Arfborinn

Old Norwegian Dictionary - arfborinn

Meaning of Old Norwegian word "arfborinn" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

arfborinn: arfborinn, adj. ved sin Fødsel berettigettil at være arfgengr eller berettiget tilat tage Arv (jfv. ala börn, eiga börntil arfs síns Gul. 532 fgg; til arfs alinnGrág. 6416; eðli borinn Laxd. 26 (6632);OH. 8613. 876 fg; skilgetinn til arfsDN. X, 8913; ættborinn Gul. 631. 5.7114. 2591; Frost. I, 13. 122. 166; paahvilket sidste Sted et Haandskrift derforhar arborinn), og som for at kunne tageArv ikke behøver, at nogen leiðir ham íætt ok til arfs Gul. 5817 eller at nogen kaupir ham arf Gul. 663 ei heller atkaupa af sér þyrmslar ok vanærðFrost. 9, 14; Ordet som, ved Bort-falden af det mellem tvende Konsonanterstaaende f, ofte er blevet til arborinn(jvf vanærð for vanerfð) forekommer iden fuldstændige Form paa følgendeSteder: Haraldr konungr - er maðrgamall en á þann einn son (nemlig Svein Saumæsu son) er hann ann lítitok þó eigi arfborinn Fm. I, 868 (=Flat. I, 8331); ef arfborinn maðr á þvímáli (dvs. landráðasök) at svara, þá skalnefna bóndason or hirð, ef hann ertil, ok hafi rit ok insigli konungs oksœki þat mál at lögum, en sá er arf-borinn, er kominn er til alls réttar.Landsl. 4, 35 fg jvf &vl (= Byl. 4, 3;Jb. 60); hvortil kan bemærkes, at derforkaldes den arfborinn, er kominn er tilalls réttar, fordi Ret til arfr og Ret tilBøder var knyttet til de samme Betin-gelser, eller den, som var i Besiddelse afden ene, ogsaa havde den anden, seGrág. 7416. 18. 20; Sturl. I, 31229.

Part of speech: adj

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛆᚱᚠᛒᚮᚱᛁᚿᚿ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

adj.: Adjectiv.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

s.: substantiv.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.