Ármaðr

Old Norwegian Dictionary - ármaðr

Meaning of Old Norwegian word "ármaðr" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

ármaðr
ármaðr, m. Person, som staar i anden Mands (dróttins) Tjeneste (ármenning)og har at bestyre hans Anliggender, for-valte hans Ejendom, opkræve hans Ind-tægter, omtrent d. s. s. umboðsmaðr,lénsmaðr. Frost. 4, 574; DN. I, 1685;Stj. 4414. Saadanne ármenn havdeKongen paa sine Gaarde til at bestyre disse, paase Efterlevelsen af hans Bud.indkassere hans Indtægter: OH. 11326;GuL. 198. 200. 202; Frost. 4, 571.5, 435; jvf OH. 11424. 12026; de vare for-skjellige fra hans sýslumenn, skjønt demed disse regnedes til hans umboðs-menn Frost. IndL. 12. Saadanne ármennhavde ogsaa Biskop og Erkebiskop i lig-nende Hensigt, besynderligen for at paase,at han fik de Indtægter som tilfaldtham i Bøder for Kirkelovens Overtræ-delse Bjark. 3; Frost. 4, 57. 59; NL.I, 4639. II, 486; DN. I, 314. III, 658.IV. 803. 829. Naar der Bp. I, 5 for-tælles, at Kodran havde en ármann somboede i en Sten, da menes dermed enalfr, Nisse, Dverg, der gjorde ham mangeSlags Tjenester; jvf Fjeldnavnet Ár-mansfell paa Island.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛆᚱᛘᛆᚦᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

L.
Linje.
m.
Masculin.
ndl.
nydøidsk.
p.
Pagina, side.
s.
substantiv.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

Back