Brandr

Old Norwegian Dictionary - brandr

Meaning of Old Norwegian word "brandr" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

brandr: brandr, m. (G. -s, n. Pl. -ar) 1) Stokk(jvf brand 3 & 4 hos Aasen); brandraf brandi brennr (jvf Ordtøket: enSkide kan ikke brænde, en Kjærringkan ikke skjænde) Hm. 56; og især (vel under Paavirkning af det følgende brandr) en brændende Stokk, = log-brandr Sturl. I, 28431 jvf &vl; =logandi eldbrandr Nj. 126 (19511 jvf19427); = lat. fax Leif. 3225. 6616; fig.kveljast af bröndum öfundar Leif. 6611. 2) Træ, Stokk anbragt i eller ved For-stavnen paa de gamles Fartøier. Grett.90; SiG. 2, 17; Fm. VIII, 217. 247.372. IX, 301; sandsynligvis = svíri, da gylt voru höfuð á skipum þeirra oksvá svírar Konr.* 822 svarer til gyldirvoru allir brandarnir á skipum þeirraok svá höfuð Konr. 4813. Hermed kanjevnføres Roman de Rou Vers 6475 fgg(H. Andresens Udgave II, 286): Sor lechief de la nef devant, que marinierapelent brant, out de coiure fait unenfant, saete et arc tendu portant &c.,da det her forekommende brant umis-kjendelig er gn. brandr 2, omendskjøntnaar chief de la nef her sættes =brant, man deraf kunde ledes til denSlutning, at brandr ogsaa betegner detsamme som höfuð, i Modsætning til hvadde citerede Steder af Konr. synes ud-vise. 3) Stolpe reist ved hver Side afHusets Hovedindgang (brandadyrr). Hm.2; Landn. 3, 4; brandana af knerri-num lét hann setja yfir útidyrr sínar,og váru þeir þar lengi síðan ok sváveðrspáir, at í öðrum þaut fyrir sun-nanveðri en i öðrum fyrir norðanveðriGrett. 90 (jvf Landn. 3, 19); brandarvoru ákafliga háir fyrir höllinni svá atþeir gnæfuðu yfir bust hennar, gyldirvoru knappar á ofanverðum bröndumKonr. 7429 fgg; hann lét fílslegginagrafa ok gulli renna þar eptir, ok létþá vera branda fyrir sínum hallar-dyrum Konr. 8447. 4) Sverdklinge. birtist maðr - með brugðnu sverðiok segir at sá sami brandr skalfljúga í gegnum Mauricium keisaraBp. II, 129; reyndi gjarna sínn brand íþess manns höfði Post. 6059; rjóða brandí e-s blóði Klm. 2375; fœrit mér núeinn bitran brand Stj. 55912 (1 KonG. 3, 24); bregða brandi HeilaG. II, 1007;hann gaf Marsirio konungi þat högg íhöfuðit með sínum brandi Dyrumdaliat - HeilaG. I, 6911. Som Øgenavn: Þorsteinn b. EJb. 22912.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛒᚱᛆᚿᚦᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

c.: Capitel.

f.: Feminin.

fig.: figurlig, i figurlig betydning.

G.: Genitiv.

gn.: gammelnorsk.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

p.: Pagina, side.

Pl.: Pluralis.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.