Hefna

Old Norwegian Dictionary - hefna

Meaning of Old Norwegian word "hefna" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

hefna: hefna, v. (nd) tage Hevn; med den Ting eller Person, som hevnes eller for hvisSkyld Hevnen tages, tilføiet i Gen.:hefna stafhöggs Flat. II, 39624; hefnasára Nj. 117 (17628); guð hefnir reiðisínnar Kgs. 7632; hefna sín Frost. Indl. 6; Grg. I, 1476; hefna bróðursíns Heið. 18 (32916); med den Person over hvilken Hevnen eller Gjengjældelsengaar ud, tilføiet i Dat.: skulu við hefnahonum Eg. 40 (7932); jvf Fm. IX,30626; SE. I, 1169; med baade Tingens Gen. og Personens Dat.: áttu honumat hefna frændaláts Flat. II, 35016jvf 38125; hverr er hér svá ríkis-manna, er eigi muni honum eiga athefna stórsaka OH. 2131; med Tingen tilføiet i Akk.: svá hefndi (upers.) honumþat mikillæti dvs. saaledes fik han und- gjælde for - SE. I, 12018; med Tingen tilføiet efter Præp. fyrir: þau vildugjarna hefna Grími hersi fyrir víg Önd-otts Grett. 1028; med Personen tilføiet efter Præp. á istedetfor at være sat iDat.: ef hann vill eigi bœta, þá megufrændr hins dauða hefna á honumFrost. Indl. 55; ek hefir gipzt þeimmanni, er eigi berr traust til at hefnamínnar meigerðar á Ólafi konungiFlat. I, 47124; ek á hvárki at hefnaá honum föður né brœðra né engarraannarra frænda Kgs. 15710 eller efterPræp. við: Heilag. I, 6745 (se neden-for); hefnast v. r. 1) = hefna sín Landsl. 4, 2014; nú munu vér hefnast við þikHeilag. I, 6745; ogsaa med et tilføiet Akk. eller Gen., som nærmere betegner Hev-nens Gjenstand eller Aarsag: sá miklistyrkr, er R. konungr fékk mér athefnast á úvinum mínum mikla neisuBær. 9247; hefnast sínnar vanvirðingarLandsl. 4, 207; þó at hinn hefnistþeirrar skammar Frost. Indl. 74; hefn-ast úbótamanna dvs. hevne sig, tage Hævn, for at man har dræbt úbótamenn Gul. 3210; hefnast sín Landsl. 4, 209; 2) blive hevnet; hvárt mun Gunnari aldri hefn-ast þessi ujafnaðr? hefnast mun honumvíst Nj. 24 (383 fg).

Part of speech: v

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚽᚠᚿᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

Dat.: Dativ.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

ndl.: nydøidsk.

p.: Pagina, side.

s.: substantiv.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.