Haf

haf

haf, n. 1) Hav i Almindelighed, den aabneSø som ligger udenfor Fjordmundingerneog omgiver det faste Land; hví þatland hafi meiri ísafjölda en ekki ann-arra eða hafit þat, sem þar er um Kgs.4410 fg; ganga höf stór or útsjánuminn í jörðina Hkr. 44 (YngL. 1); út ífjarðarkjapta þar til, er haf tekr viðBp. I, 48217; at í víðum ok rúmumsjó sé hafit svá kyrrt ok hœgt, at -Stj. 7823; svá er háttat í Limafirði,at þar er inn at fara sem mjófar ár, ener inn sœkir í fjörðinn, þá er svá víttsem mikit haf Fm. VI, 29615; hannspyrr, ef stýrimaðr vildi veita honumfar um hafit Eb. 39 (6922); hann sigldisuðr um fjörð til hafnar ok lagði inní váginn ok lá þar til hafs (dvs. for at afvente god Vind til Reisen over Havet) Bp. I, 1619; sigldu síðan á haf út,þegar byr gaf Eg. 27 (5434); jvf 60(1381); OH. 12536; hann sigldi norðrí haf (fra England) - hér segir, atO. kom útan at miðjum Noregi OH.266; héldu þeir skipi því suðr meðlandi, ok síðan í haf, ok kómu fram íEngland Eg. 17 (3115); lítlu síðarr gafþeim byr, ok sigla þeir í haf (ud fraIsland), þeir vóru úti þrjár vikur okkómu við Hernar (i Norge) ok siglaaustr til Víkr Nj. 2 (428); Þ. kom íEyjafjörð Lafranzmessudag, þann dagsigldi þar skip af hafi SturL. II, 6710;kómu af hafi í Borgarfjörð Eg. 61(13811); fra L. 1 er overalt Tale omVesterhavet eller det mellem Norge paaden ene og England, Skotland, Færøerneog Island paa den anden Side liggendeHav, ligesom ogsaa i Udtrykkene: fyrir vestan haf Grett. 93 ; fyrir héðan hafitFld. II, 24010; i Sammensætning og i Forbindelse med Ord, som angive, omhvilket Hav der er Tale, kan haf der-imod bruges ligesom lat. mare om hvil-ket som helst Hav, endogsaa om et Ind-landshav, f. Ex. rauða hafit eller hitrauða haf dvs. det store aabne Hav, hvisyderste Strækninger mod Horizonten for-gyldes af den op- eller nedgaaende SolsStraaler, af Morgen- eller Aftenrøden, = rauða salt (Fm. IV, 193), i Lighed med gr. , med hvilketUdtryk man af samme Grund betegnede det store indiske Hav, se Wiener bibL.Realwörterbuch2 II, 85 Anm. m. J. de Goeze i Benfeys Orient und Occi- dent III, 431, hvilket Hav ogsaa i Over- ensstemmelse dermed kaldes rauða hafit:sunnan at Parthia liggr hit rauða haf,fyrir þá sök heitir þat svá, at þesssjór er svá rauðr sem rósa, eigi sváþó, at þat sé þílíkt í nátturunni semþat sýnist, heldr hitt, at lögrinn litistaf landsins ströndum þeim, sem öllummegin at hafinu eru svá rauðar semblóð (svarende til lat. rubrum marevocatum eo, quod sit roseis undis infec-tum, non tamen talem naturam habet,qualem videtur ostendere, sed vicinislittoribus vitiatur gurges atque infici-tur, quia omnis terra, quæ circumstatpelago, rubra est et sangvineo coloriproxima Isidori Etymolog. 17, 17;jvf se Stephani The- saurus ed. Hase VI , 2408) Stj. 7210;af þeirri rauða hafs halfu, sem fjörðr-inn Arabicus er kallaðr Stj. 721; af samme Grund som rauða hafit bruges til at betegne det indiske Hav, bruges det ogsaa om ethvert andetHav, der har ovennævnte for sammeeiendommelige Egenskaber, at over detsYdergrændser enten i sólarroð eller naarSolen gengr í ægí, kastes den sammerøde Glans, som da forgylder de høiesteBjergtoppe (jvf glóðafeykir; um myrg-ininn er sól rýðr fjöll Fm. XI, 43839;árla er sól rauð Bp. II, 4713), eller om det aabne Hav, úthafit i Almindelighed: nú heldr jörð griðum upp, en himinnvarðar fyrir ofan, en hafit rauða fyrirútan, er liggr um lönd öll þau, ervér höfum tíðindi af Grág. 40319 (Grg. I, 2057); rauða hafs stórskip (brugt somomskrivende Betegnelse af Þ. drómundrGrett. 5820) Grett. 609 ; Ingvarr spurði,ef hann vissi, hvaðan á sú (se c. 5 s.149 b19-150 a6) félli, en J. kvezt þatvita með sannleik, at hún féll ur upp-sprettu þeirri, er vér köllum Lindibelti,þaðan fellr ok önnur til rauða hafs, oker þar mikill svelgr, sá er Gapi er kall-aðr; á milli sjófar ok árinnar er nesþat, er Siggeum heitir; áin fellr skamtáðr hón fellr af bjargi í rauða haf,ok köllum vér þar enda heims Ingv. 5 (153 b1-7); jvf rauða hafs svelgr Ingv. 7 (157 a2), hvor der ved rauða haf synes være tænkt paa det ægæiske eller græskeHav i Modsætning til de nordenfor lig-gende Indlandshave Propontis og Pon-tus; i samme Betydning eller om detaabne Hav forekommer Udtrykket "detrøde Hav" endnu i det norske Folke-sprog, som f. Ex. naar det i en Gaadefra Søndhordland (Etne) heder: derstend ein hund paa gjøyarabakken aagjøyr ut öve de raua have, eller naarman til Søs taler om, at Fanden sidderpaa Bunden af det røde (stundom ogsaa:det sorte) Hav, og arbeider paa Sand-tauget (jvf þær or sandi sima undoHárb. 18), men ikke kan faa det færdigt, fordi der hver Bededag gaar et Stykkeløst af hvad han har snoet; ligesom theRed Sea efter den engelske Folketro erdet sikkreste og for dem værste Sted,hvortil man ved Besværgelse kan henvisede Gjengangere, av hvilke man besværes, se Brand Popular Antiqvities of gr.Britain (London 1855) I , 729 fgg jvf 699. 8538; og man i Flandern mente, atnaar man i Kirkerne læste de helligesLitani under Paakaldelse af deres Hjælpmod alle de onde Magter, som paa Jor-den fortrædige Menneskene, maatte alle de helsche geesten fare in den grondder rooden zee dvs. paa Havets Bund efter Teoph. p. A. Lansens vlämische Sagen und Gebräuche i Zeitschr. f. d.Mythologie III, 17222; jvf EventyretVan't vischertijn in de rôo zee, der indeholdes i Oude Kindervertelsels in den Brugschen Tongval verzemelt en uitg. door A. Lootens Brüssel 1868, hvori efter f. Liebrechts Meddelelse i Bartsch Germania XIV, 91 fg. am- talen mellem Fiskeren og Fisken begyndermed disse Ord; Vischtii, Vischtii inde rôo zee; hit mikla haf dvs. Middel-havet (jvf mlat. mare magnum, maremajus Du Cange ed. Henschel IV,187 a; mare magnum Isidori EtymoL.13, 16; Vulg. 4 Mos. 36, 6 fg; Josv.1, 4) Stj. 956; svarta haf dvs. det sorteHav, Pontus Euxinus Mork. 157 (Fm. VI, 1691); hit dauða haf dvs. det dødeHav: þat heitir fyrir þann skyld hitdauða haf, at þar bíðr engan lifandahlut, ok þat er engum þeim lut viðr-tœkiligt, sem líf er meðr Stj. 7528. 2) Middelhavet i Besynderlighed, = hitmikla haf, miðjarðarsjór (efter sydlanskSprogbrug og i Oversættelse af Skrifterfra Sydlandene, ligesom mht. meer, übermer varn Mhd. Wb. II, 137 b33 fgg 43 fgg);fyrir norðan haf dvs. paa Nordsiden afMiddelhavet: eigi at eins í Judea, heldrok fyrir norðan haf ok í sjalfri RomaPost. 7719; jvf Konr. 435; gerðist því-líkr atburðr fyrir norðan hafit, at -Mar. 10458; jvf hann skyldi láta offrapeninga yfir (dvs. paa hin Side af) Rínok allt norðan um hafit Mar. 68016;fyrir austan hafit (mods. fyrir norðanhafit) om Levanten: braut landskjalftiniðr - margar borgir, kirkjur okkastala fyrir austan hafit ok á fyrir-heitsjörðinni Mar. 120026; fyrir útanhaf, hafit dvs. paa hin Side af Middel-havet, men kun brugt om Landene østen-for samme: skip þat - fór greitt (fraItalien) unz þat nam staðar f. u. hafí borg þeirri, er Cæsarea heitir Post.13219 (436); honum þótti eigi orvænt, atnökkur bréf hefði komit útan af Gyð-ingalandi -, at þessir Gyðingar, er íRomaborg vóru, skyldu honum slíkarumsátir veita -, sem hinir höfðu gjört,er fyrir útan haf vóru Post. 27511 jvf 27517; í þá borg, sem Emissa hét, okstóð í því heraði, er Fenitia heitir f.u. haf Post. 9227; jvf mlat. transmarinæpartes, terra ultramarina Dn. VII,46 (4423. 4631); peregrinatio transma-rina, trans mare proficisci = iter Hiero-solymitanum aggredi Du Cange ed.Henschel VI, 641 a24; expeditiones istæ(nL. Hierosolymitanæ) vulgo ultrama-rinæ appellatæ L. c. VI, 864 c11; fr.apres que le roys fu revenu d'outremer(dvs. fra Palæstina) Joinville ed. Wailly(1874) s. 10. 667; jvf v. Gay Glossaire archéologique I, 23616. 26619. 23. 49. 51. 380.40336; mnL. van den lande van overzee Taalkundige Bijdragen II, 6723;g.eng. cristen men that dwellen beyondthe see in Grece Mandevilles Reise igammeldansk Oversættelse udgiven af m. Lorenzen XVI9; med anden Betydning forekommer fyrir útan haf (í vestrhalfuheims) Heilag. I, 70325. - Þurka hafitnævnes BarL. 1155 (ved Siden af náhöndum til himna) som en af de Gjer-ninger, hvis Udførelse overstiger et Men-neskes Evner, hvor megen Umage detend gjør sig derfor; jvf lat. maria exu-rere VirgiL. Aen. IX, 115, mht. den Rînverbrennen og lignende Udtryk, hvorom se Zeitschrift f. d. Alterthum VIII, 513 n.A. Keller Erzählungen aus altdeut- schen Handschriften s. 29515.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᛆᚠ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary
• Old Swedish - K.F Söderwall's Dictionary