Æ

æ

æ, adv. 1) altid, = ey 1, ei 1; þat erkallat ey eða æ er aldri þrýtr SE. II,366; Hjörv. 6; Hom. 14616. 18933; æ okæ dvs. uafladeligen, Fm. VII, 270; Klm.18118; Mar. 5409; Heilag. I, 1736. II,5869; æ med Komp.: hlutr ykkarr feðgamun æ því verri, er deildir várar standalengr Eg. 86 (22022); Stj. 40. 69; æ foransem tjener til at forstærke Udtrykket saa-ledes at derved betegnes, at Forholdet ersaa nøie overensstemmende med dets Be-tegnelse som muligt: æ sem fyrst dvs.saasnart som muligt, Stj. 22132; DN. II,44915; æ sem tíðast dvs. saa tidt sommuligt, Klm. 240; vóru menn greiddirtil at taka þá æ (dvs. just, efterhaanden)sem þeir kœmi inn Klm. 2028; æ foran et spørgende Pronomen eller pronominaltAdverbium tjener til saaledes at forstærkeUdtrykket, at derved tilkjendegives at alleTing eller Tilfælde tages med i Bereg-ningen: allt vaxit sem fellr, æ hversoþat til kæmr EJb. 18725; hvat er þér,Atli! æ, Buðla son Guðr. 3, 1. 2) i hvilket som helst Tilfælde, hvorledes detsaa end gaar; æ verðr þú at leysa vápnherra míns Didr. 14323; ef þann mannfinn ek er þat sverð berr, þá verðumvið æ nökkot við at talast Didr. 15412;æ mun ek þora nú at sjá vápn á lopti,þó at ek mega lítit vinna með þeimat svá búnu Alex. 2. 3) ikke, = eigi,ægi (jvf aldri = aldrigi). Vafþr. 36;Hom. 313.

Part of speech: adv

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛅ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.