en bað þá Sturlu ok Þorvaldríða degi síðarr SturL. I, 26328; sá, ererfingi er til konungsríkis en eptir-gjörðarmaðr, ef þess þarf við Pr.37318; gef bónda fyrir mat hans 100skillinga en annat slíkt fyrir hest hansKlm. 43830; þat berr þar til, er þér-, en þat annat - at - Flat. I, 4604;og foran det første af disse to Led kanda forekomme et bæði ligesom i det Til-fælde at de forbindes ved ok: var þatRomanis bæði ramt í munni en súrt íaugum Æf. 83126; jvf mnL. beide -ende - J. Verdam i Taalkundige Bij-dragen I, 123 fg. 3) forbinder flere af-hængige Sætninger, der høre ind undersamme Hovedsætning, hvad enten dermellem dem er et Modsætningsforholdeller ikke: Þ. ok Sn. bundu vináttu sínameð því móti, at Gizurr som Þorvaldsskyldi fá Ingibjargar dóttur Snorra, enÞ. skyldi eiga hlut við Halveigu Orms-dóttur, at hón -, en brullaup skyldivera í Reykjaholti um haustit SturL.I, 265 fgg; þær urðu málalyktir - ats. skyldi skipa einn en Þorvaldr veraalsykn SturL. I, 26336; leitaði eptirhvernog þess mætti verða, at Snorrihefði virðing af málum þessum, enÞorvaldr yrði alsykn saka afarkosta-laust, en Sturla hefði slíka sœmd af,sem hann beiddi SturL. I, 26326 fgg. 4) forbinder en følgende Sætning meden foregaaende i en fremadskridendeFremstilling eller Fortælling: a) komaþeir (nL. Englene) til fulltings þá erþörf verðr -, en eigi er dvöl í kvómuþeirra Elucid. 15916; b) E. mælti, athann (nL. sauðamaðrinn) skyldi víssverða þess, er þeir fœri heim aptr,en er á líðr daginn, kom sauðamaðrok sagði Einari, at - Ljósv. s. 26321;þessu játa þeir brœðr, en Ólafr ferrnú heim, Laxd. 26 (6811); synir hansláta verpa haug virðuligan eptir hann- -, en er því var lokit, þá - Laxd.26 (682); báru þeir hér um bókarvitni- at -; en fyrir sakir fyrr sagðraafbrota þá -; en lagasektir allar -þá gaf hann upp -; en til uruggsvitnisburðar þá setto vér fyrir þettabréf vár insigli Dn. I, 81; þar fellrÞórolfr refr -; en síðan fóro sakirnartil alþingis ok börðosk þeir þar þáenn IsL. 5; paa denne Maade forekommerisær i de ældste Skrifter en ofte saa-ledes, at en lang Række af Sætningerfølge efter hinanden, forbundne indbyrdesmed hinanden ved denne Partikel f. Ex.Bp. I, 345 fgg. 34611 fgg; Heilag. I,500 &fg. . I, 193-210; Hb. 19 fgg. 5) tjener til Overgangspartikel hvor Talen afbry-des derved, at man gaar over fra Oratio directa til Oratio indirecta, forlader et Æmne og begynder paa et nyt, ven-der sig fra en Person til en anden, jvfeða 7, enda 4; ligesom mnL. ende seJ. Verdam i Taalkundige BijdragenI, 126 fgg; vel styrkir þú mik nú, mínnmeistari! en hefir þú nökkura konuheyrt, er - Æf. 9981. 6) forbindermed hinanden 2 Sætninger, der staa tilhinanden i et vist logisk Forhold, hvisBeskaffenhed ikke angives ved den for-bindende Partikel, men fremgaar afSammenhængen; saaledes a) foran enEftersætning (ligesom ok OT. 27. 329;Flat. I, 8016; Stj. 1433; Didr. 19128.2159. 2189. 26416; BarL. 19633; ByL.9, 147; Dn. II, 918; OHm. 1118; Heilag.I, 3355; Post. 22010. 23127. 29627. 52732;Grg. I, 188; Æf. 2911. 3325): nú er (dvs.da) Hermogenes batt þik, Filetus! en(dvs. saa) þú leys hann Post. 52512; efþú ert úverðugr - at vera heyrðr fyrirþínar syndir ok hefir fyrirlátit mik,en aldri því heldr fyrirlæt ek þik (dvs.saa forlader jeg dig dog ikke mere forden Sags Skyld), því at ek hefi þiksvá dýrt keypt - Æf. 4143; jvf densamme Brug af mht. unde efter Mhd. Wb.III, 183 b4; b) foran betingende Sæt-ning, med det følgende Verbum dels iIndikativ, dels i Konjunktiv, = ef (lige-som ok Didr. 10226. 10414; Heilag. I,6327): svá sé mér guð hollr sem eksatt segir, gramr en ek lýgr LandsL.2, 1210; fyrir framstafn 4 ertogar silfrs,en í andföngum brotnar fyrir ofan sjóByL. 9, 184; hafa þeir nökkra vánhjalpar -, en þeir iðrast synda á sjalfridauðastundu Elucid. 15723; skal J.eiga kost at lúka meiri verðaura áhverju ári, en hann hefir til Dn. I,27126; en þat er eigi vitat, at þeirsé fjandr guðs, þá er goðum mönnum- Elucid. 13230; ef hann bergir afhinu þriðja (tré), þá mœðist hann eigi,en hann bergir af lífstré, þá eldisthann eigi Elucid. 1099 jvf 14117.1471;en sonr kallast orð ok spekt, hví heitirsonr heldr en dóttir Elucid. 10022;en sótt eða dauði er synda hefnd,fyrir hví þola kvikvendi þat, þau ereigi kunna misgera Elucid. 1438; ensvá prófast at -, þá sagði ek - Ólafliðuligan ok ákærolausan fyrir þeimDn. I, 2129; en hón lifir mínu lífilengr ok -, þá skal hón - Dn. I,2318; en ey er lýst ok verða þau atskiljast, þá skulu þau - Stat. 29624;sælar væri sálurnar, en þær vissi fyrirhvat - Alex. 1144; fyrir þann miklasigr, er hann mætti fá, en þeir vildifylgja honum Alex. 11811 jvf 1203;áðrnefndr H. stefndi Sighvat, en honumbæri nökkurar lögvarnir fyrir fyrr-nefndri jörðu at halda Dn. II, 22521;þykkist hann þá léttligast mega komaat várum sœmdum, en allir trúi þvítil fulls, at - Thom. 18012; bað þeim(for bað þá eller bauð þeim) út ganga,en þeir væri heldr góðra manna synir enpútusynir Dn. I, 12919; frýði Amundiút, en han væri heldr konuson enmerarenne Dn. I, 34913; en þeir værisvá skapaðir, at þeir mætti eigi mis-gera, þá hefði þeir engan verðleik viðguð Elucid. 10516 jvf 1157 fgg. 1163. 5. 17;ef hann kœmi fyrir flóðit -, þá mundumenn mæla at -, en hann kœmi eptirflóðit, þá mundu menn segja at -Elucid. 11713; ligesaa gd. Kalkar I,468 b15 fgg; c) foran en relativ Sæt- ning, hvor derved udtrykkes det sammesom ved er, i hvilke Tilfælde det ikke(skjønt det stundom som i Hom. og i deunder 6 e anførte Exempler kan synessaa) er, saaledes som Rydqv. V, 17031antager, fremkommer ved en Lydvexlingaf r og n, hvad tydelig nok kan seesderaf, at Anvendelsen af de tilsvarendeBindepartikler i relativ Betydning erpaavist ogsaa for mht. unde i Mhd. Wb.III, 185 a21 fgg. 185 b33 fgg, for mnL. ende af J. Verdam i TaalkundigeBijdragen I, 129 fgg, for ags. and af Kern sammesteds I, 207 og tillige fore-kommer i mnt. f. Ex. de koningk hefftetlike zunderghe plicht bynnen Slesz-wiigk unde (dvs. som) is geheten erf-kiøp Das neuere Stadtrecht Schleswigs § 37 i Thorsens Udgave s. 364) ) visendei Betydningen som tilbage paa et demon-strativt Pronomen eller Substantiv i denforegaaende Sætning (jvf gsv. sama daghæn baptista haldar sin dagh Rydqv. V,17032): ef sá búi berr kvið, en annandag viko kemr til várþings Grg. I, 1228;sá er nefndr Hermóðr - en til þeirrarfarar varð SE. I, 17425 (hvor Udgavenvel har er, men Cod. reg. efter WimmersLæsebog2 XIX26, 3die Udg. XXI26 har en); stóð af þeim sá ótti, en svá sigraðidrenginn Alex. 1072; ágjarn maðr syrgirmeirr sínn skaða, en hann fagni áðraf því, en hann hefir fengit Alex.14511; tók ek víglýsingarvitni þeirra,en svá heita - Dn. XI, 5124 jvf II,2808; þau helgo orð, en í bókinniváro Dn. II, 99 (874); tók ek tveggjamanna vitni, en svá hétu Dn. VIII,1563; hann vildi taka mína dótturnauðga, en allra meyja er fegrst Didr.24927; vóru þeir í hjá á Boðunghum,en liggr á Raumaríki Dn. II, 22510;váru þeir i sjaund Narfa, en keypt hafðieignina Dn. III, 1118 jvf18. ) visende i Betydningen da tilbage paa en Tids-angivelse i den foregaaende Sætning (jvfMhd. Wb. III, 185 a40 fgg): á því ári,en liðnir váru frá burð várs herra -Dn. I, 815; fyrr sögð markdeili höfðuæfinliga verit meðal Eikilands ok Gulla-staða til þess, en v. gékk á Dn. I,8114; Glœðir hafði þrjú sár þá, enhann var prófaðr Dn. XI, 5117; ogsaauden udtrykkelig Tidsangivelse i denforegaaende Sætning, saa at hele Tids-angivelsen indeholdes i en, hvis Betyd-ning derved bliver = þá en: allvesællertu, er þú sitr hjá, en nú er veginnE. húsbóndi þínn Nj. 63 (9720) &vl;mér várum í hjá -, en þeir tókuhöndum Dn. I, 2717. II, 22519; þeirváru í hjá, en upp var lesit Dn. I,93; er nú sjau ár síðan, en þessi kistakom í Ívars skip Dn. III, 49714; jvfsíðan er under er 4; hvortil endnu kanføies følgende Exempler, uagtet derivistnok en ogsaa kan oversættes ved og: svá sem nú fœðast aðrir í stað,en aðrir deyja Elucid. 10917; A. komtil Elptælæidis, en Ólavar var þer firirok spurdi Dn. I, 34911; ) visende iBetydningen at tilbage paa et svá iden foregaaende Sætning (jvf Mhd Wb.II, 185 b20 fgg) paa samme Maade som ok Post. 63818: hann á einn svá góðanhest, en hann leypr skjótara um fjöll-, en hinir skjótastu vápnhestar - ásléttum velli EL. 922; skildi ok AndrésÞórði ákeypi á jörð þeirri, sem hannátti í Hildistöðum, 20 aurum hvárteyrisból svá framt at en honum vyrðifalt Dn. XI, 2521 (hvor det med enenstydige at er overstrøget); svá mikitmannfall, en eigi fær talt Mork. 8013.d) foran en objektiv Spørgesætning (jvfer 6) efter et spørgende Pronomen ellerAdverbium, men ogsaa istedetfor et saa-dant med efterfølgende er: ) at þérskoðir, prófir ok metir, hvat en áfátter um kirkju yðra hér Dn. X, 425;hvárt en (= hvárt sem heldr) er syknteða heilagt Borg. I, 1432; ) vóru þeirok spurðir, en (= hvárt en, hvárt 1,ef 2) þeir höfðu nökkurs konar privi-legium Dn. II, 23517; spurði hann at,en hann vildi fara stefnuna Dn. X,8924. e) efter et spørgende Pronomeneller Adverbium forbindende en betin-gende Sætning paa samme Maade som er (ifølge er 7): hvárt en (dvs. hvad entensaa) er ungr eða gamall, er syknt eðaheilagt Borg. I, 1428. 32. - Med hvadovenfor under Nr. 5 fg er oplyst om for-skjellige Anvendelser af den copulative Par-tikel en, og med de Exempler, som under enda opføres paa en lignende Anven-delse af denne Partikel, kan sammenholdes L. Toblers Bemerkungen über den rela-tiven Gebrauch des deutschen und i Pfeiffers Germania XIII, 91-104.

Part of speech: conj

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚽᚿ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.