Fylgja

fylgja

fylgja, f. 1) Følge, = fylgð 1. Hjörv. 35;Heið. 22 (34013); Post. 13431. 13512; Grg.II, 5015; Stj. 1355. 2) hvad der følgermed eller efter noget; barns fylgja dvs.Efterbyrd, lat. secundae, Bp. II, 1684. 3) Understøttelse, hvad der tjener til atfremme noget, til dets Fremgang, =fylgi 1; þeir fremja óumrœðiligt stríðok þrautir til fylgju kraftanna (lat. adæmulationem virtutum) Heilag. II, 3399. 4) aandeligt Væsen, = fylgjukona (Frs.11416; jvf Vatsd. 36 (5826)), dís somer en jafnan til fylgis (Fld. II, 44823),hamingja (Vígagl. 911), som tildels iDyreskikkelse (Ljósv. 2181 fg; Vatsd. 42(683); Gunl. 2 (19611)) tænktes stadigenat være i et Menneskes Følge (föruneytiFm. X, 2626), dog uden at sees ellerkjendes af andre Mennesker end dem,som vare "synske" (ófreskir), naar und-tages i Drømme, og som gaaende forandet (Folkespr. "fyreferd"), gav Varsel omdets forestaaende Komme (OT. 433; Flat.I, 8832; Fm. X, 2626; Nj. 12 (207 jvf211)), paa samme Maade som dís (Fld.II, 474 &vl 6, jvf hamr 2, hugr 2),ligesom det mentes at give den, hvis fylgja det var, en velkommen Hjælpved Advarsel mod en truende Fare,mod Angreb af eller i Strid mod enFiende (Vatsd. 30 (5021); Þorskf. 5412 fg;Ljósv. 3023-34; jvf dreymdi hann, atkona sú, er fylgt hafði þeim frændum,kom at honum ok bað hann hvergifara Vatsd. 36 (5826); ligesom dísirVöls. 10711; (c. 11); Halfss. 274. 7 (c. 15);spádísir Fld. II, 48315), men tillige aabenbare sig for ham selv som Varsel om hans forestaaende Død Nj. 41 (6218)jvf furða Heið. 26 (3515); Eb. 51(9429)); som man da ogsaa mente at se manna fylgjur i Dyr eller Mennesker,der viste sig for en i Drømme, og mani saadan Aabenbarelse saa Varsel om en tilkommende Begivenhed (Gunl. 2(19611); Hítd. 4829). Saadanne fylgjuromtales ogsaa som tilhørende en hel Slægt (Flat. I, 42033; Vatsd. 36 (5826);Ljósv. 3031 fgg; jvf ættarfylgja) og ved ens Død at slutte sig til hans Af- kom (Frs. 11416; kona sú, er fylgthafði þeim frændum Vatsd. 36 (5826));hvormed det vel tør antages at staa iForbindelse, naar dísir (dvs. de afdødesSjele) siges at dræbe et Menneske eller bortkalde det fra denne Verden (Nj. 97(14812); jvf Flat. I, 420; Grimn. 53;Am. 26 (28); Krákumál 29). Naar Flat. I, 42019 fgg tales om fylgjur som sortklædte og hvidklædte Kvinder, kandermed sammenholdes Fortællingen om Gisle Surssons to draumkonur Gísl. 41. Som Steder, hvori Ordet fylgja fore-kommer, anføres her følgende: þat ætlaek, at rauðkinni sá hinn stóri (somjeg saa i Drømme) sé fylgja Jökuls,en birnirnir sé fylgjur brœðra hans,en vargarnir munu mér sýnzt hafasvá margir, sem menn munu vera meðþeim, þvi at þeir munu hafa vargahug á oss, en þar at auk vóru refkeilurtvær, þekki ek ekki þá menn, er þærfylgjur munu eiga Fld. II, 41319-24;kvað hest mar heita, en mar(r) ermanns fylgja Vatsd. 42 (683); fuglarþeir munu vera manna fylgjur Gunl. 2(19611); hann dreymdi þat, at oxi géngiupp eptir heraðinu -, ok gékk tilhvers húss, er var á bœnum, ok síðasttil öndvegis ok féll þar niðr dauðr,síðan mælti E.: slíkt mun vera fyrirmiklum tíðendum, ok er þetta mannafylgjur Ljósv. 2181; eigi fara lítlarfylgjur fyrir þér, því at í þínu föru-neyti eru björt guð Fm. X, 2626; vóruþar þeir menn, er spáðu fyrir óvorðnahluti, sögðu allir af sínum vísdómi, atfylgjur eins útlends manns úkunnigshárrar ættar sé komnar í landit, okværi svá myklar ok hamingjusamligar,at þeir höfðu öngvar slíkar sét Flat. I, 8832; jvf Fm. I, 9613 fgg; munumvér hér mœta í dag Hákoni Sigurðar-syni, því at hér ero nú komnar hansfylgjur OT. 433; bað móðir konu hanshann vérða í brottu, kvað þar faraóvina fylgjur Sturl. II, 4613; nú sœkjaat Ósvifs fylgjur Nj. 12 (2027 jvf 211);bað hann Steinólf mág sínn eiga góttvið Þóri, kvað honum þungt fallamundu, ef hann gjörði ei svó, þar semþínar fylgjur mega ei standast hansfylgjur, sagði Kjallakr Þorskf. 5412 fg;Finni mælti: þess munda ek geta, atþar mundir þú eigi hafa staðizt fylgjurþeirra Þórvarðs ok frænda hans, erfjándskap leggja á þik; Eyjolfr mælti:ætlar þú, at þeirra fylgjur sé meirifyri sér, en mínar ok mínna frændaLjósv. 3031 fgg; hafa þeir brœðr rammarfylgjur Vatsd. 30 (5021); þú munt verafeigr maðr ok muntu hafa sét fylgjuþína Nj. 41 (6218).

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚠᛦᛚᚵᛁᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary