Bjalbi

Old Norwegian Dictionary - bjalbi

Meaning of Old Norwegian word "bjalbi" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

bjalbi: bjalbi eller bjalfi, m. Pels (jvf heðinn).Flat. II, 37238. III, 24517; bjalfi kaldes paa Færøerne den Selham, hvori deafdødes Sjele antages at færdes blandtog aabenbare sig for de gjenlevende (Antiqv. Tidskrift 1849-1851 S. 192).Som forskjellige Slags bjalbi nævnes geitbjalbi, hreinbjalbi (se disse Ord) ogdeslige Dyreskindspelse med udadvendteHaar (jvf vargstakkr, bjarnheðinn,geitheðinn, ulfheðinn, berserkr) brugtesofte i Strid som en Beskyttelse for denkjæmpendes Legeme, da ModstanderensVaaben ikke let bed derpaa eller trængtederigjennem. Ordet forekommer, vistnokefter først at være brugt som Øgenavn (se bjafi), som Personnavn: Flóam. 25(1505). 31 (1571); Bp. I, 10612; Fm.III, 17620; Bjalfi skinnstakkr Fm. VIII,32318; jvf Stedsnavnet Bjalfaruð DN.VI. 3508.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛒᛁᛆᛚᛒᛁ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

p.: Pagina, side.

S.: Side.

v.: Verbum.