Hvítr

hvítr

hvítr, adj. hvid; gerðu þeir hinir heiðnumenn mannlíkan or rauðu gulli ok orhvítu silfri Hb. 177; skal ek gefa þérbrynjo mína silfri hvítari El. 512; hvítaravar hold hennar en nýfallinn snjór áþurrum viði, eða hit hvítasta blóm ágrasi El. 7314; hold hennar skein hvít-ara flúrum ok fönn nýfallinni El. 875;var höfuð hans ok fœtr snjó hvítaraEl. 9510; höfðu hvíta hesta, allir snjávihvítari Heilag. II, 1019; hann (nl. hestr-inn) - var hvítr sem fönn Flov. 17020(jvf konungr reið hvítum hesti Flat. II,3402; hertoginn reið - hvítum hesti,er Fótr hét Fm. IX, 52728); var seglithvítt sem drif (dript OH. 17035); Flat.II, 28622; línklæði hvítt sem drift Flat.II, 43810; hvítr á hár Gunl. 1 (1907);Flat. II, 15638; hvítr á hárslit Fbr.433; hvítr á hár ok hörund Sturl. II,10423; hann var hvítr á hörund okbleikr á hár Hard. 11 (3414); hann hafðiskegg mikit ok hvítt fyrir hærum Pr.2271; þeir sá, hvar maðr gékk mikillok sterkr, hvítr fyrir hærum Mag. 2731;et hvíta eggs mods. rauða Arkiv III,24818; Ingi konungr var hvítr maðr okvænn í andliti Fm. X, 4205 (Ágr. 946);hann mælti jafnan ílla til hans, kvaðhann verit hafa hvítan mann ok hug-lausan Laxd. 52 (15417 jvf Laxd. R.2824) jvf hvíti (f.), Gízurr hvíti Bp. I,1222; Sturl. I, 2041; Þorsteinn hvítiÞ.hvit. 356; Ivar hvíti OH. 16734; Mork. 761; hvítr matr dvs. Melk, MelkemadGrág. 429 (Grg. I, 3318); Bp. I, 10622.2947; Sturl. I, 3231; Dn. IX, 186 (19010);hvítt = hvítr matr: eta hvítt NBKr.1110. 134. 8; jvf Folkespr. dei molke ikjekvitt dvs. de have ingen Ko som giverMelk; hvítr í skor, om Penge af saarent Sølv, at om man skjærer deri, viserSølvet sig ganske hvidt i Aabningen:hverr bóndi gaf honum skattpening,sá stóð 3 peninga vegna silfrs ok hvítrí skor Fris. 9528 (Hkr. 12316); hvítrpeningr, = lat. denarius albus (DuCange II, 2, 659 fg; Du Cange ed.Henschel II, 7967. IV, 504 fgg; fr. denierblanc) Dn. I, 53710. II, 727. 63711;hvít mörk = mörk hvítra peninga(Dn. II, 727): géngu þá þrjár merkrhvítar fyrir mörk brenda Mk. 1479(Dn. XII, 354); hvít skinn (Plur.)dvs. Hermelinskind, Skind af hreysiköttr,Trist.* 2055; Rb. 2, 103; Dn. IV, 16922;hvítr skjöldr = opinn skjöldr (mods.lokinn skjöldr) i Udtrykket skjóta upphvítum skildi dvs. hæve Skjoldet op iLuften saaledes, at den indre hvide ellerufarvede Side (ogsaa kaldet holit, hvalfit,se Laxd. 80 under hvalf 2) vender udeller frem mod Fienden: skjótu upphvítum skildi, því at þat var friðmarkFm. X, 3471 (jvf OT. 5211; Fsk. 7640);anderledes var det vel med de hvítirskildir, som nævnes Fm. VIII, 2788,hvor det heder: stóð þat á bókinni, aterkibiskup skyldi hafa með sér, erhann fœri í sýslu, 30 manna ok 12skjöldu ok alla hvíta (sandsynligvis paaYdersiden som Tegn paa deres fredelige Færd). - Naar flere Mænd siges athave været hvítir eller baaret Øgenavnet hvítr, hvíti (hvorpaa der haves mangeflere Exempler end de her anførte), kandet neppe indrømmes, at Grunden dertilvar deres hvide Haar, eller at de vare hvítir á hár, hvíthárir (jvf hvíthöfuð,hvítkollr). Denne Mening har nemlig,som det synes, kun liden Støtte i defølgende Ord: Helgi átti kenningarnafn,ok var kallaðr hvítr, var honum þateigi auknefni, því at hann var vænnmaðr (jvf vænn í andliti Fm. X, 4205)ok vel hærðr, hvítr á hár Flat. II,15637, eftersom det, naar den Egenskab,som gav Anledning til, at han kaldtes hvitr, skulde angives, maatte falde natur-ligt at nævne den umiddelbart efterPaastanden om, at han virkeligen vardet, og ikke som den tredje af de Egen-skaber, som her tillægges ham. Sand-synligere er det vel, at de som kaldtes hvítir, fik dette Navn af sin lyse, blege,blonde Hudfarve (jvf bjartr, bleikr,ljóss og SE. I, 9018), som vel kundegjøre en Mand vænn, give ham et be-hageligt, indtagende Ydre (se Bær. 10160nedenfor), men ogsaa antydede nogetkvindeligt, umandigt (jvf Landn. 2, 19s. 120), eller deraf at de vare hvítir áhörund Sturl. II, 10423; Harð. 11 (3414. 19);hvítir á skinnslit Fm. III, 2892; hör-undljósir eller hörundsljósir Bret. 9(14226); Bp. I, 1273; jvf hón hefirhvíti ok yfirbragð várt MýrimannaGunl. 3 (20018. 2212); hold hennar,þar sem bert var, skein hvítara flúr-um ok fönn nýfallinni El. 875; jvfhvarf ek frá hvítri Herv. 30811; hans- hit fannhvíta hörund kennir margrikono langan harm at bera Bær. 10160.

Part of speech: adj

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚼᚠᛁᛏᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Danish - Otto Kalkar's Dictionary
• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary