Erendi

erendi

erendi, n. 1) Sag som man vil havefremmet; lízt öllum því meiri yðarrvandi, sem erendit er djúpara sét Fsk.3915; man annat vera erendit Nj. 44(693); Þ. rœddi um, at hann skyldihafa erendi dvs. faa noget at gjøre, Sturl.II, 9723; þessi bangar dvs. (banker paaDøren) svá öruggliga, at hann þykkistfyrir víst erendi eiga Post. 38414; komþú heill ok vel, Refr! eða hvat ererendi þítt hingat? Krók. 618; hafaerendi til e-s dvs. have noget at udrettehos en, Stj. 38317; eiga erendi við e-nd. s. Heilag. I, 27723; Vatsd. 5 (919);Anal. 17620 (Pr. 506); hafði hann þáeigi lokit erendum við biskup Sturl.II, 25534; fara, senda (e-n) e-s erendisOH. 4515; Vápnf. 1412; Eg. 25 (5021);Grág. 24212; Flat. III, 40433; gefa sér,finna e-t til erendis dvs. foregive nogetsom sit Ærinde, Vatsd. 26 (419) Sturl.II, 12628; þannug var mikit erendimargra manna dvs. der havde mangeMennesker meget at gjøre, Bp. I, 16412;þat er mítt erendi at - Gunl. 11(2626); Eb. 18 (2213); Fld. II, 38618;fara at erendum sínum Flat. I, 38918;fara með erendi e-s OH. 4511; rekae-s erendi OH. 456; flytja erendi e-sFm. XI, 325; bera fram, upp erendie-s Fm. XI, 326; OH. 4514; Eg. 66(15512); bera erendi sín fyrir e-n Eg.66 (15518); bera e-m e-s erendi Stj. I,38323; segja e-m erendi sítt Nj. 3(516); Herv. 30023 (men i anden Bet. Bev. 21012 under Nr. 2); er nú útierendi þítt dvs. nu har du ikke mere atgjøre, Æf. 95244; gera e-s erendi dvs.gjøre hvad der udkræves for, at en kanopnaa hvad han vil have frem, Fld. II,38615; ek em ósœmiligr þess erendisdvs. jeg er ikke skikket til den Gjerning (at verða biskup) Sturl. I, 3725. 2) hvadman opnaar ved sine Bestræbelser, Ud-faldet eller Frugten deraf; þótti mönn-um hans erendi lítit orðit Sturl. II,14228; þeirra erendi varð ekki OH.455; þeim þótti hann hafa haft gótterendi Vem. 1694; vilda ek gjarna athann féngi erendi (dvs. at det ikke bliverfrugtesløst), ef hann kemr hér Vem.2432; jvf Æf. 8234; skal þessi saurlífis-maðrinn hafa erindit dvs. Løn som for-skyldt, Bp. II, 1010; höfum erfiði okekki erendi Hjörv. 5; hefir þú erendisem erfiði Hamh. 10; H. biðr konungsegja, hvert erendi hann skal þangateiga Herv. 30025; at skilnaði þessafundar féngu vikingar þat eyrendi a(f)fundi þeirra Norðmanna, at mikillfjöldi liðs þeirra var drepinn eða - Mork. 15910; jvf Heilag. II, 15233; ekskal svá um ganga, at þeir fái erendiþat, er þér líki Heilag. I, 70825; þeirmunu eigi hafa eitt erendi dvs. faasamme Svar, være lige heldige, Völs.1069 (c. 11); þykki mér mœða mikilat fara suðr um heiði, ef eyrindit eyð-ist dvs. om det skal være til ingen Nytte, Bp. II, 1323; fóru Ílluga menn brottok eigi erendi fegnir Sturl. I, 3896;þú skalt fá keisaranum bréfit, ok farsem skjótast aptr at segja mér þítterindi Bev. 21012; jvf Fm. XI, 3274;se skapnaðarerindi. 3) Forretning somman har at gjøre for at fyldestgjøreNaturens Krav, for at Legemet kan faasin naturlige Udtømmelse, = nauðsynjar3; setjast niðr at erendi dvs. for at gjøresine Fornødenheder, Bp. II, 24; stígaaf baki erinda sínna Sturl. II, 14937;ganga erenda sínna Vatsd. 45 (7522);i hvilken Forbindelse erinda ofte er blevet til eyrna, örna: Stj. 38332; Bp. I, 1898;Eb. 9 (1011). 4) hvad der fremføres i Ord, Tale, Foredrag; skjóta á erendidvs. tage til Orde for saa at begynde enTale; skaut hann á löngu erendi oksagði frá því er - Flat. I, 3661; skautkonungr á erendi ok talaði hátt okhvellt Flat. I, 27721; setja á erendid. s. Æf. 9656; mæla, tala langt erendiNj. 146 (25011); Bp. I, 29616; 29916; Fm.X, 151 &vl 2. 2742; Flóam. 16 (1367);tala langt erendi ok snjallt Laxd. 40(11124). 42 (12016); K. þakkaði líkferðinaok mælti fagrt erendi yfir greptinumSturl. I, 3503; erendi þvísa, er þá hafðis. mælt, fögnuðu - allir patriarcheHeilag. II, 13 jvf 915. 1824; allir róm-uðu þetta erendi vel Sturl. I, 3738;ef svá berr at í erindi mínu dvs. medens jeg taler OHm. 383; boða, flytja, pré-dika, tala guðs erendi dvs. forkynde Guds Ord, Bp. I, 104. 1224. 80835; Mar. 20425;Jvf. gsv. hör än eet ärande dvs. en Fortæl- ling, Siälinna thröst. 2737. 5) Strofei et Digt, = vísa. SE. I, 59410 fg. 61224;OHm. 616; Fbr. 6324. Jvf. gd. erindeaf en vise Palladii Visitatsbog HeibergsUdgave s. 821. 993 (Grundtvigs s. 3522.6715); DGl. II, 3097.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚽᚱᚽᚿᚦᛁ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary