Hvellr
Old Norwegian Dictionary - hvellrMeaning of Old Norwegian word "hvellr" in Norwegian.
As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:
- hvellr
- hvellr, adj. saadan som giver fra sig ellerhøres med en stærk, klar, skarp ellergjennemtrængende Lyd (ght. hwell Graff IV, 12241; jvf Schmeller II, 1723 fgg:DWb. IV, 2, 961. 969); er rödd hanssvá hvell, at svá þótti hermönnum, erhann mælti, sem við sjalft (dvs. i Nær-heden) væri, þótt fjarri væri staddirFld. I, 27211; er menn sátu við elda,hnaus R. jarl mjök, H. jarl mælti:hvellr hneri! frændi! Flat. II, 5096;miklu er mínn lúðr hvellari en Oli-vant Klm. 3597; hurðir ero svá hvellar,þegar er þær eru upp loknar, svá atheyrir til þeirra nær um allan heimAlex. 7018; hvellt som Adv. dvs. lydeligt,saaledes at man godt kan høre (det):skaut konungr á erendi ok talaði háttok hvellt ok sagði svá: - Flat. I, 23721;þá er jarteigna hljómr guðs vinar N.mundi - - langt ok víða, hvellt okharðla sœtt hvervetna út renna Heilag.II, 12933.
Part of speech: adj
Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚠᚽᛚᛚᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.
Abbreviations used:
- adj.
- Adjectiv.
- Adv.
- Adverbium.
- lat.
- latinsk.
- m.
- Masculin.
- s.
- substantiv.
- v.
- Verbum.
Also available in related dictionaries:
This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.