Kalls

kalls

kalls, n. 1) Anmodning hvormed man be-sværer eller fortrædiger nogen. Fm.VI, 37119; Dn. VIII, 1197. 12320; útanallt kalls vil ek, at þér vitit, at sakirskemtanar man ek fara sjalfr í morginok þeir menn með mér, sem þat þykkirbetra en at vera heima Klm. 5220. 2) Paastand, Udtalelese, Handling hvor-ved man ypper Trætte, giver sig i Kiveller Tvist med en; frjálsa oss or kallsiok klandum þeirra -, er kallsa ossok ká ok viðr leita alla vega oss niðrat draga til afarkosta ok þyngsla Barl.6019; léttliga at hann talaði þetta meðleik ok kallsi Stj. 2821; gera e-mkalls dvs. henvende sig til en med Ord,hvorved man vil drive Spøg, Spot eller Løier med ham, Flat. I, 40727, = gerae-m háðung Flat. III, 23930; höfðumjök í kallsi ok dáruskap viðr hannBp. I, 79327.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚴᛆᛚᛚᛋ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.