Er

er

er (= es, som er en ældre Form af sammeOrd) Partikel som tjener til at forbindeeller sammenknytte to Udsagn, der staa iet vist relativt Forhold til hinanden, udenat der i selve Partikelen ligger nogennærmere Angivelse af Forholdets Beskaf-fenhed. Hvor løst dette Forhold og hvorubestemt dets Beskaffenhed er eller kanvære, sees bedst af følgende Exempel:hvílík er sjá skírn, er sá er skírnar-brunni reinni, er skírðr er? dvs. hvordan erdenne Renselse, som er af den Beskaffenhed,at den, som renses, er renere end Brøn-den, hvori han renses? Hom. 9016. Somsærlige Tilfælde hvori og Maader hvor-paa det kommer til Anvendelse kan an-føres følgende: 1) tjener det til at af-hjælpe Savnet af et relativt Pronomensaaledes at a) det forbindes med et føl- gende personligt Pronomen af anden Person i dets forskjellige Kasus: œr ertu,er þú (dvs. afsindig er du, du som) yðratelr ljóta leiðstafi Lok. 29; nefn þuþínn, fála! föður, níu rasta er þú skyldirneðarr vera ok vaxi þér á baðmi barrdvs. du som skulde være ni Mile længerenede i Dybet o. s. v., Hjörv. 16; þröll!er þik bíta eigi járn dvs. du Trold paahvem der bider ikke Jern, Heið. 30 (364);b) det forbindes med et følgende per-sonligt Pronomen af 3die Person elleret demonstrativt i dets forskjellige Kasus:ef sá leysingr verðr veginn, er hann(dvs. som) sitr búðsetu GuL. 33718 fg; sámaðr, er hann (dvs. det Menneske som)skal fasta Grg. I, 362; nú um þannmann, er hann (dvs. som) vaknar vel við,er hringt er Messusk. 16312; er þómiklu skyldara at göfga guð þann, ersól ok tungl ok öll skepna þjónarboðorði hans dvs. ære den Gud, hvis BudSolen, Maanen og hele Skabningen erundergiven, Heilag. II, 23037; eigi þarfsá maðr þann eið vinna, er honum ung-um (dvs. hvem der i hans Ungdom) varfrelsi gefit Grg. I, 19211; fóru eptir þeimmeð hunda, er þeir (dvs. som) vóru vanirat spyrja þá upp, er undan kvómustFlat. II, 3849; nýmæli þau öll í lögum,es þeim litisk þau (dvs. som syntes dem)betri en en fornu lög IsL. 10 (1712).eigi með íllgjörnum ok ósiðsömum,þeir er (dvs. som) frið hafa meðal sín ísyndum sínum Hom. 97; sá þar miklastjörnu ok bjarta -, sú er (dvs. som)skein sem sól Hom. 954; engi gékkundan, þann er (dvs. som) þeir máttuná Fris. 33322; i Tilfælde af at detpersonlige Pronomen er styret af etforegaaende Præposition, kan er sættesdels efter Pronomen: varðveita boðorðhans, fyrir þann er (dvs. ved hvilken)vér erom skapaðir Hom. 578; harðagöfugr er kraftr hófsemi, fyrir þá er(dvs. ved hvilken) saman stendr allr vegrþessa lífs Hom. 5714; ef hann tœkisyndugan úpíndan í dýrð, þaðan (=af þeirri) er hann rak á braut engilElucid. 11510; dels foran Præpositionen: steinsmíði þat, er af því (dvs. af hvilket)má skilja IsL. 6; þann konung, erundir honum (dvs. under hvilken) eruskattkonungar SE. I, 454; sæll er súbygglaða -, er af þeirri (dvs. af hvilken)seðsk hungr þurfanda Hom. 298 jvf575. 863. 9018; c) det uden noget tilføiet Pronomen gjør Tjeneste som et relativtPronomen i dets forskjellige Kasus: )Subjektsnominativ, jvf at 3 b: sá áskip at ljá, er beðinn er Grg. I, 1219;í ey þeirri, er Algrœn heitir Hárb.16; enn vari gestr, er til verðar kemrHm. 7; þeim -, er vel mart vito Hm.53 (54); húskarlar þeir, er heilendihafa til Grg. I, 139; sá maðr er hanavarðveitir Grg. I, 191. ) Tingsobjek- tets Akkusativ: sér þú þenna mæki -,er ek hefi í hendi hér Skírn. 23; grösfögr, er hón hafði í hendi HomiL. 20510.) Personsobjektets Dativ: erfingi kenniþeim, er hann vil (kenna) GuL. 1577.) Genitiv som staar i Eiendomsforholdtil et i Sætningen forekommende Sub-stantiv: sá maðr er vér segjum nú frájarteignum dvs. om hvis Jertegn vi nu tale, Heilag. I, 18717. ) den Kasus som kræves af en Præposition i Sæt-ningen, hvormed Relativet er forbundet:þá sjón, er mér þykkir mikils um (= umþá) vert dvs. som synes mig at have stor Betydning, OH. 7435; nökkorom þeimhöfðingja, er mér sé eigandi vináttavið (= við hann) OH. 7826; til vatzþess, er á en helga fellr or dvs. af hvilket Helgeaaen har Udløb, OH. 16331; tilkirkju þeirrar -, es bein ero fœrð tilGrg. I, 1319; sá inn stórúðgi jötunn eror steini var höfuðit á dvs. paa hvilken Hovedet var af Sten, Hárb. 15; þann(annan dag viku) er dróttinsdagar verða3 á millum ok jóladags ins fyrsta dvs.mellem hvilken og første Juledag der er 3 Søndage, Grg. 1, 331. ) hvortil kom- mer, at er endogsaa kan staa for detrelative Pronomen med en foran sammegaaende Præposition, som efter Sam-menhængen maa underforstaaes: settistvið glugg þann á loptinu, er fuglinnhafði áðr setit dvs. ved hvilken Fuglen osv. Eg. 62 (14620); nær borg þeirri,er (dvs. i hvilken) konungr sat Eg. 53(1106); sá þvengr, er (dvs. med hvil- ket) muðrinn var saman rifjaðr SE.I, 3466; til herbergis þess, er (dvs.i hvilket) konungr sat Eg. 53 (1106);út um dyrr þær, er (= er um þær dvs.gjennem hvilken) ganga mátti upp áhúsit Eg. 62 (14619). 2) forbinder det en følgende relativ Sætning med eti den foregaaende Sætning forekom-mende eller underforstaaet demonstrativtPronomen, som i den relative finder sinnærmere Forklaring, saa at det i Betyd-ning falder sammen med at 3 a & 4; köll-uðu allir þá hafa fallit úhelga fyrirþat, er (dvs. fordi at) þeir höfðu fyrrmeð þeim hug at þeim farit at berjastEb. 10 (1121); hlœglikt mér þat þykkir,er þú þínn harm tínir, goðum ek þatþakka, er þér gengst ílla Am. 53 (57);hins viltu geta, er vér Hrungnir deild-um Hárb. 15; frá þessu er sagt, erSveinn jarl brendi bœinn í Niðarósi,í flokki þeim, er - OH. 3727; fannstþat á öllu, er hón þóttist vargefinNj. 10 (1714); þat er mítt ráð, er þúkallar til tals við þik sendimenn kon-ungs Eg. 73 (17530); sagði hann kon-ungi um ferðir Sóta ok þat, er hannætlar eptir honum at halda Nj. 4 (721);Haraldr réð því, er hann var í orrostuOH. 20915; ek em þess sæll, er okkartfélag sleit Flóam. 20 (1413); kvað hannlítt minnast á þat, er faðir hans gafhonum sítt land Flóam 7 (12521); glík-ligt þikkir mér (þat), er konungsmennvilja vera ríkari Mork. 17828; mikillskaði væri (þat), er slíkr maðr skalsvá skjótt deyja Fm. VI, 15. 3) forbin- der det en følgende relativ Sætningpaa samme Maade som under Nr. 2 medet i en anden Sætning forekommendeUdtryk som indeholder en Steds- ellerTidsbestemmelse, en Angivelse af Grun-den eller Aarsagen til noget, = at 3 c:þar skal hann þat leggja, er (dvs. hvor)hvárki spillir akr né eng GuL. 759;drógu kveljararnir þeirra blóðga lík-ami um þann völl, er (dvs. hvor) þeirvóru píndir Heilag. I, 65210; meinahonum vötn eða - svá at hann kom-ist eigi til þess staðar, er (dvs. hvor)sátt skal gera Grg. II, 19117; hvervitnaþess, er menn skilr á um sætr GuL. 861; ogsaa fig. skyldi fara fyrst leyni-liga, en þó kom þar er (dvs. kom det dertil at) allir vissu Nj. 33 (4917); þegar erlýsti stóð konungr upp OH. 3824; þásloknar, er inn setti (dagr) kemr Hm.50 (51); er þeir kómu suðr fyrir Roga-land, þá kom til móts við þá ErlingrOH. 3813; es hón tók grösin -, þátók hón sjón sína HomiL. 20510; ogsaa = þá er: svá er sagt, er þeir biskupok Þ. fóru um Norðlendingafjórðung, ok(dvs. da, jvf en 6 a) talaði Þ. trú fyrirmönnum Bp. I, 414; um morgoninner menn vakna GuL. 1574. 4) forbin-der det en følgende relativ Sætning medet i en anden Sætning forekommendeOrd, som i Forbindelse dermed skal angivedet comparative Forhold mellem to Tidereller hvad der i samme forefalder, erforhaanden: ef maðr andask á þing-velli eptir er (dvs. efter at) menn ero ábraut farnir af þingi Grg. I, 1027; þaubörn, sem alin ero fyrir föstu, þauskulu öll skírð vera laugardaginn fyrirer (dvs. førend) menn ganga í 7 viknaföstu um morguninn eptir Eids. I, 83;E. Þ. hafði verit með Ólafi Svíakon-ungi síðan er (= síðan at Flat. II, 3164;síðan en LandsL. 5, 522; Dn. III, 497;jvf eptir er under eptir 2) OH. 1118;síðan er tengðir várar tókust Laxd.70 (20223); nema þeir hafa hann 3nætr síðan er þeir spurðu - Grg. I,1215; lítlu síðarr er (= síðarr en)fyrr nefndr Guibertus var páfi orðinn,gékk hann til frétta við fjándann Æf.1431; jvf álengr er, lengr er underálengr 2, lengr. 5) forbinder det en føl-gende relativ Sætning med et foregaa-ende þó i Lighed med at (se at 3 e):þó alls er þú konungr ert svá þrá-haldr á þínu máli Flat. I, 29729. 6) tjener det, staaende efter et spørgendePronomen eller en spørgende Konjunk-tion, hvormed en objektiv Spørgesætningbegynder, til at forbinde denne med Hoved-sætningen ligesom en (jvf en 6 d); súskýring af heilagri skript, sem segir,hvat er hvert verkit í sögunni hefir atmerkja Stj. 128; vissu menn eigi, hvat erundir bjó þessi ferð eða hvat þeirfyrirætlast í brögðum Flat. II, 12733;spurði hann at, hvárt er þessi konamá hjalpast eða eigi BarL. 9218. 7) tjener det, staaende efter et spørgende Pronomeneller Adverbium i eller udenfor Sammen-sætning med et følgende -gi til at for-binde den følgende Sætning med en andensom dens Betingelse: lifa mun þat eptir-, hvargi er (dvs. hvorsomhelst) þjóðheyrir Am. 103; hvargi er hann fóreðr kom, þá skyldi hann þetta nafnhafa Fm. XI, 4027 (Jómsv. 3422); honumvar skammlaust at hlíta konungs dómi,hverngan veg er (dvs. hvorledes end) málþat skapaðist síðan OH. 150; unni þérgóðra verka ok staðfesti þik í góðumverkum, hvárki er um auðœfi er (dvs. hvor-ledes det saa end er med Gods ellerFormue) Heilag. I, 46840; er þess mestván, at ger verði brúin, hvárt er (dvs. hvadenten saa) heiðingjum þykkir vel eðrílla Klm. 39620; þess vætta ek, kon-ungr! at hvárt er friðr er betri eðaverri, at ek sjá nær yðr staddr OH.20817; hvárt er þeir töluðu hér tilfleira eða færra, ok (dvs. saa) keyptihann Þorgils fyrir mörk gulls Flat. I,8016; paa samme Maade og i sammeBetydning som er her, anvendes ogsaa sem(f. Ex. Flat. I, 21728; se under sem 3)og en (se under en 6 e), hvorhos dette er i Formen es med Bortkastelse afVokalen ofte findes med denne Betydningtilhængt i Enden af et Spørgeord, hvor-ved opstaar Forbindelser som hvars,hvartz eller hvarges, se disse Ord. 8) tjener det efter et spørgende Pronomeneller Adverbium i den sildigere Sprog-brug til at give disse en relativ Betyd-ning (hvilken deslige Ord har anta-get og beholdt ogsaa i Tilfælde, hvorder efter samme ikke følger noget er):þat herbergi, í hverju er hann hefirsítt ráð ok rœður Stj. 111; af hverrisamveru ok sœtri hvíld er hann kallastbrúðgumi Stj. 119; hvaðan af er Davidsegir í psalminum Stj. 114; hvar fyrirer hann biðr, at allir góðir menn séhonum várkunnigir Stj. 222; hvar erallir hlutir skipast eptir hans valdiStj. 113; ek seldi - fyrir 3 merkrbrendar -, hverjar 3 merkir brendarer hón lauk mér þegar í hönd Mk.1319 fg; hvarn er þeir Sigvatir okÓlafuir erfðu Mk. 15615. - Dn. II, 23232synes er at være brugt i samme Betyd-ning som ef: krafði þá Sörkvir Ingi-gerði, er hón hefði nökora málsbœtrtil þessa máls, hví háfa aura hón ættií þeirri jörðu, ok féngust enger. -Oftere synes er at være tilføiet et No-minativ eller Akkusativ, der ikke udgjørDel af nogen Sætning, men hvis An-vendelse er at forklare ved en Ellipse,medens hele Udtrykket maa forklaressom et Udraab: hundr er snýst aptrtil sínnar spýju (= lat. canis revertiturad vomitum suum L. 20; Vulg. canisreversus ad suum vomitum) Hom. 221(2 Petr. 2, 11); hinn versti þræll erlagðist með dóttur hans Herv. 31119;Sviðurr ok Sviðrir er ek hét at Sökk-mímis dvs. som jeg kaldtes hos s., Grimn.50; allt íllt þat er ek gerði með þínniáeggjan Hom. 1945; hamingjor einarþær er í hemi ero, þó þær með jötnumalast Vafþr. 49; þrár hafðar er ekhefi til þíns gamans, en þú til mínsmunar Fjölsv. 50; lauga vatn er mérleiðast var eitt allra hluta SóL. 50;sáttir þínar er ek vil snemma hafaok þat gjaforð geta Alv. 7 jvf 6;rifja rétti, er þú munt, rekkr! fá, efþú mér í krymmor k/,o/mr Hjörv. 22;skúa tvá, er mér Skafnörtungr gaf,þvengum er hann þar nam dvs. se toSko, som s. gav mig, som han da be-røvede deres Remme, Fld. III, 9; ójafntskipta (Infinitiv) er þú mundir meðÁsum liði ef þú - dvs. hvor ulige duvilde dele Folket mellem Æserne, hvisdu -, Hárb. 25. Udtalelser af sammeBeskaffenhed, skjønt deres Forstaaelsesynes falde vanskeligere, ere følgende: eyvitar firna er maðr annan skal þesser um margan gengr guma Hm. 94;auði frá er mér ætluð var sandi orpinsæng SóL. 49.

Part of speech: uten ordklasse

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚽᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.