Gjarn

Old Norwegian Dictionary - gjarn

Meaning of Old Norwegian word "gjarn" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

gjarn: gjarn, adj. 1) begjærlig efter noget; medPræp. á: vóru margir menn - gjarnirá líf Gizurar Sturl. II, 10230; þú ertgjarn á smásakar, en vil eigi taka viðþessu máli, er svá er brýnt Hrafnk.116; nú fór svá mörgum, at gjörn varhönd á venju, ok þat varð tamast, semí œskunni hafði numit Grett. 17417;med Præp. í: eigi em ek gjarn í ófriðSturl. II, 21120; med Præp. til: gjarntil fjár ok landa Fsk. 247; gjarn tilfriðarins OH. 905 (Flat. II, 17338);alþýðan er gjörn til nýjungarinnar Flat.II, 3628. 2) tilbøielig, villig til at følgemed en eller noget (e-m e-u); í þeirriför var með honum mart folk, semhonum var gjarnt Bp. II, 2731; þat erofgjarnt valdinu (dvs. det er noget, somkun altfor gjerne vil følge med Magten),at metnaðrinn spillir ok vil einn ölluráða Pr. 4273; ogsaa uden tilføiet Dat.i Betydningen: tilbøielig til at ske, sæd-vanlig: drifu nú þangat til menninir,sem gjarnt er, þá nökkut er til ný-næma Sturl. I, 39821.

Part of speech: adj

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚵᛁᛆᚱᚿ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

adj.: Adjectiv.

Dat.: Dativ.

lat.: latinsk.

p.: Pagina, side.

s.: substantiv.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.