Gjalti

gjalti

gjalti, forekommer ofte i Forbindelsen verða at gjalti dvs. blive sandsesløs,rasende; er hann sá, at þeir ofruðuvápnunum, glúpnaði hann ok hljópumfram ok í fjallit upp ok varð atgjalti Eb. 18 (2328); Lappir vildi bannaþeim yfirför, ok sá kraftr ok fjölkyngifylgði þeim Nór, at úvinir þeirra urðuat gjalti, þegar þeir heyrðu héropok sá vápnum brugðit, ok lögðu Lappirá flótta Flat. I, 21930 (Fld. II, 1818);hón (nl. Troldkvinden Ljót) kvaðst hafaætlat at snúa þar um landslagi öllu,en þér œrðist allir ok yrðit at gjaltieptir á vegum úti með villdýrum, oksvá mundi ok gengit hafa, ef þeirhefðit mik eigi fyrr sét, en ek yðrVatsd. 26 (439); urðu göngumenn næstaat gjalti (af Overraskelse og Forskræk-kelse) Gísl. 565 jvf 14215 ; stundum œptihón (nl. margýgrin) svá hátt upp, atmargir (af de Søfolk som vare i Nær-heden) urðu at gjalti ok hurfu firirþat aptr Flat. II, 2535; við allt samanþetta, þá varð hann (nl. Nero) þegarfelmsfullr ok vissi eigi, hvat hannskyldi at hafast, ok hljóp í braut fráöllu ríki sínu ok varð at gjalti, okvóru þeir menn, er síðast sá til, atdýr rifu hann í sundr (= lat. irruitin eum tremor et metus intolerabilis,et ita fugit, ut ulterius non appareret,extiterunt autem, qui dicerent, quodin silvis dum erraret fugiens ex frigorenimio, et fame diriguisset et a lupisesset devoratus Marcellus de actibusPetri et Pauli i J. A. Fabricii Cod.apocryph. n. T. III, 6539 fgg) Post.2008 jvf 31734. 38 ; Pr. 9114; annan draumkonungs réð hann til þess, at kon-ungrinn mundi verða at gjalti ok lifasem dýr eða fénaðr úti á skógum Pr.8321 (Daniel 4, 22, 29 fg (25, 32 fg). -Dette gjalti opfattes almindeligvis (se K. Maurer Die Bekehrung des norweg.Stammes II, 10523; jvf Fortalen tilhans Udgave af Þorskfirðinga saga s.35 og Th Möbius altnord. Glossar s. 147 under göltr) som Dativ af göltr,hvilket dog skulde hede gelti. SomDativ af göltr forekommer gjalti hellerikke ellers, og da paa den anden Side gelti aldrig eller neppe forekommer idenne Talemaade, er der Anledning tilTvil om Rigtigheden af nævnte Opfat-ning. Vistnok læses i det Afsnit afKongespeilet, som handler om Irland,efter H. Einarsens Udgave s. 113: þáer enn einn lutur, er undarligur manþikia um þá menn, er gelltir ero kall- aðir, en þessi er sök til, ef mennverða at giallti: þar sem lið kemursaman o. s. v., og i Kristiania Udgavens. 27: þá er enn einn sá hlutr, erundarligr mun þykkja um menn þá,er geltir eru kallaðir, en þessi er söktil, ef menn verða at gelti o. s. v. Men ser man hen til de anførte Varianterog dermed sammenholder Brenners Ud-gave, s. 4333 fg; ledes man til Formod-ning om, at hverken geltir eller geltihar nogen Hjemmel i Haandskrifterne. Derhos synes det fortjene Opmærksom-hed, at paa intet af de anførte Steder,hvor Udtrykket verða at gjalti fore-kommer, findes noget, som viser, at detskal have Betydningen af at blive tilSvin. At det idetmindste oprindeligenhar havt en anden Betydning, synes manderimod at kunne slutte deraf, at deti Kongespeilet omtales som noget forIrland eiendommeligt, at menn verðaat gjalti, at der gives menn, er geltireru kallaðir, i Forbindelse med den Om-stændighed at der efter Windisch Irische Texte mit Wörterbuch s. 59022 fgg jvf 31713. 28 gives et irsk Ord geilt, som iBetydning svarer til eng. mad, wild(f. Ex. Scubne geilt dvs. den afsindige s.)og Plur. Nom. gealta dvs. eng. lunatics;noget som synes give god Anledning tilFormodning om, at man ikke alene igelt, Kgs. 2739 (Brenner 43 fg), menogsaa i det oftere forekommende gjaltihar et irsk Laanord, som dog maaske senerekan være opfattet eller tydet saaledessom om der, naar man brugte Udtrykketverða at gjalti, var Tale om at blivetil Svin (jvf verða svíngalinn Bárð.331), saa meget hellere som jo Fortællingeni det n. T. om Gergesenernes Svin(Matth. 8, 32 fg; Marc. 5, 12 fg; Luc.8, 31 fg) kan have givet Anledning dertil.

Part of speech: uten ordklasse

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚵᛁᛆᛚᛏᛁ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary