Hlaup

hlaup

hlaup, n. 1) Sprang hvorved man sætter over et Gab, en Kløft; réð E. þegartil ok hljóp yfir díkit, en þat var ekkiannarra manna hlaup Eg. 72 (17223);jvf Þorskf. 7516. Hvor saadant Sprang var foregaaet, kom Stedet gjerne til atbære Navn deraf, f. Ex. HæringshlaupGrett. 17222, jvf Kaalund II, 60; Ketil-bjarnarhlaup Þorskf. 7516, jvf Kaa- lund I, 513. Hermed kan sammenlignes "Hestespranget" ved Framvaren paa Lister,hvor man paa begge Sider af dette Vandser Fordybninger i Klippen, som ligneSpor efter en Hest, der er sprunget udfra den vestre Side og er kommen ilandpaa den østre Side, og hvor man harSagn om, at dette er Spor efter St.Olafs Hest, hvormed han satte over fraden ene Bred til den anden, uagtet Af-standen mellem dem er meget større, endat et saadant Sprang kunde foregaa paa en naturlig Maade, se p. Holms Be- skrivelse over Lister og Mandals Amti Topogr. Journal XIII, s. 17. Enlignende Fortælling har man Didr. 105om Vidga, der paa samme Maade skalhave sat over Visará, hvilken Fortællingender med Ordene: ok enn í dag másjá staðinn í bergino skúanna ok nag-lanna, bæði þar sem hann ljóp af,ok svá þar, sem hann kom niðr; saa og i La légende du saut Rolland meddelti Romania XII, 113, ifølge hvilken Ro- land, da han vendte hjem fra Krigen,under Paakaldelse først af Gud og der-næst af Jomfru Maria, satte over Bækkenmellem "les communes de Luitré et deDompierre - du - Chemin" ikke langtfra Fougeres i Bretagne, men da hantredje Gang med Paakaldelsen "pour madame" vilde sætte over, gled Hesten ogstyrtede ned i Afgrunden, saa at han "ne revit som chateau ni sa dame",hvorefter Klippen, fra hvilken han tredieGang satte ud, og som endnu bærerMærker deraf i Indtrykket af "un ferde cheval", endnu den Dag idag bærer Navnet le saut Rolland. Jvf. jöldu-hlaup á Írlandi Landn. 1, 1 (261) og Ridderspranget i Gudbrandsdalen efter A. Fayes norske Folkesagn2 s. 215. 2) Løb, Løben; engi dynr verðr afhlaupi kattarins SE. I, 1102; gera harkok hlaup SE. I, 8129; jvf Bp. II, 2028;taka hlaup dvs. give sig til at løbe, Flat. I, 8027; var þar folk allt á hlaupiSturl. II, 20534; komast hlaupi, meðhlaupi undan El. 945; Eg. 4 (62); Flat. II, 18630. 3) hurtig, rask Reise; hann(nl. Eyjolfr) tekr ein fátœkan pilt (jvf hlaupapiltr) -, ok sendir hann til skipa-lægis, er áðr var nefnt, skal hann veraí hlaupum ok sendiförum ok hafa kenn-ing þess, er Eyjolfi þykkir varða Bp. II, 10812; jvf hljóp þannig sem hannvar sendr Bp. I, 50834. 4) = frum-hlaup (eng. assault). Grág. 2963 fgg;jvf Grg. I, 1445 fg. 5) Flom, Vandflom; hlaup kom í ána þá, er féll við bœinnsjalfan, ok braut akra ok töður svá,at stórum sköðum sœtti (dvs. sætti) Bp. I, 46916; enn var önnur grein millimþeirra, ok stóð sú af Höfðár hlaupi,því at hún hafði tekit marga bœi þá,er þangat lágu undir, ok tvá þá erkirkjur vóru á, varð af því minni tíundok færri hús til brottsöngs Bp. I,28324; þar var hlaup í ánni Lóma-gnupsá svá mikit, at Örn bóndi hafðiaf komizt við íllan leik, en drukknathafði maðr sá, er reið með honum, afhlaupi árinnar, ok braut niðr löndmanna Bp. I, 46631 fgg

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᛚᛆᚢᛕ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary