Bringa

Old Norwegian Dictionary - bringa

Meaning of Old Norwegian word "bringa" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

bringa: bringa, f. 1) Brystet, Brystkassen paa detmenneskelige Legeme; hárit tók ofan ábringuna tveim megin ok drap hónundir belti sér Nj. 13 (646); skeggitvar svá sítt at lá í knjám honum okbreiddist um alla bringuna OH. 6632;smokkr, kinga var á bringu Ríg. 166.262; Þ. hugði at setja (talguöxina) íhöfuð Arnkatli, en er a. heyrði hvininn,gékk hann undir höggit ok hóf Þor-leif upp á bringu sér Eb. 36 (6427);hjó á hals Þrándi svá at höfuðit féllá bringuna Eg. 85 (2149); fig. e-mskýtr skelk í bringu dvs. en gribes afFrygt, bliver bange, forfærdet, Flat. I,4182. II, 19011. 2354; Fm. VIII, 43 &vl350; Eg. 12 (2219); e-m slær skelk íbringu d. s. Stj. 37213. 2) Bryst, Bryst-ben med dertil hørende Kjød paa Fugl;sá er brytinn verstr, er sjalfan sik tælir,mér skipti ek bringunni af hananumMag. 323. 3) Bryststykke, Bringkolle afDyr; Vulg. pectusculum Stj. 31017 (2Mos. 29, 26 fg; 3 Mos. 7, 30 fg). 4) den Plade paa kertistika, som oventilafslutter dennes Stilk eller Skaft (leggr),og fra hvis Midtpunkt udgaar eller op-stiger den Spids, Odd, der gjennemborerMidten af Kjertets nedre Ende, naardet nedtrykkes og fæstes derpaa. Thom.5033. 5) i Stedsnavne, dels usammen-satte, f. Ex. Bringa i Dals Sogn iLyster (Sogn) Dn. II, 14632 (jvf III,694. X, 151), dels sammensatte f. Ex. Bringuland Kalfsk. 21 b; Bringuakr(paa Voss) Kalfsk. 73 a jvf Bringakr(i Botne Sogn paa Vestfold) EJb. 76.187; Gullbringa (i Viken) Dn. II, 3893jvf Kaalund I, 536. 77 n. 2; Rœyæ-bringa EJb. 14526; hvor Ordet synesbetegne et Fjeld af særegen Form, efter-som der i Norge gives flere Fjelde, sombære dette Navn, f. Ex. Brattbringen iStørdalen, Eivindsbringen i Solør.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛒᚱᛁᚿᚵᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

a.: accusativ.

f.: Feminin.

fig.: figurlig, i figurlig betydning.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

s.: substantiv.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.