Hamarr

hamarr

hamarr, m. 1) Sten (jvf Dm.2 16529 fgg);fara nú enn at leita um allt búrit okfinna eigi at heldr (nL. smjörspannit);nú sjá þeir einn hlut undarligan, atþar stendr hamarr mikill firir þeim íinnanverðu búrinu, at því er þeimsýndist; þeir berja um öxarhömrumok stinga í öxarhyrnum, ok gnestr ísteininum; þá talar til einn þeirra, atkerlingin mun vera fjölkunnig, ok munþetta vera smjörspann raunar (som kerlingin ved sin Trolddom havde for-vandlet til en Sten, for at de, som vilde have det, ikke skulde faa det) Bp. I,60130 jvf Bp. II, 13119.21, hvor den samme Fortælling findes, men den Sten, hvortilSmørspandet var forvandlet, kaldes grjót-klettr, grjót. 2) fremragende steil Klippe (hvilken Betydning ogsaa synes tilhøre Ordet steinn f. Ex. Heilag. I, 4911.50430, hvor det svarer til lat. petra, ogpaa flere af de Steder, hvor steinnnævnes som Tilholdssted for Dverge,se under dvergr 1); fjall mikit var vestrá eyna, þar vóru í fjallínu hamrar okhellar stórir Flat. I, 2439; hann ok herraClares - höfðu hvílzt um nóttina undireinum hamri í nökkurum runnum Klm.25135; öll blót braut hann (nL. Olafden hellige) niðr ok öll goð sem Þór- - ok mörg önnur blótskaparskrimsl,bæði hamra ok hörga, skóga, vötn oktré, ok öll önnur blót bæði meiri okminni Flat. III, 24629; heiðingjar blótahinum verstum mönnum ok hrinda þeim fyrir björg eða hamra Bp. I, 238; jvfFlat. I, 40024; var hann hengdr afgnípu fram hárri nökkurri -, steighann son hans upp í galgatréit okskar virgulinn, varð fallit svá háttfyrir hamarinn niðr, at - Heilag. II,18121.26, jvf promontorium, eminentiascopuli Monumenta hist. Norvegiæ s.1413.8; hinn þriði hljóp fyrir hamraofan Vatsd. 30 (516); þá verðr fyriryðr dalr, hann er hömrum luktr ok skóg-um Flat. III, 40333; leggja skip sínmillum hamra tveggja, þar var mjóttsund ok djúpt Grett. 614; fœrðu þeirgrjót mikit fram á hamarinn, - - erfestist bardaginn, lét nundr sígast athamrinum, ok þá er víkingar sá þat,hugðu þeir, at -, ok lögðu at skipihans ok undir hamarinn; - í því bilikvámu þeir fram á bjargit, er til þessváru settir, f/eo/rðu þeir á víkinga svástórt grjót, at - Grett. 621. 74; hamarrstendr fyrir norðan ána er Höfði heitir,Laxd. 59 (17013 fg), hvoraf kan sluttes, at Betydningen af hamarr og höfði paadet nærmeste falde sammen; jvf fluga-hamarr, sjófarhamarr. Som Stedsnavneller Navn paa Jordeiendomme forekom- mer hamarr meget ofte, f. Ex. Kalfsk.8 a. 13 a. 33 a. 48 b. 50 a. 58 b. 59 a & b.62 b; jvf Registrene til EJb. og DN.; saa og sammensatte Ord hvoraf hamarrudgjør den sidste Halvdel, f. Ex. Flaum-hamarr Kalfsk. 33 a. 39 b. 50 a; Sup-hamarr Kalfsk. 48 a og b, hesthamarrDN. II, 81; ligesom en Bygd eller Land- strøg i Ignardalr havde (og har) Navnet Hamarrinn EJb. 40327 jvf 40416. 3) en af et Fartøis Dele, uvist hvilken, maaske = sax? SE. I, 5847. 4) Hammer som Redskab til at slaa (ljósta, lýja) med;lögðu þeir afla (&vl afl), ok þar tilgerðu þeir hamar ok töng ok steðjaok þaðan af öll tól önnur, ok þvínæst smíðuðu þeir malm - ok svágnógliga þann malm, er gull heitir SE.I, 6215; hann sló hamri VöL. 18 (20); fig. vil með lítillætis hamri niðr brjótalýðsins ákefð Heilag. II, 13435; særligen om Thors Hammer Mjöllnir ( om hvis Herkomst og Beskaffenhed se SE. I, 3428-15):reiðir hamarinn títt ok hart, ok lýstrofan í hvirfil honum SE. I, 14812;jvf Hárb. 47; Þórr kastaði hamrinumeptir honum (nL. Midgardsormen, daHymir hjó vað Þórs af borði), en ormr-inn sökktist í sæinn SE. I, 17014;reiddi hamarinn ok kastaði um langaleið at Hrungni SE. I, 27420 jvf 22; efhann vyrpi honum (nL. hamrinum) til,þá mundi hann aldri missa SE. I,34410; reiddist Þórr jötninum svá, atþá var búit, at hann mundi láta ham-arinn skjalla SE. I, 16815; og med denne Hammer i Haanden fremstilledes Thor idet Billede af ham, som Olaf den helligefik se, da han kom til Gudbrandsdalene:OHm. 367 (OH. 10814; Flat. II, 19017);men naar Hammeren saaledes var et forTordenguden Thor eiendommeligt Vaaben,eller Redskab, var det vistnok ikke alene somTordenkile, Folkesprogets "Torelo" (og- saa "Torestein" Aasen 825 b29 jvf ham-arr 1), eng. thunderbolt (jvf kolfr, derer beslægtet med kylfa = lat. clava),men ogsaa som Priap, der betegnedeham som Frugtbarhedens eller den liv-givende Gud; og ligesom der med Hensyntil Slægtskabet mellem Avling og IldensFrembringelse, mellem gsv. skapt (dvs. lat. penis: skap með skapti Bjark. 14 pr.s. 12022; jvf GotL. Lag. 19, 18 s. 3921) og bragðalr eller Thors Hammer som Tordenkile, kan henvises til Ad.Kuhn die Herabkunft des Feuers &c.s. 36-77, saa kan ogsaa til Bestyrkelseaf, at Thors Hammer har den oven-nævnte symboliske Betydning, fremhæves,at den lagdes í meyjar kné for at vígjabrúði Hamh. 30, i Forbindelse med atJomfru Maria i Frauenlobs unserFrauen leich 11, 1 fgg indføres talende saaledes: der smit (jvf hinn hæstihöfuðsmiðr Flat. II, 951; almáttigrguð höfuðsmiðr allra luta Stj. 2325)ûz Oberlande (dvs. i Himmelen, jvf gfr. celuy de là hault i Les cents nouvellespar p. L. Jacob (Paris 1875) s. 1802 og Folkesprogets Betegnelse af Gud som"han der oppe") warf sînen hamer inmîne schôz und worhte siben heilig-keit. ich truog in, der den himel unddie erde treit, und bin doch meit (jvf láta fallast i kné konu SE. I, 2149sammenholdt med Ovid. Heroid. 17,55 fg; og hvad herom m. m. er anførtunder kné 1); hvortil endnu kommer, at ligesom Thors Hammer hos Saxo Gram-maticus (ed. p. E. Müller I, 1187) kal- des clava, saa forekommer det med lat. clava enstydige kylfa i det gamle norskeSprog som en Betegnelse af det mand-lige Avlelem, nemlig flere Gange i det Stykke af Cod. Am. 577 qv. (Herrauðsok Bosa saga c. 11), som omtales Fld. III, 219 Anm., og det tildels som Objektfor Verbet skepta; som den belivendeeller livgivende Gud anvendte Thor og-saa Hammeren, da han tók hamarinnMjöllni ok brá upp ok vígði hafrstök-urnar (dvs. Skindene af de flaaede Bukke,med hvilke han havde kjørt, men efterat have faaet Herberge hos en Bondehavde slagtet for deraf at berede sig ogsine Værtsfolk et Maaltid) med den Virk- ning, at stóðu þá upp hafrarnir SE. I, 14219. 5) Hammer paa en Øxe, sombruges til at slaa med, i Modsætning tilEggen, hvormed man hugger (jvf öxar-hamarr); þegar í dag skulu við fá hamarkú okkarri (dvs. slagte vor Ko; jvf "ja!sa kjyre, e faar saa finnö e, at dæOrspraakö æ sant (nL. at alla goa Gjær-ninga sko illö lönast), för ha e böremange gjilde Kælva aa mjölka dyg-tigt, men no bli e böi ein blaaö Öxö-hamar i Skallin för Omakö" efter Vang gamla Reglo aa Rispo ifra Valdris (Christiania 1850) s. 5818 = Ein Soge-Bundel (Christiania 1869) s. 216 fgg)ok skipta henni í sundr fyrir fátœkamenn guðs móður til lofs Mar. 10508. 6) Hammerhaien (Fisk), lat. squalus zy-gæna, sphyrna malleus? SE. I, 5799.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᛆᛘᛆᚱᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary