Íl

íl

íl eller íla, f. synes at betyde dels enKilde, dels en Bæk (jvf Folkespr. ilaAasen 322 b1; og kelda), men forekom-mer ikke som Appellativ andensteds endi Ordene: deilit er mellom Sydrænessok Nørdrænees gardar bader, awstanoor Bukæfiwnne ok vpp vm jilan (for ílarnar dvs. Kilderne) ok vp efter my-renne ok vp ifwir bakkan - ok swanidher j Skæperrudzæfjw DN. VIII,360 (Brev om Nes i Skibtvet Sogn Aar 1456). I Formen íla forekommer Ordetsom Navn paa en Aa f. Ex. mylnu-stœði várt við Ílu í Niðarósi DN.III, 1153 (jvf Paaskriften de fundomole i Ileaaen fra 15de Aarhundrede);lögðdu at fyrir utan Ílu undir bergitFm. VIII, 11416; þeir lögðu seglinvið Ílu Fm. IX, 239; Íluvellir Fm.VI, 98 &fg. . II, 144. VIII, 1144. 8. 12020.15623. 17822; María spitalen á Ílo-volle í Nidros DN. V, 6146; ÍluvíkFm. VIII, 3778; derimod synes íl (G. ílar) at forekomme i Stedsnavnene Ila(r)-bekkr (i Rakkastaða sókn DN. III,1769 og i Løkens Sogn, Hølands Preste-gjeld (Romerike) DN. VI, 8016), Ilæby(for Ílarby i Roðo sókn, Smaalenene)DN. I, 6803, Ilæbrekka (for Ílarbrekka)i Slakn sókn (Vestfold) DN. III, 39715.- Jvf. Illeöda under Hellestad i NesSogn paa Hedemarken DN. IV, 1142;Jón a Ila (Hovind Sogn, Romerike)DN. II, 1833; á Ílini í Líðum Fraunasókn DN. III, 3593; í Ílenæ í Askeimssókn DN. V, 4957.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛁᛚ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.