Höldr

höldr (hǫldr)

höldr, m. (se NFkv. 144 b30 fgg; K. Gis-lason i AnO. 1866 s. 264 fg; men og-saa skrevet hauldr; efter Soph. BuggeNFkv. 144 b skulde höldr være frem-kommet af haluðr = ags. hæled, menser man hen til haulda menn (for hauld-menn, haulda) Eids. 1, 502 og haulds-manns (for hauldmanns) Frost. 4. 604;Borg. 1, 9 &vl 9; LandsL. 8, 215, fristesman til at anse höldr for oprindeligenat have været et Adjektiv) Mand somtilhørte en Stand, indtog en Stilling iFolket, som var ringere end dens, dervar konungi handgenginn, var Kongens lendr maðr, eller var hersborinn, menanseligere end en almindelig Bondes, =óðalborinn maðr (GuL. 1852 jvf 2002,hvor hauldmaðr indtager Pladsen mellem bóandi og lendr maðr paa samme Maadesom óðalborinn maðr GuL. 1852); gerðisthann ekki handgenginn konungi, þvívar hann kallaðr Björn hauldr Eg. 41 (f.Jónssons Udg. 1886 s. 1285); (jvf Danusprædives Thurebrandus cognomentohold, som var i Knud den stores Tjeneste Monumenta hist. Britanniæ I, 687 b16 iAnm. d); þar næst (dvs. næst hersum) eruþeir menn, er höldar heita, þat eru bú-endr þeir, er gildir eru af ættum ok rétt-um fullum SE. I, 45612; sá er hauldr,er hann hefir óðöl at erfðum tekit bæðieptir föður ok móður þau, er hans for-ellrar hafa átt áðr firir þeim LandsL.7, 642; Sveinkæ var fuller eighu man okhawlder at norderluthanum ok kverne-fossinum þeim nædre (Bondin í Son-dinar sókn, Vestfold) Dn. VIII, 28658(Aar 1431); á þíngi skulu þeir nefnahaulda 12 eða bœndr hina beztu, efeigi eru hauldar til Frost. 14, 76 jvf4, 83; nemna skal haulda 6 til séttar-eiðs eða bœndr hina beztu, ef eigieru hauldar til Frost. 15, 118; höldsréttr dvs. den Fyldestgjørelse, som tilkom-mer höldr for tilføiet Retskrænkelse: lends manns sun skal taka haulds réttGuL. 2004; haulds réttr á bryta sínumFrost. 11, 21 Overskrift, jvf GuL. 1988;Íslendingar eigu haulds rétt meðanþeir eru í kaupförum; - - allir aðrirútlenzkir menn, er hingat koma tillands, þá eigu bóanda rétt, nemaþeim beri vitni til annars GuL. 20011. 14;jvf Íslendingar eigo at hafa h/ao/ldsrétt í Noregi NL. I, 43715 = DI. I,659; om hölds réttr se ogsaa GuL. 200under hölds maðr; þá leiddist Hallaðitignin ok veltist or jarldóminum októk upp haulds rétt ok fór aftr (fraOrknøerne) til Noregs Flat. I, 22224;hauldr skal taka at fullrétti sínu merkr3, nú skal þriðjungi vaxa upp fráhauldi réttr hvers manns ok svá þverraannan veg frá hauldi ok þriðjungi; -- ef hann mælir (nL. fullréttisorð)við hauldmann, gjaldi 3 merkr, ar-bornum manni 2 merkr, reksþegni 12aura, leysingjasyni mörk Frost. 10,34 fg jvf 419. 463. 4, 498. 531; at land-námi skal hauldr taka 6 aura - enbiskup 2 merkr ok jarl 3 merkr - -en arborinn maðr 4 aura, reksþegn 3aura, leysingjasunr 2 aura, leysingi 4ertogar Frost. 13, 15; hvor arborinnmaðr synes svare til bóandi GuL. 200,(se under höldmaðr ); skutilsveinar kon-ungs skulu taka slíkan rétt sem hauldrat öllu minna ok meira; en ef aðrirsveinar, ef (dvs. er) bœta konungi (dvs.opvarte Kongen som Skjænkere ved Bor-det, jvf Didr. 1249 under bœta i 1steBind s. 230 a50), þá skulu þeir takahaulds rétt, ef þeir hafa öldúk á halsi,ok svá skal sá taka haulds rétt, erstýrir kaupskipi hans meðal landa Frost.4, 60; hauldr skal taka 3 aura taldaá bryta sínum Frost. 11, 21; gjaldahauld 18 mörkum lögeyris, nú skoloþeðan gjöld vaxa ok þverra sem réttiraðrir GuL. 1801 fg jvf haulds gjöldGuL. 2431; haulds kona Frost. 11, 22.Medens der Frost. 4, 83. 14, 76. 15, 118udtrykkeligen skjelnes mellem bóndi og höldr som Personer af forskjellig Stand,og GuL. 20011. 14 mellem hölds réttr og bóanda réttr, ligesom haulds manns konaLandsL. 8, 215 stilles midt imellem bóndakona og barúns kona, findes der dog ogsaaSteder, hvor bóndi og höldr synes brugtesom Ord af samme Betydning, f. E. efþeir (nL. lendir menn) eigu ekki lut íkirkjugarði, þá skulu þeir liggja íbónda lego, þá skal grafa haulda okhaulda börn, því næst skal grafafrjálsgjafa ok þeirra börn, næst kirkju-garði skal grafa man manna; - -grefr frjálsgjafa í leysingja lego, bœti12 aurum, grefr leysingja í hauldslego, bœti mörkum 3 firir Borg. 1,95 fgg , hvor bónda lego er = hauldslego, jvf Borg. 2, 186. 10. 3, 136. 11 (Eids.1, 502. 2, 391); alnar 12 í legkaup len-dom manni, kono hans ok barna allumþeim, er í landvónom ero, 6 alnar firirhauldborinn mann, 4 alnar firir leys-ingjason o. s. v. Borg. 1, 128, jvf Borg.2. 204; Eids. 1, 483. 2. 373; hvormeddet ogsaa synes stemme overens, naarman læser: þegnar ok höldar, svá erubúendr kallaðir SE. I, 53016, hvormedatter kan sammenholdes Bonden HøgnesOrd til Kong Harald Haardraade, dadenne vilde give ham lends manns réttFm. VI, 278 fg. aar hauldr forekommer Ríg. 21 (24), er det ikke godt at vide,om derved betegnes Personer af en visStand eller Stilling, eller ikke. Ofterefindes Ordet höldr brugt saaledes, atdet maa opfattes som enstydigt med karl og maðr; Finnr var búinn fátœk-liga, bað hann sér inngönguleyfis attala við konung - -; tók hann þá(da Adgang blev ham nægtet, fordi hanvar saa herfiligr og heimsligr) sínnihendi hvárn dyrvörðinn ok slöngdi frádyrunum, og da deraf opstod Klammeri,svarede man paa Kongens Spørgsmaalom Aarsagen dertil, at sá hinn heimskihauldr vildi hann finna Flat. I, 39119;hverir ero h/av/ldar i Hatafirði Hjörv.12; hirð-a þú h/av/ldum heiptir gjalda,því at vér höfum valdit fyrri Guðr. 2,28; þat, er hlæjandi h/av/lða beiddi Brot.15; hlátr við hlátri skyldi h/av/ldar taka,en lausung við lygi Hm. 41 (42); heim-ska or horskum görir h/av/lda sona sáinn máttki munr Hm. 93 (94): heiptat meiri verðr h/av/lda sonum, at þannhjalm hafi Fafn. 19. - Identisk med höldr er vistnok ags. hold, som optagetaf de nordiske Sprog paa en Tid, daFolk fra de nordiske Lande gjorde Erob-ringstog til England og havde tagetDele deraf i sin Besiddelse. Foruden atman finder omtalt en Danus prædivesÞuribrandus cognomento hold, fore-kommer dette Ord oftere i ChroniconSaxonicum, f. Ex. Aar 905: Ysopa holdand Oscytel hold; Aar 911: Oðulfhold and Benesing hold, Guðferð holdand Agmund hold; Aar 918: Durcyteleorl and ða holdas ealle; jvf holdesand cyninges heah gerefan wergild 4þusend þrymsa Schmid Gesetze derAngelsachsen s. 396; ogsaa som Over-sættelse af Vulg. tribunus Marc. 6, 21i (the Lindisfarne text) The gospelaccording to Saint Marc in anglosaxonand northumbrian versions ed. byWalter W. Skeat (Cambridge 1871) s.45 (jvf XI, 5 &fg. . XVII35 fgg).

Part of speech: m

Orthography: Johan Fritzner's dictionary used the letter ö to represent the original Old Norwegian (or Old Norse) vowel ǫ. Therefore, höldr may be more accurately written as hǫldr.

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚯᛚᚦᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.