Hamr

hamr

hamr, m. (n. Pl. -ir) 1) ydre Beklædningsom omgiver et Væsen og giver det sitUdseende, sin legemlige Form (jvf líki).Str. 3035. 3136; í trolls hami Vsp. 32(NFkv. 7b3); hleypa ham dvs. skyde Ham (om Orm eller Slange) Konr. 7631 jvfhams 2; vixla, skipta hömum dvs. bytteSkikkelse, iføre sig hverandres Udseende,Sig. 1, 42 (43) jvf 37; Völs. 944 jvf 946. 20 (c. 7); især om den Dyrskikkelse, sommenneskelige eller høiere Væsener stundomiførte sig og hvori de fore videre og hurti-gere frem, end de ellers kunde; Óðinnskipti hömum, lá þá búkrinn sem sof-inn eða dauðr, en hann var þá fugl eðadýr, fiskr eða ormr, ok fór á einni svip-stund á fjarlæg lönd at sínum erindumeða annarra manna Fris. 617 (Yngl. 7);Freyja havde sin valsham (fjaðrhamHamh. 3. 5), som Loke laante, da hanskulde hente Þórs hamar og Idun til-bage fra Jotunheim SE. I, 2126 fg; Val-kyrier og fjölkyngiskonur fløi omkringi alptarham Völ. Indledn.; Fld. II, 37328;Jotunen Þjassi kom i arnarham da hantog Idun og fløi bort med hende, SE. I,21020 jvf 22213 ; og Jotunen Hræsvelgrsad i arnarham ved Himlens Ende Vafþr.37. Naar Mennesker iførte sig anden ham end sin egen, da kunde det entenvære Troldkvinder eller Troldkarle, derbrugte dette som Middel til Udøvelse afsin Trolddom ligesom Odin, eller ogsaaen Plage eller Lidelse, som de vare under-kastede ved álög (se álag 6) eller sköp,úsköp (se min Afhandling om Lapper-nes Hedenskab og Trolddomskunsti (norsk) Histor. Tidsskrift IV, 174 fgg);hvilket sidste i Besynderlighed var Til-fælde med de Varulve (vargulfar) dergik i vargs ham Str. 3228: ef klæðimín væri frá mér tekin (sagde et saa-dant Menneske) ok vissi nökkurr, hvarer þau lægi, þá væra ek jafnan í þeimham ok aldregi féngi ek hvíld né róné aptrkvámu í manns ham fyrr, enklæði mín væri mér aftr fengin Str.3135; þeir finna eitt hús ok tvá mennsofandi i húsum með digrum gullhring-um, þeir hafa orðit fyrir úsköpum, þvíat ulfahamir héngu yfir þeim, hit tíundahvert dœgr máttu þeir komast urhömunum Völs. 95 (c. 8); sá, er þessibók norrœnaði, hann sá í bernskusínni einn ríkan bónda, er hamskipt-ist, stundum var hann maðr, stundumí vargs ham ok taldi alt þat, er vargarhöfðust meðan Str. 3535 fgg. de saa-kaldte Mandbjørne har man vel ogsaa seetMennesker i Bjørneham jvf berserkr og Fld. 1, 5024. 515 fgg. e hamhleypa, hamramr, hamskiptast og min oven-nævnte Afhandling. 2) = hamingja 1,hugr 2 (som endnu i Folkesproget ham). Am. 18 (= hugr Am. 19).

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᛆᛘᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary