Hryggr

hryggr

hryggr, m. (Gen. hryggjar) 1) Rygrad (forskjellig fra bak); kom at honumbjörn or skógi ok drap í sundr hryggí baki honum Mar. 1442; féll or ræfriofan tré mikit ok þungt ok kom á bakhenni, ok lamþesk firer bæði hryggrinnok önnur beinin þar, er á kom Bp. I,3544 (3018); hittir maðr hval einfyndan,þá skal hann - fyrir váttum skera eðaláta liggja eptir rygg samfastan okhöfuð ok sporð, ok skal þat honumvitni bera (at Hvalen var einfyndr)Landsl. 7, 646; Þ. hratt Knúti at baki,en Játvarðr hjó í sundr söðul ok hryggí hestinum Flat. II, 2316; hann (nl.hestrinn) var öðrum megin hryggjarsvartr en öðrum megin apalgrár Klm.42623. 2) Landryg, Fjeldryg (jvf ags.hrycg, hrycgweg. eng. ridge, mht. rücke,Mhd. Wb. II, 1. 784 b14 fgg; kv. maan-selkä); á hryggnum milli Haukadalsok Meðaldals Gísl. 348; som anden Delaf sammensatte Ord, hvis første Del be-tegner et Dyr, forekommer hryggr meddenne Betydning i mange nu brugeligeStedsnavne foruden geitarhryggr, sompaa sit Sted er omhandlet, f. Ex. Galte-ryggen om et Fjeld mellem Rakkestadsog Øyemarks Sogne i SmaalenenesAmt, om en liden Forhøining i Terrænet,hvorover Bygdeveien fører mellem Tjød- ling Kirke og Gaarden Lauve (TjødlingJernbanestation), om en lignende mellemSandeherreds Prestegaard og dens Nabo-gaarde Sverdstad og Hasle se s. Sø-rensen Lidt om Sandeherred s. 50;hvormed kan sammenholdes the hogsback i Fortalen til Oxf. s. LXXIV;fremdeles: Kobberyggen i Tromsø Amtindenfor Malangen se Th. Bang Land-maalerliv i Finmarken s. 276. 3028;ligesom man paa Island har Uxa-hryggr se Kaalund I, 1531. 31224 ogÖlduhryggr (dvs. Jölduhryggr efter Kaa-lund 1, 25916; medens Navnets Betyd-ning opfattes anderledes i OlafsensReise s. 361) Grett. 1341; Kaalund 1,411; hvortil kommer i Tydskland Hunds-rück eller Hundsrücken, se Zeitschriftf. deutsche Kulturgeschichte n. f. III(1874), 748; Zeitschr. f. vergl. Sprach- forschung XV, 273; jvf ght. Hundes- hrucke Graff IV, 1149. 3) Bagsidenaf et Brev, Dokument; las ek s. -þetta míns herra biskupsens bréf íSauða kirkju á Jónsvokudag ok tilsannynda, at ek svá gerði, skrifaði ekþetta á hrygg bréfsins Dn. I, 59326; jvf V, 83927. 4) Foldkanten af et efterLængden brækket og sammenlagt StykkeTøi (jvf Mhd. Wb. II, 1, 784 b33 fgg; og skotsk rig 3 dvs. the fold of a web,or that part which is folded or doub-led as distinguished from the selv-edge efter Jamieson Scottish dictio-nary Supplement); hvárt hann vil mælaat rygg eða at jaðri eða þar á miðli Grág. 2893; vaðmál skolo eigi verajaðarflá svá at meira muni en öln ítvítogo vaðmáli; at rygg skal mæla,ef meiri munr er en svá Grág. 2898. 5) hver af de skarpe Kanter paa etSøm eller en Spiger; slær hann einnnagla meðr þrim ryggjom (við þrjúhöfuð s. 7237. 7327) Didr. 733 : jvf densvenske Bearbeidelse s. 4512.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚱᛦᚵᚵᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.