Húsabœr

húsabœr

húsabýr eller húsabœr, m. = bœr 1.OH. 15236 (Flat. II, 2733); Flat. II,45135. III, 40334; Nj. 88 (13019); s.setti húsabœ sínn (efter Branden) umsumarit ok var alhýst fyrir vetr eigiverr en áðr Sturl. I, 523; þar sem núer húsabœrinn dvs. der hvor GaardensHuse nu staa (Texten har húsakotin)Sturl. I, 23936. Naar Ordet findes brugt som Stedsnavn, synes det tvilsomt, omdet er i denne Betydning, eller i enanden, hvorved betegnes Bostedets sær-egne Beskaffenhed eller en vis Eiendom-melighed ved samme (jvf húskarlsgarðr?)ligesom gsv. huseby (jvf husebyman)Schlyter 290 b jvf Styffe Skandina-vien under Unionstiden2 Side 396.eller gd. huseby se Joh. Steenstrups Studier over Kong Valdemars Jorde- bog Side 20 fg. aarde eller bœir med dette Navn omtales ofte, f. Ex. i Mo-landa sókn EJb. 31012; í Heggini (Eiðs-bergs s.) Fm. IX, 36. 151. 232. 235; íBergs s. Dn. XI, 256; EJb. 303; áOðinsey Dn. IV, 6494; EJb. 4151; íRóðo skipreiðo (Þesal) Dn. XI, 2877;í Lýsadali Dn. IV, 17012. 2707; EJb.141 fg; viðr Sána kirkju á Sánom áFolló Dn. IV, 3126. 3154. 343. 5972 fg.6929. VIII, 316; i Frons (Frauns) Sogn paa Follo Dn. X, 2413 (EJb. 59597);í Vellœy (Sandeherred) EJb. 20626;i Tjødling Sogn Dn. III, 6113; EJb.5210; í Hofs s. á Húðrimum Dn. II,2345. 2368 &c. ; stemnabýr í Røykinas. í Mýrahvarfi Dn. I, 8603. V, 458;í Líðum Dn. V, 5589. 919. IV, 461;EJb. 983. 21312. 29226; í Nitjudali EJb.410; í Foss s. á Blakom Dn. III,45013; EJb. 21312. 23921; í Øystra Skauná Raumaríki Dn. III, 3728 nævnt som prestbólit ved Suðrheims kirkja EJb. 44319; í Groue s. á Soleyjum EJb.28933; í Stanga s. paa Hedemarken Dn. VIII, 357 jvf III, 2312. 37021. V, 203;i Vanse Sogn paa Lister Dn. II, 1108;III, 65613. V, 1013 (7317). VI, 6825.VII, 5464. 5605; i Sogn (nl. paa Sy- strand) Dn. IX, 636; í Stangarvíkar s.(Nordmøre) Dn. IV, 970. V, 92314. IX,232. 3343; í Rossafirði í Aura skip-reiðo Bolt. 971; Húsabýjar kirkja íUsmudal (Nordmøre) Dn. II, 9420;Húsabýjar kirkjusókn í Skaun í Orka-dals fylki Dn. II, 52712; jvf Bolt. 8115; Hkr. 2459; Fm. X, 154; í Boð-vík Dn. III, 4 (728). V, 61416; í ÁsenomBolt. 415; í Varnes skipreiðo (Størdal)Bolt. 4712; við Rá kirkjo í KviðjafyrðiDn. VI, 198: og foruden de her nævntefindes endnu i Norge flere Gaarde medNavnet Huseby f. Ex. i vestre AkersSogn ved Kristiania, i Næsne Sogn paaHelgeland og i Hassel Sogn i Vester-aalen.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚢᛋᛆᛒᚯᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary