Heita

heita

heita, v. (tt) 1) varme, opvarme, gjøre hed (jvf heitr) eller varm; heitir kon-ungr broddspjót í eldi ok skaut tilhans Halfss. 75 (c. 4); hann lét takasiment ok heita í katli Fm. VI, 1539;heita steina dvs. opvarme Stene, særligenfor derpaa at kaste dem glohede i et Kar,som indeholder Vand eller anden Vædske,for derved at faa denne ophedet (i Lig-hed med den Anvendelse af saadanneStene til Ophedning af Tjære, som endnu er i Brug) jvf "här (dvs. i Fårösund)trakteredes med Lura, hvilken Drick varhelt oklar til färgen likt hvitt Vax kokadt med glödande gråstener" i Linnés Öland-ske och Gottlandske resa s. 210; "so kokte ho Velling paa dei Maata, at ho heta einStein, slepte nie Vatne i Spanne o rørde paa me Mjøl" i Segner fraa BygdomI, LIII1, og hvad der fortælles om desaakaldte Bryggestene eller Koksteine se Aasen 86 a16. 375 b11; E. Sundt i Folke-vennen 14de Aargang (1865) s. 322-326; Aarsberetning fra Foreningen tilnorske Fortidsmindesmerkers Beva- ring 1866 s. 59 fg): var þá kominnfram matr, mjólk var heit(t) ok váruá steinar (dvs. de Stene, hvormed den varopvarmet, laa i Melken); þá mælti Guð-mundr: ekki er heitt; Þorlaug mælti:"kynliga er þá", ok heitti steinana o. s. v.Ljósv. 2187 fgg jvf Eb. 54 (11032 fg). 2) brygge (nemlig oprindeligen ved An-vendelse af Stene til dermed at opvarme munngátsefni jvf gsv. hetæ fyræ ortugmalt ok blanda fiuræ askæ hunangsSmåL. lag. Kristnu b. 12: pr.); lítlufyrir jól fór jarl með sveit mikla íPapey hina lítlu eftir möltum, er heitaskyldi til jóla Flat. II, 41732; síðanbjuggust þeir við veizlu, eru öxn felldok mungát heitt, mjöðr blandinn okmönnum boðit Finb. 5317; bjó tilveizlunnar ok lét þá öl heita Eg. 31(631); var mungat heitt a móti Polibiskopi þetta sumar sem viþa annarsstaþar ok qveyqvor voro lagþar undirmungats efni (hvorfor L. Larssons Ud-gave har: var mungát gert a mótiPóli - - staþar, en er qveyqvoro. s. v.) Bp. I, 3395; þar var veizlavirþilig ger a mót Poli biscopi, en erþar var mungát heit ok under lagt,þa kom ekki gerþ í mungát Bp. I,34016 (1024); þat eigo menn at vinnameðaldaga á jólum, at láta fé af þat,er um jól þarf at hafa, ok heita mun-gát Grág. 379 (Grg. I, 2827); hafðiheita látit fararmungát sítt Eg. 22(3927); ogsaa uden Objekt i Betydningaf at brygge Øl, = brugga: fig. vildimvér þó ok viljum gerna þar verit hafaok vera, sem yðr vel likaði (og saaledesogsaa have kommet til Tunsberg, omikke Modvind havde hindret os), en sohafði hin heilaga Sunnifa heitt okbakat aat sinni, at vel matti (h)líta aat,þó at löng vyrði umlandsferðin DN. VIII, 1238.

Part of speech: v

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚽᛁᛏᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.