Klerkr

klerkr

klerkr, m. 1) geistlig Person i Alm., som har faaet den prestelige Indvielse, lat. clericus (Du Cange I, 101868 fgg; hverrprestr eða klerkr, sem er infra sacrosordines Stat. 24627); mods. leikmaðrBp. I, 68916; DN. I, 78014; jvf herbergis-klerkr, kommunsklerkr, heimugligr ellerheimuligr klerkr (se under heimugligrog heimuligr). 2) Discipel, Person somoplæres med Bestemmelse for den geist-lige Stand eller i de for dennes Med-lemmer fornødne Kundskaber, lat. cleri-cus (Du Cange I, 102045 fgg), = skóla-klerkr (mods. meistari, skólameistari),= lærisveinn; klerkr einn fór til skólaÆf. 471; hann lét hann jafnan vera ískóla ok spyrja aðra klerka Bp. I,79323; sem klerkar hafa heyrt lectionessíns meistara Heilag. II, 6524 jvf 27; ogsærligen om dem, som tillige skulde værePresten til Hjelp under Udførelsen afhans ministerielle Forretninger: klerkaþá, sem syngja áttu ok lesa, lét hannsvá typta, at þeir skyldu þat réttligagjöra; skólameistara skipaði hann O.Hjaltason at kenna grammaticam, tókhann marga klerka til kenslu - -ok lét kenna þeim þar til, er þeir vóruvel fœrir Bp. I, 84614 fgg; kórsbrœðr létutaka optliga klerka ribbalda ok hirtusem þeim sýndist DN. III, 35 (4027);Sigurðr var í bernsku settr til bókar, okvarð hann klerkr ok vígðr til djáknsFm. VII, 19911; skal engi messu segja,útan klerkr sé hjá, er þjóni með log-anda kerti ok þeim öðrum hlutum,sem þar til heyra Stat. 24216; messu-prestr skal eigi leiðangr gera, né konahans, né klerkr hans Gul. 2983; afþeim 18 markum hafuer oftnemdr herraH. (kórsbróðir at Maríu kirkju í Osló)utloket diaconibus ok klerkum okklukkarenom 6 merkr DN. III, 47819;vilda ek (til min útferð) hafa pundvax ok 4 merkr sylfrs til ofrs klerkomok klokkarom ok mótegangu DN. II,37819. 3) studeret Person som er i Be-siddelse af boglig Lærdom, mlat. cleri-cus (Du Cange I, 102064 fgg); góðrklerkr Fm. IX, 5319. X, 1118; Alex.22. 1430; Partalop. 14; Elis skildi gjörlavölsku þeirra, því at hann var góðrklerkr El. 369 &vl; hann var klerkrmikill Æf. 9595; prestarnir - höfðu helztráð um sínn vanda við Gunnlaug munk,er mestr klerkr ok góðviljamaðr þóttivera þar í sveitum Sturl. I, 22319; París-klerkr dvs. Person som har studeret ved Høiskolen i Paris, Flat. II, 47531 fg; setjanúverandi klerkar í versagjorð allarsamstöfur annathvárt einnar stund-ar eða tveggja SE. II, 866. 4) Sekre- tær, Skriver i en anden Mands Tjeneste,eng. clerk, mlat. clericus (Du Cange I, 102138 fgg); især om Kongens Skrivereller Notarius (se Du Cange I, 102161 fgg),der skrev hans Breve (medens det iRegelen var Kanslerens Sag at innsigladem); einn klerk skulu þeir báðir (nl. lögmaðr og sýslumaðr) hafa þann, erskrái alla dóma ok laga orskurði, erlögmaðr segir manna í millum, ok geribréf - einsliga undir hans innsigliRb. 25 (7622 fg); klerkr = notariusRb. 25 (781 fg); Áki canceller várr inn-siglaði en Þorgeirr klerkr ritaði DN. II, 10016. 1065; herra Bjarni Auðunar-son innsiglaði en Þorgeirr klerkr ritaðiDN. III, 9713; jvf II, 117. IV, 96. 183;herra Vinalder H. klerkr várr ok kórs-bróðir í Osló innsiglaði DN. VI, 266;Þorgeirr Tófason várr hirðmaðr ritaðiDN. II, 13340 fg- Naar Ordet klerkrer tilføiet en Mandspersons Navn, erdet ikke sikkert, at man derved har villetbetegne ham som Indehaver af en saa-dan Stilling, som ved Ordet betegnes,da det kan være brugt som Øgenavn iLighed med mange andre Ord. Paahvilken af disse Maader eller i hvilkenBetydning Ordet er brugt i saa Til-fælde, kan i Almindelighed ikke vides,f. Ex. i Narvi k. DN. VI, 84 (802);Sveinn k. Mk. 378 (DN. XII, 362);Þorðr k. EJb. 7716; Siugurðr k. EJb.793; Einarr k. EJb. 16027; Halvarðr k.EJb. 45916; Byrgir k. EJb. 54122; Her-mundr k. EJb. 5478; Þorbjörn k. Flat.II, 49216. Men ogsaa hvor det tydeligenkan sees, at det en Mandspersons Navn til-føiede klerkr skal betegne ham som Inde-haver af en geistlig Stilling, kan detfalde vanskeligt at se, hvilken saadan erment, f. Ex. naar der til Ordene: Sal-mundr Styrmisson kórsbróðir þar (nl.i Stavanger, jvf DN. IV, 2872. 3316.3339) føies ok Þórir klerkr DN. IV,2943. V, 1802, og nysnævnte Salmundr30 Aar tidligere kaldes Salmundr klerkrStyrmisson DN. V, 1099. Ikke mindrevanskeligt kan det ogsaa i andre Til-fælde være at se, i hvilken BetydningOrdet klerkr er brugt f. Ex. i próf-astr ok klerkar várir at Marikirkju íÓsló DN. V, 2093 jvf 8. 11 (jvf DN. III,4106. 28), hvor man dog af Ordene præ-positus et clerici collegii memoratiDN. IV, 12843 sammenholdte med DN. III, 1106 fgg ledes til den Formodning,at klerkar várir betegner alle ved Marie-kirken ansatte Geistlige. Se herbergis-klerkr, kommunsklerkr.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚴᛚᚽᚱᚴᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary