Hella

Old Norwegian Dictionary - hella

Meaning of Old Norwegian word "hella" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

hella: hella, f. 1) haard Sten eller Klippe (jvfhallr, m. II); (guð) lét vatn gnógligtspretta fram at hellu einni Heilag. I,6735; jvf Pr. 7721 (hvor hella svarer tilVulg. petra 2 Mos. 17, 6; 4 Mos. 8 fg;i hvis Sted der 4 Mos. 20, 11 staar silex,og deraf maa hella vel nærmest være enOversættelse, eftersom det i Gloss. IV,31 sættes = slix dvs. silex; L. Larsson4211 fg. 499 fgg læser derimod þella og ilex);sumt féll á hellu (Vulg. supra petram) okþornaði Hom. 10216 (Luc. 8, 6); jöklarmiklir vóru allt hit efra, en sem einhella væri allt til jöklanna frá sjónumFlat. I, 5392. 2) flad Klippe ved Søen som er skikket til Landingssted. Fris. 619;jvf hlaðhella; forekommer i mange Steds-navne, saavel udenfor som i Sammensæt-ning, f. Eks. Hella EJb. Reg. 688 b; Hellapaa Nøterø; Raudhella i Slagen Sogn (Vestfold) EJb. 23112. 3032, skrevet Raud-helda EJb. 19518; Hákonarhella Hkr.10714 jvf 7818. 10724 (Fris. 8330 jvf 619.8338); Holdhella Mork. 20524; Konunga-hella Mork. se Reg.; Fm. VII, 188-196; Skamhella EJb. 33614; SmørhellaEJb. 34023. 3) flad Sten. Eids. 1, 63; Bp.II, 5712; til at lægge paa Bryst eller Rygsom Beskyttelse mod Stik eller Hug (=hellusteinn eg. 78; Vápnf. 4): Hák.Iv.24212; Vatsd. 41 (6613. 23) jvf skjöldr varok steinn víðr ok þjokkr, ok hafði hannskjöldinn fyrir sér SE. I, 2746; til atskrive paa (dvs. Stentavle): váru 10 lagaorð á tveim hellum rituð Pr. 7727; til atreise paa Kant som Dør eller Væg (jvfarinhella, báshella): kona nökkur falhann í ofni ok setti hellu fyrir ofnsmunn-ann Fm. VIII, 918; er inn gékk í skál-ann, var á vinstri hönd hella mikil,en fyrir innan ölker, en í gegn útidyr-um var stofa Flat. II, 4524. 4) for-hærdede Vædsker i en Byld (kaun), =knöttr. Bp. I, 17836. 5) Plur. hellur,= grjót. Fm. XI, 24116. 18; hlaða hell-um at höfði e-s Þ.hræð. 366, jvf Nj.92 (14111). 6) = leirhella; nú vill kon-ungr, at yðr sé eigi sáðir gefnar, ok villhann at þér gjörið jafnmargar hellur(jvf Stj. V46. VI13) sem áðr Stj. VI7 (2.Mos. 5, 7 fg. 16); se gullhella, silfr-hella.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚽᛚᛚᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

a.: accusativ.

c.: Capitel.

eg.: egentlig.

f.: Feminin.

fg.: følgende.

L.: Linje.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

p.: Pagina, side.

s.: substantiv.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.