Minni

minni

minni, n. 1) Hukommelse, Evne til at min- des (minnast se under minna 1); hann(nL. guð) gaf þér vit, ætlan ok minniHeilaG. I, 46022; vér segjum þrideildaspeki í einum manni, þat er mannvit,minni ok skilning o. s. v. HeilaG. I,2828; þarf minni at muna orða atkvæðiSE. II, 463; hann heldr sínni (dvs. sínu)minni öllu til sínnar dauðastundar Mar.11507; hann misti minnis (&vl vits) síns,ok þótti nær sem vitstolinn (&vl ham-stoli) Fm. VI, 19819 (Flat. III, 3236);þá tók G. minnit, ok þótti kynligt, atþat hefði frá honum horfit Vatsd. 44(7431); sumir hafa eigi minni þá, er frálíðr, hvernig þeim var sagt, ok géngustþeim mjök (nL. sögur L. 33) í minnioptliga, ok verða frásagnir ómerkiligarOH. 235; reka minni til e-s dvs. fæste sin Erindring ved noget: kom þú hér svónæst, at ek mátti minni til reka Flat.I, 26227; þat þikkir mér vænna, ef þessifundr verðr, at Danir skyli minni tilreka Mork. 5427 (Flat. III, 33817; Fm. VI,25615); jvf SturL. II, 11528. 2008; komaminni á e-t d. s.: ek hafða mjök mörg(nL. ljóð) heyrt þau, er ek vil at vísufram telja ok öngu gleyma af því, ermá minni mínu á koma Str. 222; festa,fœra, leggja í minni, til minnis dvs. læggepaa Minde: optarr verðr þat en eittsinn, at ek legg ekki í minni, hvat ektala við drykkinn MaG. 106; mörg hefiek jól svá drukkit -, at ek hefi eigií minni lagt Flat. II, 35326; þegarlýðrinn var sjalfráða, þá festist þeimþat helzt í minni um átrúnað, er þeirhöfðu numit í barnœsku OH. 4628; ertil minnis leiðanda, með hverri tign -Post. 50430; halda e-t í minni dvs. fast- holde, beholde i Hukommelsen: hann héltnær allar ritningar í minni útan bókarHeilaG. II, 4144; þat er í mínu minnidvs. det mindes jeg, det har jeg ikke glemt,SE. II, 5024; alla æfi, svá at þat er ormanna minni dvs. altid saa langt tilbage,at Folk, som nu leve, ikke har nogen Erindring derom, Dn. III, 346; þeir,er váru fyrir várt minni dvs. som levedepaa den Tid, som ligger forud for vor Erindring, ÍsL. c. 10. 2) Minde, hvad man mindes; slík minni (= þvílíkarmenjar Flat. III, 3444) hafa ÍslendingarHaralds konungs ok mörg önnur í stór-gjöfum, er hann veitti þeim mönnum,er hans fund sóttu Fm. VI, 266 (Fris.21525; Fsk. 18817); Játvarðr - hjó þáhögg þat, er menn hafa síðan at minn-um haft Flat. II, 2315; settir eptir (nL.dauða) bautasteinar til minnis OH. 223. 3) fyldt Bæger (jvf full) som naar mandrak nogen til (á e-n, til e-s), og velogsaa ellers naar man ved en høitideligLeilighed drak deraf, tømtes med Guds,Helgenes eller anden afdøds Hukommelse,hvis Navn man nævnte, idet man mæltifyrir minni (se Flat. II, 45223; SturL.I, 1718; Flóam. 24 (1477 fg; jvf t. minnetrinken DWb. VI, 224054 fgg); hann veittiþeim annan hvern dag slátr ok öl, okskyldi bera minni um eld OHm. 236;Haraldr konungr ok aðrir konungarfyrir honum vóru vanir at drekka afdýra hornum ok bera öl um eld okdrekka minni á þann, er gegnt satFm. VI, 44217; var þeim borit öl atdrekka, fóru minni mörg, ok skyldihorn drekka í minni hvert EG. 44 (8428);er hit fyrsta öl var fram borit, tók s.jarl við ok signdi Óðni ok mælti fyrirat vanda ok drakk síðan til konungsFlat. I, 5638 (= er hit fyrsta full varskenkt, þá mælti s. fyrir minni oksignaði Þór ok drakk af horninu tilkonungs Fris. 7415; Hkr. 9516); umnóttina vitraðist honum (nL. Ólafi k.Tryggvasyni) enn helgi Martein biskup(nL. af Tours) ok mælti við hann: þathefir verit siðr í landi þessu af gefasamnaðaröl Óðni eða öðrum Ásum, enek vil, at þú skiptir hinug til, at mérsé minning ger at veizlum ok sam-kundum ok minni mítt sé drukkitOT. 246. 8; Martinus Turonisborgar erki-biskup aabenbarede sig for Olaf Trygg-vason og sagde: sá hefir háttr hérí landi sem víða annars staðar, þar semheiðit folk er, at Þór ok Óðni er ölgefit ok Ásum er full eignat þar, semsamdrykkjur eðr gildi eru haldin, en núvil ek, at þú látir hinn veg skipta atveizlum ok samkundum, þar er fyrirminnum er mælt, at sá úvandi, er áðrhefir verit, sé niðr lagðr, en þú látirnefna til minna með guði ok hanshelgum mönnum mik fyrstan Flat. I,28328-33; búendr höfðu þar haft veizlurfjölmennar at vetrnóttum; konungi varsvá sagt, at þar váru minni öll signuðÁsum (= Þór ok Ásum Flat. II, 18428)at fornum sið OH. 10232; hit fyrstakveld, er menn kvæmi til erfis, þáskyldi skenkja upp full mörg með þeimhætti, sem nú eru minni, ok eignuðuþau full (nL. ved at mæla fyrir minnum)hinum ríkustum frændum sínum eðaÞór eða öðrum guðum sínum þá erheiðni var Fsk. 5510. Efter den af Bi- skop Martin givne Anvisning drak manefter Kristendommens Indførelse Guds,Krists og forskjellige Helgenes minni:veitti Sigurðr (nL. Hranason) konungistórmannligar gjafir ok bað hann þagatganga eptir aptansöng at drekka Kristsminni Fm. VII, 114818 fg; Hákon konungrsat eptir þá, er kardinali gékk braut, tilþess er borð vóru uppi ok Maríu minni(var sungit tilføier Fm. X, 1913) Flat.III, 1718 (IceL. SaG. II, 24918); gaf hannok fylgðarhorn (&vl fylgðarmönnumhorn), hvárt sem fylgð héldi fleiri eðafærri; svá gaf hann ok at láta berabollahorn um kveldum at Ólafs minnium jólum, þegar er mungát væri inni,af þeim drykk, sem konungi þikkir þátilfelliligast vera Hirðskrá 489; en For-mular, som brugtes paa Island, naarman drak Ólafs minni, er trykt DI.II, 32927 fgg. At man i erfiveizla ogsaadrak den afdødes Skaal og desuden Kristsminni, Michaels minni kan sees af Fm.I, 16127. 1627 , hvor uhistorisk end den herforekommende Fortælling er. Under Bi-skop Arreboes Nærværelse i et Brylluppaa Stod i Indhered skal han (efter hvadder er meddelt i n. Vid. Selskabs Skrifteri det 19de Aarh. I, 254 og derefter i H. Rørdam Anders Arrebos Levnet I,1019), da en af Selskabet drak ham tilpaa St. Bents Minde, have gjort Be-sked og drukket Skaalen videre; og i s.Grubbes Dagbog trykt i s. Bring Hand-lingar som kunna gifwa ljus i Sven-ska historian III fortælles der s. 63 ,at da Kong Kristian den fjerde paa sinReise fra Finmarken var tilligemed nogleLedsagere tilstede i en Bryllupsstue paaGrimstad strax søndenfor Bergen og debleve budne til at drikke af et Sølvbæger:primo propinabant nobis in sanitatemdivi Olai, secundo propinabant nobisSanctæ Trinitatis, tertio propinabantnobis in sanitatem clementissimi regisDaniæ. Guds Skaal drak man efter Hylten-Cavallius Värend och Virdarne II, 396 i Korunga Hered Nytaarsdag 1628med Tak for godt forbiganget Aar og Ønskeom lykkeligt nyt Aar. I en Skrivelse tilBiskop Povel Madsen udbeder Biskop JensNilsson sig dennes gode Raad om hvor-ledes man kunde faa afskaffet de ugudeligeGjæstebuds Minde med Gud Faders Skaalat drikke, Guds Søns og den Hellige Aands,se Biskop Jens Nilssons Visitatsbøger udG. ved Y. Nielsen s. CXII4 jvf XLIv.I Biskop Hinkmar af Rheims Capitularia af Aaret 852 c. 14 (se Wilda das Gilden-wesen im Mittelalter s. 22; Homeyers Afhandling "Der Dreiszigste" i Abh. derAcad. der Wissensch. in Berlin 1864s. 102) var det ogsaa forbudet ut nulluspresbyterorum, naar man samledes ved ártíð, þritugt o. s. v., se inebriare ulla-tenus præsumat nec precari in amoresanctorum vel ipsius animæ bibera autalios ad bibendum cogere, hvor amor,der er en Oversættelse af mht. minne (f.)(ght. minna, minnia, minni) ligesom i Ci-tatet DWb. VI, 224067 er brugt i sammeBetydning som minni (n.) ligesom paamange andre Steder, se Dm.3 53 fg jvf1201 fg; Mhd. Wb. II, 1, 177b16-31, og omat drikke den dødes Skaal Zingerle TiroL.Sagen Nr. 1107. Jvf. velfararminni.4) Indrømmelse, Samtykke, Tilladelse (jvfMhd. Wb. II, 1, 179a28 fgg); prófastrinn,sem þesso samþykti, hafði einkki (dvs.ekki) vald til þvílíkra luta uttan biskupssérligt minni Dn. I, 38218; lauk ekjörðina fyrir Bergi, þá sem mín konaátti, með henne (dvs. hennar) minni Dn.X, 518.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛘᛁᚿᚿᛁ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.