Dyngja

Old Norwegian Dictionary - dyngja

Meaning of Old Norwegian word "dyngja" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

dyngja: dyngja, f. 1) Dynge, Hob (Folkespr. dungedyngja 1 Aasen 118 b1. 121 a19; ogflisdunk dvs. Flisdynge); i sópdyngja. 2) Rum eller Værelse, Hus hvoraf kunTaget eller den øverste Del hævede sigover Jordens Overflade, og som vel og-saa oprindeligen til Beskyttelse mod Vin-terens Kulde var bedækket med Møg (seTacit. Germania c. 6), hvilket tjente tilOpholdssted for Kvinderne (jvf ght. &mht. tunc, som ifølge gamle Glosser er= lat. hypogeum, textrina, geneceumdvs. gynæceum Graff V, 433 fg jvf IV,21718; Mhd. Wb. III, 130), og hvori disse gjerne vare sysselsatte med sit Haandarbeide (GísL. 15), især Vævning(Nj. 148), hvilket Plinius (Hist. Nat.XIV, 1 eller 2) ogsaa omtaler som sædvan-ligt hos Germanerne med disse Ord: in Germania autem defossae atque subterra id opus (nL. vela texere) agunt,ligesom saadanne Væverstuer endnu bru-ges i Sydtyskland og Schweiz, hvorOrdet tunc betegner "der Keller, dasunterirdische Gemach worin die Weber ihre Werkstätte zu haben pflegen" Schmeller 1, 385, medens lignende Rum i franskBurgund og Picardie kaldes escregneDiez3 II, 292; jvf screuna i den saliskeLov, se Waitz salisches Recht s. 292;Binding Geschichte des burgundisch-romanischen Königreichs I, 33326; screoDu Cange III, 752; ungr leiddist varmadyngju Fris. 4710; nú koma þeir íHolm ok gengr Kalfr í dyngju, erÞordís var fyrir kona Bjarnar, oksegir henni víg Bjarnar Hítd. 681;gengu upp til bœjar ok til dyngjuþeirrar, er móðir hans átti, sat hónþar inni ok konur mjök margar, þarvar Þóra EG. 32 (6532); Hallgerðr áttidyngju ok sat hón þar optliga, þarvar Þorgerðr dóttir hennar, þar varÞráinn ok Sigmundr ok fjölde kvennaNj. 44 (6614. 18 jvf 683); hann sá, atmenn riðu 12 saman til dyngju einnar,ok hurfu þar allir, hann gékk til dyngj-unnar, hann sá í glugg er á var ok sá,at þar vóru konur inni ok höfðu fœrðanupp vef Nj. 158 (27524 fg); svá er sagtat brúðrin sat í dyngju sínni um dag-inn (da Brylluppet skulde være) ok margtkvenna hjá henni, ok þá er búit vartil, at þær komi inn (í skálann), þásendir H. húskarl sínn eptir þeim, atþær fœri inn or dyngjunni Vem. 1428. 31;þess er getit einn dag at konur vóruí dyngju sínni Vallalj. 143; um kvelditgékk Steingerðr frá dyngju sínni okambátt með henni, þær heyrðu inn ískálann til úkunnra manna Korm. 10;gæt þú hesta okkarra, en ek mun faratil dyngju Kolfinnu; - - þá mæltiG.: hverir eru þessir menn, er hérsitja á dyngjunni (= dyngjuvegginumL. 18)? Flat. I, 30412. 21; útan ok sunnanat eldhúsinu stóð dyngja þeirra Auðarok Ásgerðar ok sátu þær þar oksaumuðu, en er Þ. vaknar, gengr hanntil dyngjunnar, því at hann heyrðimanna mál, ok leggst þár niðr hjádyngjunni GísL. 151 fgg (= 9733 fgg).Som Stedsnavn: DN. II, 68; Stedet ersenere kaldet Dyngjuhús DN. IV, 236,som det synes, fordi der var opført en befæstet Bolig (hús, Borg), hvilket Navn igjen er blevet til det nu brugelige Gull-marsborg; se Djurklou i (Svensk) Histo-riskt Bibliotek 1878 s. 6, Anm. 3.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚦᛦᚿᚵᛁᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

a.: accusativ.

c.: Capitel.

f.: Feminin.

G.: Genitiv.

it.: italiensk.

L.: Linje.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

nl.: nemlig.

s.: substantiv.

S.: Side.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.