Gestr

gestr

gestr, m. (G. -s, N. Pl. -ir, A. Pl. -i) 1) fremmed Person som besøger nogen,kommer til ham for at gjæste ham. Flat. I, 37522. 28. 30 (Fris. 13917; Hkr. 18017).II, 13823; gestr Gjúka SiG. 1, 31; sámaðr, er þar bjó, átti vón til sínmargra gesta ok vandamanna Bp. I,33419 (28); gestr hinn úkunni, nýkomniFlat. I, 34733. 37; allir menn lofuðusmiði þeirra, nema gestir Fld. II,46322 jvf 9 fgg; þú, kerling! skal sœmavið gestum Fld. II, 54033 jvf 29 fgg; gestr var ek (VulG. hospes eram), okólut þér mik HeilaG. I, 35523 (Matth.25, 35); gefendr heilir! gestr er innkominn, hvar skal sitja sjá? Hm. 2jvf 7; ganga skal, skal-a gestr veraey í einom stað, ljúfr verðr leiðr, eflengi sitr annars fletjom á Hm. 34 (35);fœðir bóndi gesti eigi svá marga okgefr svidda at eta, þá - BorG. 1, 55 jvf2, 25; ala gest ok ganganda se undergangandi; nú ero margir gestir tilgarðs komnir - -, hér mun at þvíkoma, sem mælt er, at guð elr gesti(dvs. ikke lader den gjestfri mangle hvadhan behøver til sine Gjesters Under-holdning) Bp. I, 24722. 36; einn maðr komtil hans (nl. konungs) at áliðnum degiok kvaddi hann sœmiliga; konungrtók honum vel ok spurði, hverr hannværi, en hann sagðist Gestr heita;konungr svarar: gestr muntu hér vera,hversu sem þú heitir; Gestr svarar:satt segi ek til nafns míns, herra! engjarna vilda ek at yðr gisting þiggja,ef kostr væri Flat. I, 3465 fg; jvf NornaG. 489 fgg; kom einn maðr úkunnr(som var Óðinn) til hans (nl. Ólafshins helga) ok gékk fyrir ko ung okkvaddi hann; konungr tók honum okspurði hann at nafni, en hann nefn-dist Gestr Flat. II, 13419; Grettir -kvam atfangadag jóla til Sauðhaga,hann dvaldist þar ok nefndist Gestr,- hann beiddist þar gistingar Grett.14917; þá mælti Þ.: - hverr er þessimaðr? hann svarar: Gestr heiti ek;Þ. mælti: þú mant vilja skemta nök-kuru, ok ertu öfúsugestr Grett. 1646 fg;gengr maðr út á skipsbryggjuna -,sá maðr (jvf Fbr. 105 fg. = Flat. II,2244 fgg) kvaddi Skúm, hann tók kveðjuhans ok spurði hann at nafni, hannkvaz Gestr heita o. s. v. Fbr. 6220 fg(= Flat. II, 20414 fgg); konungr tókvel kveðju hans ok spurði, hverr hannværi; hann svarar: kallit mik GestGunnolfsson Þ.Jón 7 fgg (120 b1 fgg);naar en fremmed navngiver sig gestr,da kan hermed jevnføres lignende Anven-delse af Ordet víðförull; Guðmundr sámennina vera úti ok kenndí eigi, þvíat hann var óskygn, ok spurði hverirþeir væri; F. svaraði: gestir eru hér; G. svarar: ok munu eigi öfusugestirSturl. I, 16911; í öðru öndvegi gegnthonum (nl. konungi) sat stallari hansBjörn digri, ok þar næst gestir, efgöfgir menn kómo til hans (medensderimod andre fremmede fik Tilholds-sted i gestaskála, jvf gestahús, ellerpaa Gulvet i Hjørnet ved Døren: kon-ungr skipaði honum at sitja útarr frágestum Fld. II, 13420; gestirnir útarrá bekkinn Flat. I, 3483 jvf 34732; sittu þar, er mœtast hirð vár ok gestirFld. II, 54211; MaG. 2755; jvf MaG.2150. 57 OH. 4322. 2) Udlending somer kommen til et Sted og der har tagetOphold som Handelsmand, Kjøbmand (jvf gestkominn Rb. 51; gd. gestHaderslevs Stadsret § 24; russ. gostj(jvf gostinoj dvor) se Schlözers Nestor III, 28023. IV, 482. 5819 fg 22 og Nestorsrussiske Krønike oversat af c. W.Smith s. 3522. 454. 37. 25512 fgg; mnt. gastSartorius Gesch. der deutschen Hansaherausgeg. v. Lappenberg II, 972. 982. 14. 24;mlat. hospes Sartorius l. c. II, 35-42.4343. 63629; og ligesom mnl. gast og mlat. hospes paa disse Steder har samme Betydning, betegnede man ogsaa i Lübeckved Navnet hospes de fremmede, somder opholdt sig for Handelens Skyld,se c. W. Pauli Lübeckische Zustände I, 65 fg). Rb. 94 (1837), jvf Kristofferaf Bayerns Stadsret (hos Paus ) § 28-30.33 fg. 3) en af de Kongens Huskarle,der med Navn af gestir havde halvHirdmandsløn, og især brugtes til somUdsendinge at udføre forskjellige fare-fulde og ubehagelige Ærinder. Kgs.5929; Hirðskrá 43-45. De kaldtes saaifølge Kgs. 59 því at þeir gista margramanna hýbýli, ok þó eigi allra meðvináttu, og ifølge Hirðskrá 43 fordide hafa þar mörgum stöðum gisting,sem þeim verðr engi þökk fyrir kunnað;og de nævnes eller omtales OH. 4335.466. 20423; Fm. VI, 4431. VII, 18222.20115. VIII, 25047. X, 14713; naar der Sturl. II, 1132 fortælles, at Þórðr fékkAsbirni níu menn ok kallaði þá allagesti, var det vel Meningen, at de skuldehave en lignende Stilling og Gjerningsom Kongens gestir; en lignende Stil-ling indtoge vel ogsaa hos Kongerne iWales de gwestai, som omtales i Dane-lag af Joh. Steenstrup s. 124; medensder er mindre Sandsynlighed for, atdette har været Tilfælde med de gosti,som omtales i Nestors Krønike (uagtetder endogsaa i det 17de Aarhundredeskal have været gosti i Kongens Tjenesteog ved hans Hof ifølge Schlözers Nestor III, 28132), da de vel hellere have væretreisende Kjøbmænd, saadanne som de,der under tilsvarende Navne forekom iNowgorod efter de paa anførte Steder i Sartorius G. der d. Hansa trykte Akt-stykker, jvf gostonopol l. c. II, 369. 25 fg -Som Øgenavn eller Værdighedsnavn fore-kommer gestr: Þrondr gestr DN. I,16022; Arni gestr Bolt. 1822; som Person-navn: Gísl. 14018; DN. III, 516.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚵᚽᛋᛏᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary