Biðja

Old Norwegian Dictionary - biðja

Meaning of Old Norwegian word "biðja" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

biðja: biðja, v. (bið, bað, beðinn) bede; biðjae-n e-s dvs. bede en om noget, Nj. 139(22314); Flat. I, 622 ; Mar. 66215; bað Vermundr Áskel ferju sínnar til Gríms-eyjar Vem. 81: med Personen, til hvisbedste man beder om noget, tilføjet iDativ: bað hann guð þeim miskunnarHeilag. I, 30521; bað hann helgan Re-migium sér ölmusu Heilag. II, 22440;jvf Homil. 987; biðja e-n med følgendeInf. dvs. bede en gjøre noget: nú bið þúhann ganga Skírn. 16; bað hann þáæja þar Nj. 62 (94); ogsaa uden An-givelse af den som skal gjøre noget: baðfjötra Hallfreð dvs. at man vilde binde &c., Flat. I, 53417; bað kœla tungusína Leif. 4222; ogsaa: biðja e-n tilmed følgende Inf.: báðu þeir Pilatumtil at banna honum Post. 21814; biðjae-n med følgende Konj. at og Verbet iKonjunktiv: biðja viljum vér þik, at þúsér í liðsbóninni með oss Nj. 140 (22614);biðja at þeir megi árnendr órir verðaLeif. 4518; biðja e-s dvs. bede om noget:biðja matar Grg. II, 14; fara í geitarhúsullar at biðja Grett. 23; biðja vatsdropaLeif. 4221; vér ættim þess at biðja erþeir biðja Leif. 4519; biðja e-rrar dvs.begjære en til Hustru, Flat. I, 6817;Eg. 2; biðja e-m e-s dvs. bede om nogettil Fordel for en: biðja e-m lífs eðrgriða Flat. I, 53424; biðja sér konu dvs.begjære sig en Hustru, Nj. 2; biðja sérliðs Nj. 140 (22613); biðja e-t dvs. bedeom noget, med Personen, til hvis For-del der bedes, tilføjet i Dat. bidja sérbörn eða rétta arfa Str. 3819; biðjareiði af e-m dvs. bede en befriet fra denVrede, som han har paadraget sig, Hei-lag. I, 59814; Fld. II, 48718 (Anal.227019); biðja e-t or dvs. begjære nogetborttaget, afskaffet, Bp. I, 71924; biðjaupp e-t dvs. bede om at faa sig nogeteftergivet (uppgefit), Dn. III, 841; biðjastundan dvs. bede sig fri for eller fra noget,Fm. VII, 35114; biðja m. Akk. og Inf.dvs. bede om at noget maa ske: er hónVigdís sá hann, gékk hón í mót honumok bað hann heilan koma Vígagl. 820jvf s. 929; bað þá vel fara ok heilahittast Flat. II, 8816; biðja e-n sælan,heilan sofa Sigdrif. 34; Borg. 1, 15.2, 1510; biðja m. Inf. dvs. bede om Til-ladelse til at gjøre noget: biðr Þórolfrat fara norðr Eg. 9 (1614); biðja til e-sdvs. bede til en, henvende sin Bøn ellerBegjæring til en, med BegjæringensGjenstand tilføjet i Gen. og Personen,til hvis Bedste der bedes, tilføjet i Dat.:konungr. gékk þangat hvern dag atbiðja sér góðs til Bels - bað sér tileins guðs Hb. 213 fg; biðja fyrir e-mdvs. bede, gjøre Bøn til Fordel for en,Sturl. I, 39321; biðja fyrir sér (nl. tilguðs) Sturl. II, 16419; biðjast fyrir d. s.Alex. 17219; Nj. 127 (1965); biðja, iBetydning af at bede, har ofte Ordet bœn tilføjet i a) Gen. Mar. 843; OH.619; ef maðr biðr bœnar sínnar tilguðs Kgs. 702. b) Dat.: biðja bœnsínni, bœnum sínum Post. 1735; Hom.1541.

Part of speech: v

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛒᛁᚦᛁᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

c.: Capitel.

Dat.: Dativ.

f.: Feminin.

gr.: græft.

Inf.: Infinitv.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

nl.: nemlig.

p.: Pagina, side.

s.: substantiv.

S.: Side.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.