Kefli

Old Norwegian Dictionary - kefli

Meaning of Old Norwegian word "kefli" in Norwegian.

As defined by the Johan Fritzer's Old Norwegian dictionary:

kefli: kefli, n. kortere Træstykke, især cylinder-formet, ikke større end at man med enHaand kan kaste det. Fld. III, 1264. 11;Vatsd. 26 (4217. 27); mjök er þat úbæri-ligt guði, at hann sé - kastaðr sem eittkefli BarL. 13517; svá er um Flosa ráð,sem fari kefli Nj. 126 (19510. 12); om Driv-ved Jb. 317 (NL. IV, 2946); Grett.1698; om Træstykke anvendt til derpaaat rísta rúnar, erfikvæði o. desl. GuL.4527. 6726; Eg. 81 (19629); Flat. I,2513. III, 6347. 635; Svarfd. 1437;SturL. I, 34116; jvf rúnakefli; om Skaftpaa kesja eller identisk dermed: hannvar lagiðr í gegnum bæði lærin meðkesju fyrir ofan kné, konungr greipskaptit á milli fóta sér ok braut orkeflit Fris. 27937 (Hkr. 65930). SomHarald Haardraade havde kefli í innan-verðri (vinstri) hendinni en knífinní hœgri, da han var i Ormegaarden Fm. VI, 16524, saaledes skulde under kerganga den angribende bruge sverð,men den, mod hvem Angrebet rette-des, værge sig med kefli Flóam. 17(13711. 16. 18. 20. 22). Da Harald Gille skuldeløbe omkap med Magnus's Hest, for-tælles der, at han hafði stutta skyrtuok möttul á herðum ok eitt kefli íhendi Fm. VII, 17016; varð hann (nL.Crassus) handtekinn ok lagðr niðr okskotit kefli millum tanna hans -, okhelltu í hans munn vellanda gulli Gyð.6720; lét konungr setja kefli milli tannahonum (dvs. Rauði hinum ramma) oklúka svá upp munninn (for at mankunde faa en Lyngorm til at krybe der-ind) Flat. I, 39519; jvf kefling, góm-sparri; udhulet kefli brugtes som Hyl-ster paa spjótsoddr, at den ikke skuldesløves eller tage Skade, Fm. XI, 34722. 27;om lagakefli (se dette Ord) maa det velvære at forstaa, naar det Bjark. 1153heder: þar er ok séttareiðr ok nefndar-vitni, ef maðr gengr frá húsi mannsok stígr hann í saur eða snjó eðahvergi hann stígr, ok fellir hinn keflií spor hans (at ingen maa udjevne det)jvf krossa; ligesom hermed bør sammen-holdes gsv. værþer maþær stolen, vræ-kær fiæt æptir, fællir i kæfti (dvs. kæflisom i Vestg. L. II, Þ. 30 s. 168) Vestg.L. I, Þ. 5 s. 54.

Part of speech: n

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚴᚽᚠᛚᛁ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Abbreviations used:

desl.: deslige.

fd.: finlandisk.

L.: Linje.

lat.: latinsk.

m.: Masculin.

n.: Neutrum.

nl.: nemlig.

s.: substantiv.

S.: Side.

v.: Verbum.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.