Afráð

Old Norwegian Dictionary - afráð

Meaning of Old Norwegian word "afráð" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

afráð: afráð, n. (jvf gsv. afraþ, hvorom se Ryd-qvist II, 118; Schlyter 13 b) Afgift, somdet synes af forskjellig Slags, (jvf afræði2; hér hefr upp réttarbœtr þær erkonungr gáfu, Sigurðr konungr, Eysteinnok Ólafr gáfu öllum lögunautum, þater fyrst gjafir allar nýjar ok fornar,reykmæla ok afráð landaura allaFrost. 16, 1. Som her maa væreTale om en Skat eller Afgift til Kon-gen, synes det samme at være Til-fældet med det afráð, der forekommeri følgende Forbemærkninger til en iNorske Rigsarkiv opbevaret Jordebogfor Buskeruds Fogderi af Aaret 1617:Herforuden er at agte att af SigdallsPrestegjeld wdgiffuis nogit Korn somkalldis affradt hvilcket oppeberris ochberegnis efter det maal, der vdi giell-dit brugeligt er, och det Altidt saa-ledis haffuer verrit vdgiffuidt och leffue-ridt, Regnendis paa hver thøne afsamme korn 18 Settinger. De andreSteder, hvor der er fundet omtalt en Afgiftmed dette Navn, tilhøre Breve fra Jæmt-land, nemlig: skal ok arleka aff thesama goze gøras 2 gil skin til skathok ængin mere thunge i afrade ællirlandskyldo konungenum æller krononeDn. III, 4087; skiptir hon (dvs. Bækken)til þes er viðr taka Landogs afrad oksua i Bælzsjo og sua aptr i Kialamyra-bækken ok i afradzgildihus AsmannaDn. III, 41610; - og efter Hülphers (Sam-linger till en beskrifning öfver Norr-land, 2dra Samlingen om Jämtland,Side 13 fg, 213 fg) maa ved afrad derforstaaes den Afgift som udrededes til Kronen for Rettigheder indrømmede Al- muen eller enkelte i Kongens Almenningog ved afradsland Dele af samme, somnogen havde i Brug, eller endog selveAlmenningen, hvor der havdes saa-danne Brugsrettigheder; gjalda afráðbruges ofte i den figurlige Betydning, atlide Skade, Tab ved Afgjørelsen af sitMellemværende med en anden: munuvér at sœkja þótt þeir standi úti, enþat afráð munu vér gjalda, at margirmunu eigi frá kunna segja, hvárir sigrastNj. 129 (19727); sagði Flosi nú, atþeir hefði mikit afráð goldit þegar Nj.147 (25422 jvf 25413); Lýtingr mun þyk-kjast mikit afráð goldit hafa í látibrœðra sínna Nj. 100 (15527); kvaz (Ha-raldr konungr) þat gjarna vilja myndo,at þeir gerði lítt forverkum at hefnaþeim Dönum spottsins, en allr herrinnlét vél yfir því, þó at Danir gyldinökkut afráð Mork. 5119 (Fris. 24916):þóttust þeir mikit afráð hafa goldit(da Jarnskeggi var dræbt) Fm. X, 3243;um þat gættust, hvárt skyldu æsirafráð gjalda eða skyldu goðin öll gildieiga Vsp. 27 (NFkv. 5 a1). I denneBetydning og Forbindelse forekommerofte afhrod eller afrod i Stedet for afráð,se under hine Ord. Jvf. Þorgeirr afráðs-kollr OH. I12.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛆᚠᚱᛆᚦ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

f.: Feminin.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

p.: Pagina, side.

s.: substantiv.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.