Húfa

Old Norwegian Dictionary - húfa

Meaning of Old Norwegian word "húfa" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

húfa: húfa, f. 1) Hue (et Slags let, lav Hoved-bedækning forskjellig fra höttr, t. mütze).Gísl. 6413 (1516); þessa húfu hafðiHöskuldr Njálsson - á höfði sér þá,er þeir vágu hann Nj. 125 (19323);gékk Þjóstolfr Álason þar til, er hann(nl. Sigurðr slembir) sat, ok strauk afhonum húfu hlaðbúna Fm. VII, 22525;hvárki skaltu hafa hatt né húfu nékveif á höfði (naar du gaar ind tilKongen), heldr skaltu úhuldu hári -Kgs. 6630; hött eða húfu af skinnumsabelin hafði hann (nl. Karlamagnús)á höfði görvan upp á hœversku Fran-ceisa með síðum böndum eða tuglumKlm. 17815; vígði hann þar vatn, ok barþar kona heim í húfu sínni Bp. I, 46122;ensk húfa Rb. 21, 10; jvf dreglahúfa, grá-skinnshúfa, línhúfa, skinnhúfa, skinna-húfa, stálhúfa; af de Steder, hvor Ordetforekommer, kan sees, at denne Hoved-bedækning brugtes baade af Mænd og Kvin-der; det samme maa ogsaa have været Til-fælde i Sverige se Schlyter 265 b29 fgg;omendskjøndt hatter og huva i Östgötal. modsættes hinanden saaledes, at hintbetegner Manden, dette Kvinden, se Ord-registeret. 2) Hvælving (jvf gsv. huverSchlyter 292 a), = mlat. capitium, cap-sum (Du Cange I, 805 fg. 818); delsom den Hvælving, som dækker KirkensSkib (ligesom gsv. huver i Ordene: kir-kia er lykþat ofan mæþ huvi Upl. l.Kirkeb. 2: pr. (s. 149) jvf 18: pr. (s. 756); Vestmanna l. II Kristn. 2: pr.s. 836), dels særligen om en Baldakineller lignende, som man pleiede opføreover Høialteret (se I. H. Müller i Zeit-schrift f. d. Kulturgeschichte n. f. III, 240): hann lét penta húfuna okfœra innarr húfuna á háaltarit Bp. I,83013 jvf 89010; sende - herra biscopAslak til Swerikis med herra Vilkinsínom capellan 18 half stycke klædheat køpa med kopar til kirkionna behofvppa hufuona ofuer sancti Olafs skriinDn. V, 58633. Jvf. húfuviðr Bp. I,1447 og Aarsberetning for 1866 fra Foreningen til norske Fortidsmindes-merkers Bevaring s. 7319 fg; jvf Aars-beretning for 1867 s. 3117 fgg, hvor derer Tale om en Tøndehvælving af Bordover Alteret i Aardals Kirke (i Sogn) medMalerier paa Kridtgrund; se ogsaa Aars-beretning for 1883 s. 12540 fgg

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚢᚠᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

f.: Feminin.

fg.: følgende.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

mlat.: Latinsk eller Mibbelalderens Sprog.

n.: Neutrum.

nl.: nemlig.

p.: Pagina, side.

pl.: Pluralis.

s.: substantiv.

S.: Side.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.