Góði

góði

góði, m. (eller guði Grg. I, 4826. 7219;Fm. X, 2984; jvf got. guðja dvs. Prest,gr. ; Derivat af goð) eg. hedenskPrest, især dog brugt som den alminde-lige Benævnelse paa Islands Høvdinger,der havde hof eller Tempel paa den afdem beboede Jord og saaledes som hof-goði i sin Person forenede den presteligeVærdighed med den verdslige Myndighed,om han end tildels kan have ladet deprestelige Forretninger udføre ved enanden; þá var landinu skipt í fjórð-unga ok skyldu vera 3 þing í fjórð-ungi hverjum, en 3 höfuðhof í þingsóknhverri, þar vóru menn vandaðir til atvarðveita hofin at hyggendi ok rétt-læti; þeir skylda dómnefnur eiga áþingum ok stýra sakferli, því vóruþeir goðar kallaðir; hverr skyldi okgjalda toll til hofs svá sem nú erkirkjutíund; Böðvarr hinn hvíti af Vossí Noregi bygði fyrst at Hofi ok reistiþar hof ok gerðist hofgoði Flat. I,249; hann varðveitti þá hof, var hannþá kallaðr Snorri goði Eb. 15 (1719;jvf Flat. I, 44320); þá er Hrafnkellhafði land numit at Aðalbóli, þa efldihann flót mikit, Hr. lét göra hofmikit; Hr. elskaði ekki annat goð meirren Frey, ok honum gaf hann alla sínabezta gripi halfa við sik; Hr. bygðiallan dalinn ok gaf mönnum lönd,en vildi þó vara yfirmaðr þeirra októk goðorð yfir þeim; við þetta varlengt nafn hans ok kallaðr FreysgoðiHrafnk. 48 fgg; jvf freysgoði s. 487 b;Runolfr goði Bp. I, 1924 fg. 2021. 2511 ;Arngrimr g. Hænsn. 2; Þoroddr g.Bp. I, 2211; Þorgeirr g. Landn. s. 452 a13 ; Þormoðr g. Landn. s. 45634 ;Halldórr Garpdalsg. Landn. Register;Hallsteinn Þorskafjarðarg. Landn. Reg.;Hróarr Tungug. Landn. Reg.; SnorriHlíðmannag. Landn. 3, 14 (213); Þor-geirr Ljósvetningagoði Flat. I, 44326;jvf Ísl 7; Landn. Reg.; Þorgrímr Korns-árg. Landn. Reg.; Þorkell krafla Vats-dœlag. Landn. Reg.; Þormoðr Skeiðag.Landn. Reg. Navnet bevaredes ogsaaefter Kristendommens Indførelse paaIsland, idet de Høvdinger, som tidligerebare det, ikke alene beholdt sin verds-lige Myndighed, men vistnok ogsaa vedsin Bolig opførte en Kirke, til hvil-ken Høvdingen nu stod i et lignendeForhold som det, hvori han tidligerehavde staaet til sit hof, idet han besør-gede dens Veligeholdelse og Betjeningmod at oppebære dens Indtægter, medHensyn til hvilket kan mærkes: sá maðrer kirkju varðveitir Grg. I, 1512. 23.1827; búandi sá er á kirkjubœ býrGrg. I, 168; sá er á kirkjulandi, ágraptarkirkjubœ býr Grg. I, 1617. 21.;ef yngri menn eigu kirkjubólstað en 16vetra gamlir o. s. v. Grg. I, 1715; þat ermanni rétt at láta læra prestling tilkirkju sínnar Grg. I, 1719; idet dog Nav-net goði nu kom til udelukkende at betegneHøvdingens verdslige Stilling. Naarpaa det anførte Sted, Flat. I, 249, den tollr som hver Mand skulde gjalda tilhofs saaledes sammenstilles med kirkju-tíund, som om den Told ved TiendensIndførelse var bortfalden, maa man dogvel i den sauðatollr, som ifølge Sturl. II,6627 jvf 9 betaltes til Goden, se en Lev-ning af Hedenskabets hoftollr. Om detislandske Godedømme og de islandskeGoder se Grág. II, 617 fg, de der an-førte Steder af Graagaasen, K. Maurerdie Entstehung des isländischen Staatesund seiner Verfassung (Beiträge zurGesch. des germ. Nordens 1stes Heft) s.82-106 og hans "Zur Urgeschichte derGodenwürde" i Zeitschr. für deutschePhilologie IV, 125-130. Goder omtalesikke som forekommende i Norge, men enlignende Stilling som Goderne paa Is-land synes Herserne at have indtaget iNorge, navnlig Guðbrandr í Dölum, ognaar en Gaard i Norge bar Navnet Goðaruð EJb. 1439; kan dette lede tilFormodning om, at man ogsaa der harhavt Goder; jvf Gaaveru som Navnpaa en Gaard i Vatsaas Sogn af Jarls-berg Fogderi.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚵᚮᚦᛁ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.