Allr

allr

allr, adj. 1) hel, fuldstændig, jvf fullr,lat. totus; allr (mods. halfr) vinr Æf. 9138. 921; s. þótti vera hinn vitrastimaðr ok var eigi þar allr sem hannvar sénn Fm. XI, 15716; allr biskupligrskrúði Mar. 19927; dagleið alla Gyð.1035; þriðja dag var þar allr maðrSE. I, 4613; allan halfan mánað Nj. 3;eigi öllum vetri síðarr Heilag. I, 3723;allr eykjareiði Dn. I, 321; af öllumhug dvs. af fuldt, af vort hele Hjerte, Homil. 13516; allt mannkyn dvs. heleMenneskeslægten, Hom. 6022; í allri ver-öld dvs. i hele Verden, Heilag. I, 12811;allt Italíaland Heilag. I, 3713; dómandiallrar aldar Hom. 7428; konungr allsheimsins Hom. 6112; einvaldi alls ríkissíns SE. I, 51212; allan daginn dvs. heleDagen, Post. 2544; tók undir sik alltlandit Flat. II, 5176; alla æfi dvs. heleTiden, altid, Homil. 623; allr lýðr dvs. heleFolket, Homil. 1745; allt líf hennar Homil.54; urðu 6 mílor allar at bera vatn ábaki sér Post. 14823; D. var keisarieigi alla (dvs. ikke fulde) 2 vetr Pr. 938jvf Hkr. 75732. 81012; Fris. 34821; allanmánað, allt ár dvs. en hel Maaned, ethelt Aar, Mar. 68025; Heilag. I, 26. 8521.í allan dag, í alla nótt dvs. den heleDag, Nat, Heilag. I, 63411. II, 37016;Sturl. II, 194; alla tolf mánaðr dvs. ethelt Aar, Didr. 75; klæði öll dvs. fuldKlædning, Flat. I, 34016; þat er hinntíundi hlutr allra missara dvs. Tiende-delen af et helt Aar, Hom. 10812; medtilføiet í samt, saman: viko alla í samtPost. 15027; um þenna hernað allansaman kvað H. Flat. I, 12021 jvf Homil.1547; ofte med saa godt som adverbialBetydning (= með öllu): þar váru öllönnur (dvs. ganske andre) himintungl en ísjalfri Rómaborg Pr. 2365; þikkir núþegar allr annarr maðr Mork. 3936;sá er allr einn ok (dvs. aldeles den sammesom) gestr er talaði við oss í kveldFlat. I, 37621 jvf Nj. 135; eigi er allrí senn ungr ok gamall Hirdskr. 25;klofnaði hann allr i sundr Nj. 131;um nóttina snerist allr villumaðrinn tiliðranar Heilag. II, 6498; vér héldumhann (dvs. Lazarus) hér 4 daga aptr íböndum, ok var hann þegar þá (dvs. saa-snart Jesus kaldte ham ud) kykr á jarð-ríki allr á brautu frá oss Heilag. II, 47;villast allr dvs. tager aldeles fejl, LaxD. 27;var allr í brottu dvs. var aldeles borte, saa at man ikke saa noget til ham, Nj.89; Eb. 61; með öllu dvs. aldeles Nj. 99;Barl. 12223; með öllu ekki létu þeireptir Stj. 38922; með öllu eigi dvs. aldelesikke, paa ingen Maade. Heilag. I, 64935;Hb. 3513. 2) al, enhver, lat. omnis;við öllum úreinum losta Hom. 643;of allt þats oss er misbúit Homil.10725; nóttmesso skal syngva fyrirallt dagsljós Hom. 737; vætta sérallrar hjalpar Homil. 13617; es allaþjóð mundi í sínni píning leysa Homil.13518; Plur. þessi verk eru öll and-ligar fórnir Homil. 8120; Nom. Sing. alltforbindes stundom med Gen. saaledes,at derved udtrykkes det samme, som omdet i Genitiv satte Ord var brugt isamme Kasus med den dertil svarendeForm af allr, f. Ex. allt missara = öllmissari Hom. 10816. Saa har ogsaa allt Betydningen af alle Ting (allir hlutirHom. 13724): í öllu hví dvs. i alt muligt,allehaande Ting Rb. 26 (832, &vl íöllum fjárlut Dn. II, 93 (8012); þvíöllu foran Kompar.: nú svá ríkr semhann hafði áðr verit, er honum því ölluþungbærri gipta sín, ef - Heilag. II,1341; hér es skammætt allt Homil. 8822; fræknir um allt Nj. 58; honomat öllu þokkuð Homil. 3229; alls ráð-andi Hom. 13433; eigi er enn þeirraallt dvs. endnu har de ikke vundet alt, Nj. 143; allt saman dvs. alt tilsammen-taget, Stj. 4197; Dn. II, 93; allt = allir(dvs. alle Mennesker): þá var allt við þáhrætt Flat. I, 3576; (Nornag. 754) jvfFlD. II, 2428; allt annat flýr undanGyð. 134; varð allt hrætt þat, er ínánd bygði Gyð. 2729; Plur. allir(allar, öll) dvs. alle, lat. omnes: allaraldir, tungur Homil. 13427; Hom. 6512;allir þeir er svá gera Hom. 6522; ogallir bruges uden nærmere Bestemmelsei Betydning af alle Mennesker: Nj. 50;Hom. 10813; med tilføjet saman dvs. alle til-sammentagne Homil. 11115; Nj. 80; OH.4030. Gen. allra bruges forstærkende vedSuperlativer, ikke alene Adjektiver, men og-saa Adverbier, som i allra sýnst LaxD. 13(2122); allra helzt Heilag. II, 3902; Homil.320. Paa lignende Maade eller i lig-nende Betydning forbindes ogsaa Gen.Sing. Neutr. alls ikke alene med følgendeSuperlativer med og uden et foranstaaende sem, men ogsaa med et følgendeNægtelsesord, som: alls fyrst dvs. allerførst, Hamh. 2 fg; alls mest dvs. allermest Fm. II 137; alls sem bezt Fm. VII, 27;alls engi dvs. aldeles, slet ingen Hárb. 28;OH. 14520; Flat. I, 41310; junkherraEiríkr þóttist ekki hafa ok kallaði sikalls ekki Fm. X, 1609; er hann allsekki (dvs. aldeles ikke) falr Flat. I, 807;alls hvergi dvs. ingensteds i Verden, Gunl.9. 3) tilendebragt, saa at intet merestaar tilbage; áðr sá dagr var allr Flat.I, 31616. 47714; var þá öll þeirra vin-átta dvs. da var det forbi med deresVenskab, Fm. IX, 428; allt er númítt megin El. 7114. Jvf. ht. al DWb.I, 210-212. 4) død (jvf lat. con-ficere, fr. achever dvs. dræbe en, gjøredet af med ham) Grág. 5; Fm.. X, 95;Stj. 66. 100. 1395. 1406. 4054. - For-uden i de ovennævnte, forekomme Gen.Sing. alls og Neutr. Sing. allt i flereandre Forbindelser og Betydninger, somville blive behandlede under disse Artik-ler alls og allt. Som Øgenavn: Hlifolfrhinn alli. Flat. II, 517.

Part of speech: adj

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛆᛚᛚᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary
• Old Swedish - K.F Söderwall's Dictionary