At

at

at, præp. (af Islendingerne allerede tid-ligen udtalt og skrevet aþ f. Ex. Post.14011; Herv. 2228; men i Norge át f. Ex. Dn. I, 5137. IV, 374. V, 61. 88; hvilketsidste stemmer overens med den endnuder og i Sverige brugelige Udtale åt;det falder i Betydningen for en storDel sammen med eptir, ept og kanderfor saa meget heller antages, somen Afændring af apt, at staa i Forbin-delse med aptr, der jo i Sverige er blevet til åter). 1) efter, naar det er forbi,har taget Ende med noget, saa at intetmere deraf er tilbage, m. Akk. = eptir1, dels a) saaledes, at der til Gjenstan-den, hvormed det er forbi, tilføjes isamme Kasus et Part. Præt. eller etAdj. der betegner at, eller hvorledes deter forbi med samme: at liðinn fylkiHjörv. 42; jvf Post. 92211; at Gamlafallinn, Fm. X, 382; at Hrungni dauðanHárb. 14; jvf Guðr. 1, 5. 19; 2,25; at svá búit (jvf at svá búnu) Ridd.16314; dels b) uden dette: taka arf atföður sínn Grg. I, 2183; leifa at sikdvs. efterlade sig, Fld. I, 442; ef férans-dómr er áttr at þann mann, er sekrer orðinn skógarmaðr ferjandi Grg. I,896; at þat dvs. derefter, Ríg. 6. 9. 18.30; siðan at þat VöL. 3; meirr at þatRíg. 2. 4. 6. 9. 18. 30. 2) i Retninghenimod, m. Dat. skeiðgata liggr atlœknum ok svá frá honum Heið. 22;á þann arminn, er vissi at sjónum Fm.VIII, 115; skaut at Gunnari, hleypr atHallkatli Nj. 54; rann Karli at Joma-lanum OH. 13523; sneri hjöltum sverðs-ins at konungi Flat. I, 4618; sól gengrat vatni Grg. I, 284; safna at sérmönnum Laxd. 84; vildi þá setjast atlandi ok létta af hernaði Flat. I, 8130;geystist at því allr landsmúgr OH.3415; ogsaa med Gen. i Udtrykket gangaat staðar Frost. I, 29. 3) efter, i uaf-brudt Følge med, m. Dat. gékk hanninn í stuðium sítt ok byrgði sjalfr atsér dvs. lukkede selv Døren efter sig, Bp.I, 44727; skildu menn at þessu SturL.II, 1202; látit nú draga þá kvika athestahölum í sundr Klm. 31916; ár atári (= ár frá ári) dvs. Aar efter Aar, Dn. III, 655; gera fimt aðra at annarriEids. I, 38 hún segir at máttr skalat magni um liðveizlu hennar OH. 14419;hverr at öðrum dvs. den ene efter denanden, Grett. 163; Eb. 53. 54. 55; atþví dvs. derefter; at því komu aðrarmeyjar Messusk. 16610 (Matth. 25, 11). 4) efter, for at faa eller hente noget, =eptir 4, m. Dat. ganga at sínu Laxd.46; ríða at sauðum Nj. 49; leita ate-u Heilag. I, 30321. 3048. 64124; grafaat e-u Heilag. I, 30411; spyrja at e-uHeilag. I, 17736. 30532; fréttir hann eptir,at hví eða hvaðan vér komum (= lat.unde vel cur advenerimus) Heilag. II,34816; áðr ek gengr at hennar orskurðPost. 50536. 5) til, hentil saa at maner lige ved noget, m. Dat. komu atlítlum húsabœ ok géngu þar inn OH.15236; koma jafnsnemma at hliðinuFm. IV, 299; kom at ánni Heilag. I,49220; er för hans spurðist at bœnumHeilag. I, 25817; allr var (akrinn) atjörðu lagðr Flat. II, 33112; absol. hvaðanhann kœmi at (dvs. tilstede) Nj. 12; erBirkibeinar komu at Fm. IX, 5123;fig. komast at e-u dvs. komme i Besid-delse af noget, Flat. II, 6217. 7919;komast at keyptu Eg. 16; Klm. 4017;Mag.* 23. 6) til, hvor der er Tale omOvergang fra en Tilstand eller Tilværelsei en anden, m. Dat. brenndu borgina atösku Flat. I, 942 jvf SE. I, 3811;brenna at köldum kolum Flat. I, 20920;verða at gjalti Post. 2008; mældu atþessir steinar verði at brauði Post.74725; ef oss at spökum yrði Hárb.17. 7) til, hvor der er Tale om det,hvortil noget skal tjene, hvorfor det skalregnes eller gjælde, m. Dat. þau ero atvettugi nýt Heilag. I, 28017; gefa e-me-t at jólagjöf, at sök Eg. 70; Flat. I,5728; fá e-m e-t at láni OH. 4531; takae-t at erfð, at herfangi Grg. II, 15822;Fm. VII, 8; hafa möttul at yfirhöfnFm. VII, 201; eiga þræl at einkavinNj. 77; eiga frændkono sína at konosér GuL. 241; eiga mikil auvirði atfrændum Hrafnk. 115; gera þeir hannat munk Heilag. II, 60111; sýna þatkarmanni at öðrum vætti Eids. 2, 3;tolf alnar eru at legkaupi Eids. I, 48;mér lízt, sem yðr þykki sumt ekki atmönnum en sumt ofjarlar Fris. 18026(Hkr. 53128); kalla ek þann ykkarnekki at manni vera, er - Fm. IV, 148;reyndr at góðum manni Flat. I, 67;er eyrir (brennds silfrs) at (dvs. jevngodmed) mörk lögaura Grg. II, 1416; varðþá at halfri mörk vaðmála eyrir Grg.II, 19211; þrjár alnar - skolo vera athalfri mörk þriggja alna aura ok verðrþá aln at fjórum alnum Grg. II, 2475 fg;ef nökkverjo þeirra varð nökkut atmeini (= til meins Heilag. I, 2594)Heilag. I, 25716; m. Gen. þykkir þúmér ekki at manna, ef þú lætr hannsigla í gegnum ríki þítt Fm. II, 292;kann ek ekki við því, at yðr þykkisumt ofjarl en sumt ekki at mannaFm. VI, 53 jvf Flat. I, 4734. 8) til,om det hvortil noget anvendes, bruges,m. Dat. prestr - skal ábyrgjast eldþann, er hann hefir at embætti sínuEids. I, 35; engi maðr má hafa atlíkamslosta guðsifja sínn Eids. 1, 53. 9) for, om Prisen hvorfor man kjøbernoget, m. Dat. skal kaupa jarðar vígsluat mörk sá, er blóð vekr Borg. 1, 18. 10) hos, ved, i Nærheden af, m. Dat.at baki, se under bak 1; ef fé er áskipi eða at skipi Grg. I, 23815 jvf2434; at himins enda Hým. 5; djúp atlandinu Pr. 29325; þú skalt at mérlifa Hund. 2, 16; prestr sitr at kirkjudvs. har sin Bolig ved (og sine Forret-ninger i) en Kirke, Eids. I, 35; jarðae-n at kirkju GunL. 12; hvilket Udtrykbruges endog i det Tilfælde, at Ligetbegraves inde i selve Kirken, Fm. VII,251; heima skal sök gefa at húsi (jvfGuL. 37. 266) Eids. I, 42; er rétt atstefna honum at því heimili eða atfestarhælum Grg. I, 1316; hversu þérskulut hvert hús setja at þeim staðHeilag. I, 17115; eigi má ek hér veraat hýbýlum mínum ok verð ek nú atflýja frá heimili mínu Flat. II, 31414jvf OH. 1883; saaledes i Gaardsnavne,f. Ex. setti þar bœ ok kallaði at BorgEg. 28 (578); þar er nú kallat atHaugum Eg. 29 (598); setti þar bústaðer heitir at Varmalœk Eg. 29 (5929);fóru til bœjar þess er at Straumiheitir DpL. 1818; þar er at Kambi heitirSturL. I, 483; á þeim bœ er at Höfðaheitir Vem. 144 jvf SturL. II, 309. 4211;hann bjó at Veisu Ljósv. 22; at Stein-kerum, Hlöðum OH. 371. 10; þar lét hannhafa sæði ok kallaði at Ökrum Eg. 29;til Ólafs at Dröngum Landn. 2, 30 (jvf atlögbergi Grg. I, 397; Grág. 23013); ihvilke Tilfælde dog det Ord, der betegnerGjenstanden, ved hvilken Gaarden ellerdeslige laa, kan være gaaet over til atblive selve Navnet, som da kan forbin-des med en anden Præposition efterOmstændighederne; sjelden med Akk. attvær hliðir Þori OH. 21432. 11) til- stede ved, sysselsat eller samtidigen med,m. Dat. at dómi Grág. 1655; at féráns-dómi, þingi (dvs. naar, hvor der holdes féránsdómr, þing) Grg. I, 8910. 1263;at þeirri stefnu GuL. 6; at öldri ok atáti GuL. 54; vera at námi Bær. 9047 fg;var aldri fundinn at stuld síðan Heilag.I, 1857; eigi yngri en at öðrum kalfiGuL. 4317 jvf Jb. 346; eru þeir atallan daginn at taka hestinn Didr.1703; ef hann væri at um ljósan dag(at brjóta hofit) Stj. 39118; nú at því(dvs. om end saa er, desuagtet) ver hér ídag Stj. 51327; at hváru, þó at hváru,se under hvárr 3; i Besynderlighed med etSubstantiv og dertil føjet Participium:at upprennandi sólu dvs. naar Solenstaar op, Hárb. 56; at henni þar kom-andi Flat. I, 153; at þeim ásjándumdvs. i deres Paasyn, Heilag. I, 28412;at honum önduðum dvs. da han var død, Fm. VI, 93; at áliðnum degi dvs. da det var ledet ud paa Dagen, Fm. VI,319. 12) til, ved, hvor der tales omIndtrædelsen af et vist Tidspunkt ellerTidsrum, m. Dat. at ári dvs. til Aars,til næste Aar, ad Aare, Herv. 20816;at sumri dvs. til næste Sommer (mods. ísumri), Flat. I, 52; Eg. 85; at nóniGuL. 16; at páska aptni Eids. 2, 7;at fimt, sjaund Eids. I, 39. 48; atkveldi, at öðrum aptni, at þriðja morni,at miðjum degi, at miðri nótt, at haustiHm. 81; Hamh. 24; Hým. 16; HyndL.41; Heilag. I, 8834; þrenn blót hvernvetr, eitt at vetrnóttum, annat atmiðjum vetri o. s. v. OH. 11234; kon-ungr kom at nefndum degi Heilag. I,67015. 13) efter, med, om det som mangriber, tager fat i, naar man skrider tilUdførelsen af en Handling, m. Dat. dróbjörninn at hlustunum Fld. II, 237;tóku þeir þá ok leiddu út at hárinuSturL. II, 474; taka við sverði at hjöl-tunum Flat. I, 4622; kastar honum athöfðinu Nj. 54; fengu einn manninnat fótunum Fm. VIII, 363; hefja töluat e-u Grg. I, 4711 jvf Grág. 1656. 14) efter, hvor der er Tale om Udgangs-punktet for noget, om hvad der læggestil Grund for ens Dom, har den afgjø-rende Indflydelse paa ens Beslutning,m. Dat. kjósa mann at afli ok álitumGrett. 8; falla at jarnburði Eids. I,457; kjósa sér mann at fótum SE. I,2141; ryðja kvið at frændsemi Grg. I,623; ryðja dóm at mægðum Grg. I,4727; lifðu at fimm líkams vitum eptirþví sem hugr ok munnr (munr?) teygðutil Messuskyr. 1715; þú munt vera atþví (dvs. naar saa er, naar man skalslutte derfra) mikill frœðimaðr á kvæðiFm. VI, 391; sem eigi má undarligtþykkja at þí (naar man ser hen til det)sem eptir ferr Stj. 41323; lítit bú atþví sem fyrr hafði á verit SturL. II,2613; þat kvikendi er mjök langfœttat þí sem annarr vöxtr þess er Stj.2761; þarf engi at kenna þér ráðat slíkum her ok þínu skaplyndiHerv. 22723; halffertugt at rúmataliok mikit at því Fris. 22528. 15) hos,om Personen der er i Besiddelse af, oghos, fra hvilken man faar noget, m.Dat. konungi var at engum mannistyrkr jafnmikill sem at Erlingi OH.11216; þótti at henni lítil ríkis stjórnPartalop. 18; meiri sœmd er at þéreinum, en at mörgum öðrum Ljósv.1350; þótti flestum þá lítit at honum(dvs. at der var liden Livskraft hos ham),Fld. II, 397; ekki er mark at drau-mum SturL. I, 37313; lítit, mikit marker at því SE. I, 125. 128. 158; heimtakaupa, nema, þiggja e-t at e-m, eigafé at e-m. 16) i samme Retning som,m. Dat. ganga at sólu dvs. med Solen (mods. andsœlis) Flat. II, 29812; fig.gaa efter Ønske: Bp. I, 705. 1376. 17) langs med, henad, = eptir 5; s. rœrofan at ánni Bær. 11830; dreki er niðrfór at ánni fyrir strauminum Bær. 8642.Þ. gékk at stræti með konungi Fm.VI, 361; ikorni er renna skal at askiYggdrasils Grimn. 32: dró hörpu atísi Fm. VII, 19 jvf 246; er hann hafðiriðit at (dvs. gjennem) skóginum Str. 959;hann skal ríða at þjóðveg miðjumLandsL. 7, 469; fellr blóð bæði at nösumok munni Didr. 20224; mæla at hryggGrg. I, 498; Grág. 28815 18) i Over- ensstemmelse med, = eptir 6, m. Dat.sœkja, dœma at lögum Borg. I, 17;OH. 3514; lifðu at hennar dœmumHeilag. I, 23014; at hennar beiðniStj. 418; at enom sama hætti Grg. I,902; at líkindum HomiL. 87; Band. 2825;Bp. I, 5295; at sögn Ara prests Flat.I, 6424; at því er skald yður segja Hei- lag. I, 28732; at fornu dvs.. efter gammelSædvane, OH. 4534; þat er kinnar-kjalki at norrœnu Stj. 413. 19) til, ved, naar der ved Verber skal betegnesden Gjenstand, som Handlingen gaar ud over, m. Dat. vega at konu Grg. I,17021; vinna at e-m Flat. III, 24411;ljúga at e-m Heilag. I, 1863; gera,hyggja, hlæja at e-m; ogsaa: gerastillvirki at fé manna Grág. 23011; kærr,elskr at e-m. 20) i Henseende til, m.Dat. især som nøjere Bestemmelse, Be-grændsning ved et foregaaende Adjektiveller Adverbium; heill at höndum enhrumr at fótum Fm. VII, 12; heillat viti, krankr at líkam Dn. I, 1942;spakr at viti Fris. 9113; gætinn atgeði Hm. 6; voru berastir at því, atþeir vildu Fm. IV, 106; at engu sjalf-ráði OH. 14328; sannr at sök Fm. VII,141; Þorðr var vænn maðr ok vask-ligr gjörr at sér Laxd. 32; þeir höfð-ingjar er svá vel voru at sér at - Nj. 129; vitr maðr ok vel at sér Nj.3; ogsaa ved et foregaaende Substantiveller Verbum: ef landgangr verðr atfiskum Grg. I, 323; niðrfall at sökumNj. 12; spekingar at viti Flat. I, 6528;skal hann nefna vátta at því Grg. II,1325; þar - es hann hvílir at líkamHeilag. II, 4513; hvorved at kommer til at blive brugt paa en saadan Maade,at det tjener til Omskrivning af Genitiv, f. Ex. faðir at barninu Fm. IV, 247(= faðir barnsins OH. 12230) jvf SturL.I, 9329; yfirkonungr at Noregi Fm. IV,84; óðalsmaðr at kvernafossinum Dn. VIII, 286 (s. 3196); faðir at Ólafi Dn.VIII, 296. 21) Stedet, hvor en har sithjem, eller hvortil hans Stilling knytter ham, = af 5; páfin aat Róm Dn. IV,14134; profastr, prestar aat postola kir-kju Dn. IV, 1415. 18; prestr aat lítzluKristkirkju Dn. IV, 141 (13326). 22) Tingen, hvorpaa man har noget at ud-sætte; se finna at, vera at 3, þykkja at. 23) m. Dat. af et følgende Adj. ellerSubst. tjener det ligesom með til atdanne et adverbialt Udtryk: at frjálsu= frjálsliga; at flærðlausu = flærð-laust; at eilífu = eilífliga; at réttu =réttliga; at hófi dvs. tilbørligen. 24) m.Gen. af et Substantiv, der betegner en Person, forbindes det ligesom frá paa en saadan Maade, at et Dat. húsi eller heimili (jvf Nr. 10) maa underforstaaeseller tænkes udeladt (jvf gsv. at bondansUpL. Kirk. 12: 1; gd. hemæ at annærsmanz Sk. L. 7, 6. 18); Ástríðr - fœddistupp at göfugs manns, er Egill hétOH. 7721; Þóroddr var við annan mannat Þórars OH. 15124; stendr önnurkýr at Auðunnar - en önnur atEiriks Kalfsk. 60 a16 fg; kýr á hón (dvs. kirkjan) fjórar ok standa at prestens. 80 a;Kalfsk16 at hans gisti fjölmennimikit . 48 (74);Nj10 er hann leit skálanökkurra brœðra, skundar þagat, athvílast at þeirra . II, 368;Heilag1 áttiöl mikit heima at sín . 59 (132);Eg28leyndist áðr at síns sjalfs . I,Heilag187 jvf II, 386;2117 út at Jakobs varein húsfreya rík . 154;Mar3 sú klokkavar norðr at hins heilaga Ólafs kon-ungs í Niðarósi . VI, 63;Fm13 höfðumenn þat fyrir satt, at þá væri mönnumvel fagnat at Ránar, ef sjódauðir mennvitjuðu erfis síns . 54 (100). Eb6 25)foran Infinitiv i Lighed med nt. & mnL. te, to, zu;eng.nht. jvf te = at 812 b fgg;Folkespr. og SvenskseAasen15. Iv. 424 fg. II, 2, 1155.Rydqve ogsaaWiegand Deutsches Wörterbuch32

Part of speech: præp

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛆᛏ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.