Kapella

kapella

kapella, f. 1) enhver af de Kirker, somikke ere fylkiskirkjur, men ere en fylkis-kirkja undergivne; fylkiskirkja er allarkapellur hníga til í því fylki DI. I,23229 (jvf 23010 fgg) = NL. IV, 9924;hvormed kan sammenholdes Dn. I, 76hvori Erkebiskop Eilif sendir allumábótom, priorom, profastom, fylkis-prestom ok kapelluprestom kveðju guðsok sína, medens derimod Erkebiskop As-lak (Bolt) havde fundet i en gammelBog, der handlede om Cathedraticumog náttalego, som Erkebiskoppen skuldehave, naar han visiterer i Nidaros Erke-bispedømme, følgende Bestemmelse: primohverr fylkiskirkja, som tíunder takerofuer fylket, ber at gifua 2 spann íchatedraticum arligæ, en allar aðrarkirkiur, som tyonder taka, eit spannhverr, en cappellor allar, som eingatyond upbæra, gifua 1/2 spann Bolt. 1698. 2) saadan Kirke som ikke havdeegen Prest, men betjentes af Prestenved en anden Kirke (mlat. capella DuCange I, 78250 fgg); kapella var þarfyrst gör ok sett altarit þar, sem verithafði konungs leiði, en nú stendr íþeim stað Kristskirkja OH. 2301 fgg; noverint universi nos (Biskoppen) eccle-siam beate Marie de Øyghi cum ca-pella sibi annexa de Stofreim - - dilecto nobis in Christo filio Thor-berno Snorronis - contulisse Dn. IV,2518; presttekjan at kapellono á Eiðier liggr til Astrims kirkju Kalfsk. 15 a3 jvf Dn. III, 916; presttekjan áVinreiði - - presttekjan at kapell-unni á Vinreiði; í Vinreiði halfan sjau-tjánda laup só at þrir af þeim ero kap-elluni til uppheldis, item halfs annarsí Fyllheiði gaf Petr bóndi kirkjunni tiluppheldis. Kirkjan tekr við sik í Fyl-heiði halfs annars mánaðarmatar ból,gaf Petr á Eiði kapellunni til upphel-dis Kalfsk. 15 a17. 15 b18 fgg; kapellaná Viðin (dvs. Vie, Førde Hovedsogn MNr.43) tekr við sik tíund sína eina -, enprestr í Firði tekr landskyld hennarKalfsk. 22 a3; kapellan á Hollsæ tekrtíund sína -, en prestr (nL. i Firði)tekr í Hollsæ ellifu laupa, í Miðdalieinn lauper Kalfsk. 22 a11. 18; kapellan áUppbyrgi tekr í Uppbyrgi &c. Kalfsk.35 b24; kapellan á Fimreiti tekr viðsik -, tíund hennar er skráð með Ylm-heimi Kalfsk. 37 a17; kapellan í Undra-dali, tekr prestrinn við sik inprimisí Ramsheimi lauper ok spann &c.,tíund í Undrudal, er verð er þrjá laupa;tekr kapellan í Undrudali við sik þrjálaupa í tiund Kalfsk. 47 b4 fg 18 fgg;kapellan á Fretheimi tekr við sik íGeirlám fjórir -, tíund geldr fjóralaupa Kalfsk. 47 a29 fgg; kirkjan í Risnu-firði tekr við sik só at liggr til Hauga-lands kapellu Kalfsk. 52 b6 fg; af Korn-vin tekr prestr (í Bœ á Framnesi?) proofficio fim laupa, en kapellan tvá sértil upphalds Kalfsk. 65 a3. Af sammeBeskaffenhed har vel været capella deFrauna in Follo EJb. 56510; IstreKapel i Tjødling Sogn (Vestfold) Dn.VIII, 3683; Kapel er liggr á VimomDn. IX, 283 (Aar 1440); og naar der EJb. 56510 læses: ligger biskup her (vedEidsberg Kirke i Smaalenenes Amt) okfirir kapellor 4 nætr, menes sandsyn-ligvis ved disse Kapeller Hænes, Hæro-landa, Folkinsborg, Treginsborg og Þenols Kirker se EJb. 56512 fgg. 171 fgg. 3) Kapel eller liden Kirke, som nogen hartil sin egen Bekvemmelighed, lader op-føre ved sit sædvanlige Opholdssted, ogsom han lader betjene ved en af hamselv underholdt Prest; nökkur húsfrúgöfug at ætt - átti sér eina kapelluþá, sem sjalf hón hafði gera látit viðsítt hús ok hafði þar til sér heimo-ligan prest, því at hón vildi hverndag hlýða messu af várri frú Mar. 117429; capella Gizka quam prædeces-sores - nobilis viri Erlingi Vidkunni- fundasse et construxisse dicunturpariter et dotasse Dn. I, 294 (pave-ligt Afladsbrev fra Aaret 1345) jvfEiríkr prestr í Gizka Dn. V, 1712; afþví at kapella sú, en Þornbergsmennléto sér til hœgindishúss upp gera áÞornbergi, er nú öll komin at neðerfalli ok vér viljum svá skipa því góðz,sem þeir Þornbergsmenn gáfo þennoghirðprestom sínom, ok sóknarprestartóko síðan, at guð hefði sem mestanheiðr af o. s. v. Dn. IV, 583 fgg, þeirmenn, sem forellrar manna hafa ka-pellur látit upp gera ok sjalfir bœndrhafa nökkura skyldu til látit sér tiltíðahalds eða annars heilags embættis,ok vil eigi biskup prest til fá, sem fornvandi hefir á verit, þá sýnist eigi skyn-samligt, at menn missi tíðanna okgreiði þó sítt út Rb. 26 (847); biskupleitaði eptir, hvar abbadís væri, okbað hana kalla til sín, hón varð fun-din í kapellu sínni, Mar. 1258; léterkibiskupinn kalla Laurentium í ka-pellu sína um messu Bp. I, 80024; váromvér hjá í kapellonne í biskupsgarðe íStavangre ok heyrðum, er K. - gafí testamentum sítt Dn. IV, 1197; vár-om vér í capellænno í Teigum (1387)ok sám handarband þeirra - Dn.IV, 5395; géngom mér þá fram í stof-ona undir kapelluna í konongsgarðeí Niðaróse ok í dóm settoms Dn. IV,23112. 4) Kapel som er opført i ellerved a) et Fiskevær; prestr tekr í Útveri.kapellan (jvf St. Clemet i Utver Hist.Tidsskrift n. R. II, 296) tekr við sikKalfsk. 56 b4 fg; prestr tekr í Láøy(dvs. Laagøen Utvær T. Nr. 22, jvf Mk.636. 16 fg. = Dn. XII, 145. 9), kapellantekr við sik Kalfsk. 56 b6 fg; jvfkapelluvágar (dvs. Kabelvaag i Lofoten?)Dn. IV, 35723; b) et sálohús: kapellaná Rafundaskog við sálostofu Dn. IV,2013; c) i ubekjendt Anledning: af Rót-ási (i Tingvold Sogn paa Nordmøre)9 spanna L. (dvs. leiga) stóð h. á Straumeykappella Bolt. 10217. 5) kongeligt Kapel, saadant nemlig som Kongen (i Lighedmed at Abbedissen i Klosteret og Biskoppeni sin Bispegaard havde et Kapel til sinegen Bekvemmelighed og fornemme Mændindrettede saadanne i Nærheden af sin Bolig se Mar. 117429; Dn. I, 294. IV,583; Rb. 2636 foran under Nr. 3) havde til sin Bekvemmelighed, dels i Kjøbstæder,dels paa Landsbygden, nemlig paa saa-danne Steder, som laa i Kongens Vei,naar han færdedes paa Reiser omkring i Landet (jvf capella palatina Du CangeI, 779 fgg); af deslige kongelige Kapellernævnes 14 i to pavelige Breve fra Aaret 1308 fg (Dn. I, 213 fg), men desforuden ogsaa et allerede i Kong Sverres Tidtilværende Kapel í Sundom (i Jamtaland)Dn. III, 220, ligesom der i et Konge- brev fra 1358 omtales en jörð, er Grofheitir ok jafnan hefir legit þeim prest-um til landskyldartekju, er þjóna várrikapellu á Steig (í Frónar sókn, Gud- brandsdalen) Dn. III, 3385. 6) Sidebyg- ning til en Kirke indrettet for et Alter, =stúka (se capella Du Cange I, 78317 fgg);Maríu capella i Nidaros Kristkirke Dn.III, 906. 7) hvad der udkræves til messu-hald ved et dertil indrettet Alter, mlat. apparatus missæ (se Du Cange I,78132 fgg); herra Ragnaldr gaf kapellumeðr fullnaði til stúlku þeirrar, semhann hafði kosit sér legstað í ok núliggr hann át Dn. II, 13716 fg

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚴᛆᛕᚽᛚᛚᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary
• Old Swedish - K.F Söderwall's Dictionary