At

at

at, demonstrativ og relativ Partikel (frem-kommen af þat ved Bortkastning af þ, ligesom an af þann jvf Axel Koch omnågra atona s. 2 fgg; Rydqv. IV, 402) 1) demonstrativ: saa meget, = þess, þvíforan Komparativ (jvf eng. the), isærmed et følgende relativt at eller þó at,sem, er, ef foran det andet Sammenlig-ningsled; era hera at borgnara athœna beri skjöld Mork. 1739 jvf Fm. VII, 16. VIII, 276; Grett. 9030; er méreigi at betri mín von eða kvöl, at þérséuð drepnir með mér El. 477; er hanstign at meiri at hans aflan er meðviti, en þeirra með gjöf Heilag. I, 47318;er at sannara at nýnæmligt er Homil.1123; þú ert skauð at meiri at þú getreigi sótt &c. Flat. I, 1298; fylgjumjarli at betr at engi sé vápnin Sturl.I, 9113; gerði hann góðan mann (eigi)at minna at fátœkr væri, né illanat meira at auðigr væri Heilag. II,31614; leggit á at betra hug, at þat erlíkligast at ek unna mér landa Mork.15316; nú máttu at heldr trúa því - at þetta verðr nú þegar sem ek segiMar. 63 jvf Leif. 936; hitt er rétt atganga léttliga undir þat allt ok at heldr(dvs. og det saa meget mere) at sá skrífarþat allt fyr syndir órar Leif. 926; atsiðr voru menn sjálfráða fyrir honumat engi réð á hvern trúa skyldi Flat.II, 3735; jvf Heilag. II, 51616. 52110;eigi er slíks manns at hefndra - þótt þeir komi allir fyrir Fris. 257;jvf Ljósv. 1921 fg; Didr. 111; Mar.3277; sögðu at sér væri eigi at borg-nara, hvat er verit hafði, ef þá væritil einkis at taka Grett. 90; þú ertmaðr at verri er þú hefir þetta mæltNj. 110 jvf Mork. 16827; tildels meden yderligere Bestemmelse af Gradfor-skjellen udtrykt ved et foran at staaendeGenitiv eller Dat. (jvf þess, því foranKompar.): f. Ex. hvárt hyggit þér manninökkurs at auðnara, at hann fái knútaþessa leyst Alex. 19; bjartr dagr ermiklu at þekkri, at hann komi eptirmikit myrkr Pamfil. 14118; og saaledesfindes endogsaa þess, því sat foran at,uagtet de ikke udtrykke andet eller mere,end hvad der allerede ligger i at: grátrkonunnar aukast þess at meirr af þes-sum atburð því at hun pínir sítt hug-skot Mar. 32624; þess at merkri varhans útferð sem hann var kunnari Bp.I, 4335 jvf Sturl. II, 17625. 18828; Homil.520; Leif. 1728. 221; Heilag. I, 5892;taka þess at þyngri kvalar er þeirstandast meiri freistni Elucid. 15816jvf Heilag. I, 24724; Sturl. II, 1024;naar som i det ovenanførte Sted Mar.326 som og Heilag. II, 28828; Jómsv. 7333 findes et því foran det andet ellerrelative at, der tjener til at forbindebegge Sammenligningsled, kan det op-fattes, som om det egentlig tilhørte detdemonstrative at, eller ligesom det Grett.70 forekommende ef forklares af, at detandet Sammenligningsled virkelig inde-holder en Grund eller Betingelse ogderfor kan forbindes paa en saadanMaade, som tydeligere udtrykker dette,end det blotte at (er, sem). Stundomforekommer dette Demonstrativ at foranKomparativ uden at der følger noget andetved en relativ Partikel med det foregaa- ende forbundet Sammenligningsled, hvilketda maa opfattes som et elliptisk Udtryk,idet andet Sammenligningsled i Tankenkan suppleres af Sammenhængen, f. Ex. Baglar reru þá engum mun at minna(nl. at Birkibeinar reru eptir &c.) Fm.IX, 50; eru Guðrunar grœti at fleiri(nl. at öll ætt Sigurðar er farin) Sig.2, 5; þeir skunduðu þess at meirr ferðsínni (som de nu havde faaet høre omDionysius) Heilag. I, 31528; jvf Jómsv.7010; Ölk. 2029; Sturl. I, 3122; þykkimér ok þann veg at eins verk þetta,er þú hefir unnit, at kalla þik ekki atverra dreng Laxd. 14 (268); ef hannverðr sannr at því, greiði - ok heitidrengr at verri Landsl. 5, 328 jvf Frost.II, 96; ligesom dette at endogsaa ofte erbrugt saaledes, at det kan ansees somaldeles betydningsløst, f. Ex. dó hannþá eigi, at heldr (dvs. meget mere, tvert-imod) játti hann ávalt dróttni Heilag.I, 3186; noget som ogsaa kan siges atvære Tilfælde, hvor der foran sammegaar et þess eller lignende. 2) relativ,svarende til at foran Komparativ ogdermed forbindende det andet af tvendeSammenligningsled, hvorom se underNr. 1. 3) relativ, svarende til et demon-strativt Pronomen eller Adverbium i enforegaaende Sætning og tjenende til der-med at forbinde en følgende demonstrativ (jvf eng. that, nht. dasz): a) svarende til et forangaaende þat: þat var á palm-dróttinsdag at Ólafr konungr gékk útium stræti Flat. I, 44727; þat mun þósannast at - Fm. VI, 9524; þat ermælt, at fjórðungi bregðr til fóstrsNj. 42 (644); hvormed kan sammenholdesAnvendelse af den oprindelige Form þati følgende Exempler: þat má ek velgera at segja þér þat hann hyggr atvera keisari yfir Miklagarði Partalop.3420; vitnum þet með várum insiglum- þet mit aldri höyrdo þess getit atDN. VIII, 131 jvf Rydqv. V, 40237 fgg;Schlyter 765 a12. b) svarende til en elleranden Form af et demonstrativt Pronomen,da det gjør Tjeneste som et indeklinabeltrelativt Pronomen: allt þat at minna eren guð, þá er þat eigi guð Leif. 1322;en þat at auk, at mest er Flat. I, 364;hvárt þú unnir þeirri konu nökkut, atþú nefndir fyrir likneskjunni Flat. I,40819; sú renta - at (dvs. som) þagatliggr með réttri skipan Thom. 32328;þetta var i borg þeirri - at Parisheitir Mar. 10616 jvf 6192. 8493; gangaþeir - í lopthús nökkut at hærra baren önnur herbergi Heilag. I, 67933;þeir allir, at þau tiðindi heyrðu Flat.I, 405 jvf Klm. 23529. 24831; Didr. 113.35912; El. 3610 ; játa ek þér þessaskikkju -, at svá er ágæt at - Mött.3128; sem þeim er títt at kaupferðirreka Æf. 4842 (jvf Det skjönne Gyl-denstykke at Christi Brud stafferesmed; den samme Krop at Jesus fik,da ham hans Moder avled Peder Dasssamlede Skrifter II, 18418. 39610 fg).c) svarende til et demonstrativt Adver-bium eller adverbialt Udtryk, som inde-holder en Steds- eller Tidsbestemmelse,en Angivelse af Grunden eller Aarsagentil noget: komu þar at, at (dvs. hvor)tolf menn eru bundnir Svarfd. 14 (14617),(jvf i Huset der at Kongen laa PederDass samlede Skrifter II, 86); andlitkonungsins var svá fagrt sem þá at(dvs. som naar) hann svæfi OH. 21936(Heilag. II, 1694); Karli réð þá skipiat rúnir voru ristnar Svarfd. 14 (14611)jvf Pr. 8028; þegar at (dvs. saa snartsom) Finnr sá hann, þá kastaði hann -Flat. II, 3608; hversu hann skyldigeyma konu sínnar þegar at hannfengi nökkura Æf. 689; þar til at hannkom fyrir öndvegit Vígagl. 649 (jvf denDag at Solen paa Korset gik ned PederDass s. Skrifter II, 2731); því at (dvs.fordi) hana kann engi maðr at metameð réttu verði Mött. 3129 jvf Nj. 42(645); af því at þér erot í einum hreppallir Grg. II, 1319. d) svarende til etforegaaende demonstrativt Adverbium elleradverbialt Udtryk, som betegner Maadeneller Beskaffenheden ved noget: galt hannþeim svá þungan mála, at aldri krafðihann annars El. 11110; mun nú verðasvá at þú munt verða píndr til sagnaFm. VI, 147; svá er sagt (dvs. der for-tælles) at - Flat. I, 44726; ogsaa foran oratio directa eller selve Ordene, somsiges, udsiges: skal hann - mæla sváat ek fœri yðr (á hendr ómagann) afþví at - Grg. II, 1319 jvf I, 436;erfingi skal þenna eið sverja - ateigi var sú skuld svá at ek vissa Landsl.8, 64. e) svarende til et demonstrativt þó (dvs. alligevel, uagtet) eller andet Ud-tryk af lignende Betydning: svarar hannþó rétt, at hann svari svá, at ek emí þingi &c. Grg. I, 436; ok at þeirsamþykktist allir, at því sem sýnist,ok -, þá eru þeir þó með ymissumháttum sundrþykkir sín í milli (dvs. omde end tilsyneladende vare enige og -,saa ere de alligevel indbyrdes uenige)Post. 1173 fg; þat veit guð - þó atek hefði eigi fleira manna með méren - þá skyldu &c. El. 73 D1; nú athváru (&vl nú þó) at vér sém lítt verð-ugir - Heilag. II, 3352. 4) = þat ati Begyndelsen af en objektiv Sætning:vér hyggjum, at sá einn hafi þá inn-hýst Fm. VI, 14; hann sá, at hannhélt spjóti sínu til lags El. 5615; þatvilda ek, at þú réðist austr í fjörðu at(= til þess at) eigi skapi Hallgerðrþér aldr Nj. 38 (578). 5) for at, paadet at, = til þess at (Stj. 1766. 8). Nj.38 (578); skáru fyrir þá (dvs. hestana)melinn at þeir dœi eigi af sulti Nj.133 (26515); skal ek þá afhöfða þínnbannsetta búk, -, at öll veraldarbygðinviti, at dróttinn guð er með Israelsfolki Stj. 46430 (1 Sam. 17, 46). 6) relativ efter et spørgende Pronomen ellerAdverbium i Begyndelsen af en objektiv Spørgesætning, som derved forbindes med Hovedsætningen; eigi þykkir mér skipta,í hvárra flokki at (dvs. i hvilket PartisSkare) ek er Fm. V, 52; Ólafr spurðihvern styrk at (dvs. hvilken Hjælp) hannmátti fá honum Fm. V, 44; spurðihversu mart væri at um ástir þeirraGríss Flat. I, 44926; veit sá einn, ermissir síns lánardróttins, hversu heitat verða kann höfðingjaástin Flat.I, 49928; jvf spörg hvad Himmel atChristus indgik p. Dass samlede Skrif-ter II, 27518 jvf 6318. 25826. 44017 fg. 7) relativ efter et spørgende Pronomen,som derved faar Betydning af et relativt;sýndi oss mikla dásamliga hluti - afhverjum at eigi at eins rynni oss upp(dvs. af hvilke ikke alene skulde fremgaafor oss) heilsu sök, heldr - Heilag. II,3358; tekr hann fullkomna vináttu atsjalfum guði -; hvar fýrir at honomhlýtr (dvs. hvorfor tilfalder ham) svámikil sœmd - at - Heilag. II, 912;hvar fyrir af sínni mikilli miskunsemiat hann (dvs. hvorfor han af sin storeBarmhjertighed) setti þau lög at - Æf.842 jvf det Verk, hvorved at Sol iStrimi p. Dass saml. Skrifter II, 2658;Dagen, paa hvilken at Jesus - kom-mer l. c. II, 27824 jvf 41520. 8) = an,en efter Komparativ; eigi má langtlíða áðr at (dvs. førend) Ólafr sjalfr munbera sér vitni, hverr maðr hann erFm. XI, 247; annan veg hafði gefiztÓlafi konungi Tryggvasyni þá er hannlagði fáliða til orrostu við Dani at(= en OH. 16937; Flat. II, 28573) þeirþyrði þá eigi at berjast Fm. IV, 37027.

Part of speech: demonstrativ og relativ Partikel

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛆᛏ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.