Kirkja

kirkja

kirkja, f. 1) den hele kristne Kirke eller Me-nighed, = kristni 4; kirkjan eða kristninStj. 4430; kirkjunnar úvinir, vinr Bp.I, 68929. 33; heilög kirkja = heilögkristni Anecd. 132. 15 fg 18 fg (1617. 19. 23 fg);Stat. 2305. 8; Dn. II, 9723; Mar. 107332. 2) den Del af den kristne Menighed, somudgjør et Bispedømme, er undergiven enBiskops Myndighed og Styrelse, ogsaaselve Bispestolen, = kirkja 5; heilög Nið-aróss kirkja Dn. III, 19313. 20. 30 jvf IV,10020; undir þess forsjó -, er guð lætrþá vera formann heilagrar Björgvinarkirkju Dn. II, 15221; sakir margfaldsgóðvilja, er vár virðuleg frú, frú Isa-bella - hefir gört várum formönnumBjörgvinar biskupum ok einkanliga ossok várri kirkju síðan guð kallaði osstil þeirrar stéttar Dn. II, 1525 fg; er- ágöngur veitti fiski hans - eðaöðru heilagrar kirkju gózi í UppsölumDn. III, 20529; undir eingar nýjarálagur vildim vér skylda kirkjuna íBergvin, ef vér ráðum, um vára dagaDn. IV, 10022. 3) Kirkebygning, hvoride kristne samles til Gudstjenesten; gera(dvs. bygge) kirkju Bp. I, 815; lízlakirkja for lízla Kristskirkja Dn. II,15211; hafa, halda kirkju dvs. være ansatsom fast Prest ved en Kirke (jvf gsv. hafa kirkjo Suderm. L. se Gloss.; gd. præster som kircker och sognæ haffuæHerr Mikkels 3 Rimværker udg. af C. Molbech s. 979) Borg. 1, 123; Stat.2949; Bolt. 172 (1164); eiga kirkju d. s.se 1ste Bind s. 296 b36 fgg; lærðr maðrsá, er kirkjunni þjónar dvs. betjener, Grág. 538 (Grg. II, 21022); varðveitakirkju dvs. være en Kirkes Værge, havedens Værgemaal med Hensyn til densEiendomme og Indtægter, Grág. 171. 21. 23;5217 (Grg. II, 152. 23. 25. 21013); gætakirkju dvs. holde Vagt i eller over enKirke: hann hafði þá sýslu, at hanngætti kirkju ok svaf í henni um nætrMar. 10515 (jvf 11523); geyma kirkjud. s. (jvf kirkjuvörðr) Thom. 47828 jvf 25;kirkju upphald, uppheldi dvs. Kirkes Ved-ligeholdelse (jvf halda upp 6) Anecd.1325. 27. 29 (174. 6. 9); flyja á hald kirkjudvs. tage sin Tilflugt til en Kirke for atnyde godt af dens Beskyttelse, densAsylret, NL. IV, 9919; barn hvert -skal kristna ok til kirkju fœra Bjark.12; fœra lík, líkama, e-n til kirkju(for der at begrave samme) Grág. 12 fg(Grg. I, 10 fg); Flat. II, 4356. 21. 33;setja e-n af kirkju dvs. forbyde enat komme ind i Kirke, = meina e-mkirkju inngöngu SturL. II, 14510. 15725;forskjellige Slags Kirker vare: krists-kirkja, fylkiskirkja, höfuðkirkja, her-aðskirkja, þriðjungskirkja, fjórðungs-kirkja, áttungskirkja, hœgindiskirkja,veizlukirkja; flere Kirker bære Navn af Nýja kirkja; f. Ex. útan skógs (i Rakke-stad Præstegjæld, Smaalenene) EJb.1629; paa Vestfold (Borre Prestegjeld)EJb. 703; á Móðheimi EJb. 2118; íMossardali EJb. 2175; Dn. IV, 2569.Naar Gen. kirkju- sættes foran et Steds-navn, betegnes derved, at der paa Ste-det stod en Kirke, hvilken Betegnelse og-saa udskiller det fra andre Steder afsamme Navn eller andre Dele af sammeJordeiendom, f. Ex. Kirkjuberg EJb.16210, saa kaldet fordi Nýja kirkja stodpaa denne Del af Berg, som senere blev indlemmet i det tilstødende "nedre Torp";Kirkju Straumr EJb. 46918 fg; Kirkju-mór EJb. 45524 (jvf 46620); Kirkju-berg (jvf EJb. 9124. 5537; Dn. III,6185); Dn. III, 299 fg (jvf Berg Dn.III, 2984. VI, 2883 se kirkjubakki). 50211.6624. VIII, 2273. XI, 10210; Kirkjubergí Skjalbergs sókn EJb. IX, 295 (27332)jvf EJb. 51112; Kirkju-Borgar í Ábyggjaskipreiðu Dn. III, 550; Kirkju-Höylöndí Gond Dn. IV, 3064; Kirkju-Eið íNiðstrjóna skipreiðu Dn. I, 5465 jvfKalfsk. 9 a7 fg; Kirkju-Kallabýr EJb.33829; Kirkju-Þorp Dn. VI, 1018(=EJb. 51113?) jvf i kirkjubœnum EJb.31323; Kirkjuvágr í Orkneyum Dn. I,40451. II, 17023; Kirkjuvágar i LofotenFm. IX, 34018. Undertiden synes det dog ogsaa at have betegnet Stedet ellerJorden som en Kirkes Eiendom, f. Ex.Kirkjuruð: prestbólit allt Kirkjuruð(beliggende lige ved Syllingadals kirkja,jvf kirkjuvollr) EJb. 10028 jvf EJb.476. 4812. 8227. 11712. 16124. 17722. 4143.48529 fg. 48618. 35628; K. viðr Vík EJb.15527; K. vestan Vaðs EJb. 15624;vel ogsaa i Kirkjulið Dn. III, 610;Kirkjusund Dn. III, 41310 jvf EJb.3242. I Kirkjufjall (í, á KirkjufjalliDn. I, 7079. II, 4138. 6664. 8. 727 o. s. v. ,rettere: undir Kirkjufjalli EJb. 3239. 17)betegner kirkju derimod vistnok FjeldetsForm, der giver det Udseende af en Kirke(jvf Kistufell Kaalund II, 3495; Kirkju-fell Kaalund I, 42622 og Fjeldet "Fin- kirken ved Kjøllefjord i Østfinmarken). -Tildels er ogsaa Ordet kirkja brugt om Jerusalems Tempel: Post. 16428 (Ap. Gj. 3, 1 fg) og om Jødernes Syna- goger: Post. 22624.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚴᛁᚱᚴᛁᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary