Dagr

dagr

dagr, m. (G. dags, D. degi, N. Pl. dagar) 1) Dag; sem nóttin var liðin ok dagr-inn birtist El. 721; er mjök lýst af degiKlm. 54415 jvf &vl 10; var þat satt? segirÞ. Satt sem dagr! segir Oddr Eb. 18(2325); dagr kœmr upp í austri, seztí vestri Rimb. 64 a32 fg (3110); sögðu ateigi skyrti dag fyrir Jarði Fm. IX,3874; skal skera krossa ok láta faraalla vega sem dagr deilist dvs. mod alleHimmelegne, hvorefter Dagen inddeles isine 8 Dele (jvf ætt), Hák. 9; á daginndvs. om Dagen, medens det er Dag, HeilaG. I, 5228; um daginn D. s. Sturl. I, 7236; bíða í allan dag dvs. hele Dagen, HeilaG. I, 63411; á þann dag dvs. paa denDag, DN. VII, 1658; um dag dvs. en Dag, Post. 16034. 16736. 29839; í dag dvs. idag, Eb. 18 (2320); Flat. I, 4404; í degiD. s. FlD. II, 54317; sama dags dvs.samme Dag, Flat. I, 187; Klm. 5444;annan dag dvs. den følgende Dag, Post. 22617; annars dags dvs. en andenDag, Völ. 2322; miðr dagr dvs. Middag, EluciD. 6522; Bev. 21838; Kgs. 6; annarr,þriði, fimti dagr som Navn paa UgensDage, se vedkommende Talord jvf Bp. I,23731 fg; Rímb. 68 a (3911 fg); dag frá degidvs. den ene Dag efter den anden, Post.22633; EG. 52 (1068); Flat. I, 4407; HeilaG.I, 5753; hvern, annan dag frá öðrum D. s.Fm. VIII, 1825; eptir nökkura dagadvs. efter nogle Dages Forløb, Klm. 54436;jvf Post. 52214. 32; á sumars, vetrar degidvs. paa en Sommerdag, om Sommerenosv., Frost. 4, 34; hinn dýri dagrse under dýrr 2; dagr e-s dvs. Dagsom bærer ens (Helgens) Navn, HeilaG.I, 29734; hafði aðra daga dvs. tilbragteDagene anderledes, Bp. I, 8666; fyrr enþat gerist, fær ek eigi góðan dagMar. 31518; fyrir skyld ins tilkomnabróður ger oss góðan dag dvs. lad osfaa leve godt med Mad og Drikke,HeilaG. II, 65521; segir svá til hans:góðan dag, mínn herra! Stj. 4696; jvfPartalop. 3315 fg; biðr hann hafa góðandag fyrir dygð Æf. 9134; gefa e-mgóðan dag dvs. ønske en god Dag a) vedAnkomst Bp. I, 79818; b) ved Afsked HeilaG. I, 70932; Str. 5231; Klm. 652;daga villr = dagvillr, NGKr. 217. 2) Levedag, Levetid (jvf dagligr 2; ags.on þæm dæge þysses lifes Beowulf 197.970; mnl. hi souder met eren sijndaech op leven Carl & Elegast 635)gaf honum alla sína eign eptir sínndag dvs. efter sin Død, Flat. I, 29138;eptir hans dag varð hann þar keisariKonr. 8440; jvf HeilaG. II, 5430; hefjasína sunu til ríkis eptir sína dagaFsk. 24; um daga 7 biskupa næstudvs. i de følgende 7 Biskoppers TiD.Bp. I, 84513; mátti hann eigi lengrgefa en um sína daga dvs. end for sinLivstid, Bp. I, 8458; af einum atburð,er gjörðist á hans dögum Bp. I,8719 jvf 84515; ráða e-n af dögumdvs. søge at faa tage en af Dage, faaham dræbt, Flat. I, 2307; Mar. 27718;taka e-n af dögum dvs. tage en af Dage,dræbe ham. Flat. I, 6320; verða dögumdrjúgari en e-rr dvs. overleve en, DN.VIII, 30511. 3) fastsat Termin, Frisk,ved hvis Komme eller Udløb noget skalgjøres, afgjøres (jvf nt. dach geven);ek fékk misseris dag, at ek fengi nök-kurn þann riddara, er mik vildi frjálsaRidD. 11913 jvf 696; taka dag dvs. ved-tage, fastsætte Termin, DN. VII, 1653. 9.III, 25517; léðum vér þó dag síra Ey-vindi - til Jóns vöku DN. I, 29235 jvf30429. 4) Lys? enn fyrsta dag skóphann eilifsdag, þat es andligt ljós, okalla andliga skepno - enn 4 dag skóphann tíðligan dag, þat es sól ok tunglok stjörnur á enni ofsto höfuðskepno,þat es á himni EluciD. 572. 5. - Ordetforekommer ogsaa som almindeligt Per-sonnavn: Fm. VII, 17. 199; Flat. III,596 a.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚦᛆᚵᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary