Digr

digr

digr, adj. 1) tyk, før, fyldig, mods. grannr(dvs. smækker); láttu koma í hendr karliþessum sjóð nökkurn digran dvs. hvori der er mange Penge, Band. 1713 (jvf 195); fara þeir til dysjar Þórolfs, varhann þá enn ófúinn ok hinn tröllsligstiat sjá, hann var blár sem Hel ok digrsem naut Eb. 63 (1154); fyrir neðanþat, er kalfi var digrastr Nj. 146 (24720);fótrinn var digr ok þrútinn sem konulær Nj. 136 (2196); jvf Sigurðr digrifótr Bolt. 13620; hún þóttist vera óhraust,ok þótti henni hafa kviknat eðli (dvs.eldi) sítt fyrir jólaföstu, hún var oksvá digr, at þær einar konur verðajafndigrar, er með fleirum börnum eruen einu Mar. 15617 (jvf digrast 1);ganga digr með tveim Str. 163; hann(dvs. guð þeirra) var görr í líking eftirÞór ok er bæði hár ok digr OHm. 366; digr gullhringr Flat. III, 34523(jvf Fm. VI, 27136); om Lyd: þathljóð er grannara, er nær brjóstinustendr ok fyrr tekst, en hitt digrara,er framarr skapast ok meira hefir rúmSE. II, 807. 2) tyk, = þjokkr, mods. þunnr; digrt belti Þorskf. 4728; digrfjöturr Kgs. 6716; panzari digr Sturl. I, 24711; nautssíða feit ok digr Flat. I, 37620; bú þeim gótt kjött ok digrtSturl. II, 1353. 3) stor, = mikill, hannsetr digrt högg með stórum hamri áþá hellu, sem - , svá hart at marmar-inn brestr þegar í sundr Heilag. II,14910; hvilken samme Betydning vistnokmaa tilhøre Ordet i Forbindelserne digridalr: Þorlákr á digra dali (Bosted ved Stavanger) DN. II, 542. IV, 487; digranes í Odda sókn (Hardanger) Kalfsk. 78 b9; i Rakkestad Præstegjeld (Smaa- lenenes Amt) DN. I, 727. VIII, 279;næst Lokhellum á innra landit i Len- viks Sogn DN. VI, 198 (22920); digriskytningrinn (Gaard i Oslo) DN. I,5383. 4) hovmodig, overmodig; digr ídrambi Mar. 5304; gera sik digranBp. I, 719; Klm. 1976; digrt hót, ámæliHeið. 18; Bp. I, 7589; denne Betyd- ning maa ogsaa den svenske Konges Ud-sending Asgaut have villet lægge i Ordet,naar han sagde til Olaf den hellige: eigi er undarligt, at þú sér kallaðrÓlafr digri, ok allstórliga svarar þúorðsending slíks höfðingja OH. 4526;men naar han ogsaa ellers kaldtes Ólafrdigri (OH. 162. 5125. 6730. 878. 14, jvf inn digri maðr, med hvilke Ord han betegnes af den svenske Kong Olaf OH. 8717), maa Betydningen deraf og Anled-ningen dertil have været en anden, ogda Ólafr Guðröðarson Geirstaðaalfr,som nogle synes at have tænkt sig endr-borinn i Olaf den hellige (se Flat. II,13511 fg), kaldtes digrbeinn (se nedenforunder dette Ord), er der Anledning tilden Formodning, at Olaf den helligesØgenavn digri i Betydningen digrbeinner overført paa ham fra Ólaf Geirstaða-alf, der ikke alene kaldtes digrbeinn,men ogsaa digri vistnok i samme Betyd-ning: þá réð fyrir Víkinni austr Ólafrson Guðröðar veiðakonungs ok fyrirVestfold, ok var kallaðr digrbeinn eðaGeirstaðaalfr; þá lét Ólafr digri stefnaþing OHm. 22 fg jvf 38. Mellem begge fandt der ogsaa i anden Henseende Sted enmærkelig Forbindelse, idet som Ólafr Geir-staðaalfr blev blótaðr efter sin Død mod sin Villie OHm. 215, blev ogsaa Olaf den hellige efter sin Død Gjenstand forFolkets Dyrkelse; ligesom ogsaa den først-nævnte var virksom ved Olaf den helli-ges Fødsel til Moderen Astas Forløs-ning og til at bevare den nyfødtes Liv, se OHm. 3 fg. gsaa ellers forekommer digri som Øgenavn, f. Ex. Sigurðr prestrdigri DN. II, 6827. - Gloss. V, 1 fg (422-7 fg) opføres digr = lat. grossus,men þjokkr = lat. densus, spissus.

Part of speech: adj

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚦᛁᚵᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary