Hörgr

hörgr (hǫrgr)

hörgr, m. (G. -s, n. Pl. -ar) Stendynge,Hob af sammenlagte Stene; látit síðanhleypa eykjunum um hvert strætiborgarinnar ok grjót ok hörga Klm.21337; hörg hann mér gerði, hlaðnasteina, nú er grjót þat at gleri vorðitHyndl. 10; ef maðr verðr at því kunnreða sannr, at hann hleðr hauga eðagerir hús ok kallar hörg SKr. 793;annan sal gerðu þeir, þat var hörgr,er gyðjurnar áttu, ok var hann all-fagr, þat hús kalla menn Vingolf SE. I, 6212; hittust Æsir á Iðavelli, þeirer hörg ok hof hátimbruðu Vsp. 7;hof mun ek kjósa hörga marga Hjörv.4; hofum ok hörgum hann (nl. Njörðr)ræðr hundmörgum Vafþr. 38; leyfir,at niðr brjótist kirkjur en hof meðhörgum upp reisist Klm. 13724; léthann brenna hof en brjóta hörga okreisa í staðinn kirkjur Flat. I, 28520;blót er oss kviðjat, at vér skolom eigiblóta heiðit guð né hauga né hörgaGul. 291; jvf SKr. 791; braut hannniðr - hamra ok hörga, skóga, vötn oktré ok öll önnur blót Flat. III, 24629;hann gerði hof ok hörga á hæðumeða heiðum (VulG. fecit fana in excel-sis) Stj. 58014 (1 KonG. 12, 31); settikennimenn móti guðs vilja - ok skip-aði þeim yfir hof ok hörga Stj. 58220(1 KonG. 13, 32 fg); þar (nl. ved Hörga-eyri) vóru áðr blót ok hörgar Bp. I,2013. 18. - Uagtet hörgr svarer til ght. harug, haruh = lat. lucus, nemus, fanum,ara Graff IV, 1015; ags. hearh = lat. lucus, sacellus, fanum Wright-Wülcker I, 43322 fg. 50319. 50110. 51713. 51910, maa hörgr oprindeligen have haft en anden Be-tydning, som særligen fremtræder Hyndl.10; SKr. 79; SE. I, 6212, hvor detmaa betegne en Hob af sammenlagteStene, uden Hensyn til dens Øiemedeller Anvendelse, jvf hreysar, hreysi,hvortil endnu kommer, at haugar og hörgar Gul. 291 forbindes paa sammeMaade som haugar og hreysar Gul.2312, og at grjóthörgr Sturl. I, 3789umiskjendeligen maa have samme Betyd-ning som grjóthaugr Stj. 36411. Enanden Sag er det derimod, at hörgr iflere af de anførte Exempler er anvendtsaaledes, at det i Lighed med ght. harug,ags. hearh betegner Helligdomme bestemteeller anvendte til hedenske Guders Dyr-kelse. Sammenholdes de anførte Steder,hvor hof og hörgr nævnes ved Siden afhinanden, med Alfreds Oversættelse af Beda Histor. ecclesiastica i Joh. Smiths Udgave af samme (Cantabrigiæ 1722),hvor Ordene: he ða hêt his gefêrantoworpan ealne hearh and ða getym-bro and forbærnen s. 51744 svare tilOriginalens (lib. 2, c. 13, s. 953): jussit sociis destruere ac succendere fanumcum omnibus septis suis, og Ordene [hva] ða vigbed and ða heargas þaradeofolgylda mid heora hegum þe hiymbsette væron [heo ærest] aidlianand toweorpan [scolde] s. 51639 svaretil Originalens (lib. 2, c. 13, s. 9445):quis aras et fana idolorum cum septis,quibus erant circumdata, primus pro-fanare deberet, da synes ogsaa dette attale derfor, at hof, om det end ikke haraldeles samme Betydning som lat. sep-tum eller de tilsvarende ags. Ord hegeog getimbro (hvilke i ethvert Tilfældedog vidne om, at de nævnte heargashave ligget i et indhegnet Rum, garðr,hof) alligevel staar i et lignende For-hold til hörgr, som lat. septum, ags. hege, getimbro til lat. fanum, ags. hearG. Har nu getimbro (hvilket Ordvel findes Bosw.2 459 b men uden atdet anførte Sted, hvor Ordet forekom-mer, der er citeret, medens ags. getimbr-ung ikke alene er = lat. ædificium efter Wright-Wülcker I, 16431. 33632, menogsaa er = lat. definitio efter samme I, 3918) været = ags. hege, lat. septum(hvorved det fortjener Opmærksomhed, ati Norge Kirkegaardenes Hegn fordum oftebestod af optømrede Stokke), da ledesman herved til at tænke paa Grimn.16, hvor Njörðr siges hátimbraðumráða hörgi og Völuspá 7: hittast Æsirá Iðavelli þeir, er hörg ok hof hátimbr-uðu og forstaa Ordet hátimbra om Op-førelsen af det Gjerde som omgav hofog hörG. - I Folkesproget forekommer horg ikke alene som Navn paa Fjelde iVoss og Nordhordland, men ogsaa (lige-som sv. horg, horge Rietz 234 b9) iBetydning af en Hob, Dynge, Mængde,f. Ex. heile horgjen.

Part of speech: m

Orthography: Johan Fritzner's dictionary used the letter ö to represent the original Old Norwegian (or Old Norse) vowel ǫ. Therefore, hörgr may be more accurately written as hǫrgr.

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚯᚱᚵᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary