Kross

kross

kross, m. (G. -s, n. Pl. -ar) 1) korsfor-migt Træ, paa hvilket Misgjerningsmændbleve ophængte, for at de saaledes skuldekomme til at lide den Død, hvortil devare dømte; ek var barðr ok hengdrá krossi Hom. 6313; jvf 11417 fg; Homil. 1463 fgg; HeilaG. I, 3019. 30321. 3055;Hb. 3218; vápnaðr með marki heilagskross Bp. I, 1653. jvf 16436; hafðihvítan skjöld, ok lagðr á með gullikrossin helgi OH. 21017. 2) Skikkelse,Figur af et Kors; særligen i Forbin-delsen í kross: þat kallaði hann svá(at hnekkistikill sé gjörr í höfdi han-um), er í kross var sprungit Vígagl. 2364;var hvártveggi (nl. dílinn) brendr íkross ok ætluðu menn, at hann mundisik sjalfr brent hafa Nj. 133 (20915);þá (naar Nøddaab skal udføres, men ikkekan udføres paa en bedre Maade) skaltaka ráka ok leggja á brjóst ok áherðar í kross með þeim orðum, er tileru skipað Frost. 2, 37; þat hafði hannhelzt til trúar, at hann blés í krossyfir drykk sínum ádr hann drakk Frs.10315; især udstrække sine Hænder í krosssaaledes som den bedende og bodfærdigegjerne pleiede gjøre under Trykket af sinNød eller Skyld (jvf ad crucem expan-sis bracchiis se prosternere Du CangeI, 1276; an ein kriuze vallen DWb. V,217875 fgg 74. 218275. 219827. 220112.); láEyolfr á grúfu ok hafði lagt hendr íkross á sér Sturl. I, 25617; jvf Nj. 133 (20913); lagðist hann niðr á grúfuok breiddi út frá sér hendrnar ok baðsik höggva í kross meðal herðannaFm. VII, 25024 (Hkr. 7558; Fris. 34630);þá lagðist Þórðr niðr - ok réttihendr sínar frá sér í kross, G. þjófrhjó á hals Þórði með öxi Sturl. II,26518; við þessa sögu (hvorved han fikUnderretning om den Fare, som truedeham) leggst Áron flatr niðr á jörðina okrétti sik í kross, söng hann fyrstpsalminn Benedicte ok Ave María,síðan stóð hann upp ok sagði ennnökkut gótt fyrir liggja. - Áron segir,at Guðmundr biskup hefði honum þettabragð kennt, at hann skyldi þetta bœna-hald hafa ok þetta atferli, þá er hon-um þœtti á liggja, at guð heyrði bœnhans ok in helga María Sturl. II,3399 fgg (Bp. I, 6303-10); hvormed kanjevnføres Fortællingen (i Gamla Segnerfraa Valdres etter Uppskrift av An-dres E. Vang s. 9 fg) om Haavar, som,da der Julenatten kom ette hono ainhaile raig me Jolesvaina riande, laese utum vegin vi opin aa slo ut hend-adn de meste han kunna o. s. v.; saaog Inger Ottesdatters Fortælling i (norsk) Hist. Tidsskr. III, 32714 omNils Lykke, at han kom imod hende"og faldt paa Knæ og lagde sig korsvis paa Jorden med grædende Taare og formanede mig for vor Herres Dødog Pine, at jeg skulde give ham detMistykke til, han havde gjort mig;samt med Hensyn til en lignende kirkeligBod DWb. V, 2188 kreuzen 3 og DuCange I, 127622 fgg. 3) Kors af for-skjelligt Slags Materiale gjort til Efter-ligning af og Minde om Kristi helligeKors og anvendt paa forskjellig Maadei religiøst Øiemed, f. Ex. a) til KirkesPrydelse: prýddi bæði kirkju ok stöp-ul í öllu, í bríkum ok krossum, ískriptum ok líkneskjum Bp. I, 13228;einn kross klæddr með pell ok tveimrsilfrspöngum um mítt ok sex um arm-ana Kalfsk. 83 b15; b) ved Edsaflæggelseog lignende Anledninger: hann skal takakross í hönd sér ok nefna vátta í þatvætti, at hann vinnr eið att krossi lög-eið GrG. I, 1925. 7; gékk hann þá íbrott ok lét þegar gullkross einn geraok síðan vígja, eptir þat gékk hanntil fundar við hana í annat sinn okfœrði henni krossinn ok mælti: nú vilek, at þú segir mér - Fm. VI, 14216. 18;c) ved Processioner, særligen om Gang-dagene (se under gangdagr 1 og 2, jvfDu Cange I, 127627 fg); ganga meðkrossum AKr. 15414. 15810; Fm. IX,5321. 4) Kors af Sten eller Træ opreistpaa et Sted i den Hensigt, at man foran samme kunde forrette sin Andagt; Auðrvar kristin, ok því lét hón krossa geraá hólum nökkurum ok kallaði þá Kross-hóla, ok þar framdi hón optliga sítt bœna-hald með mikilli góðfýsi Flat. I, 26524;hann (nl. Jón biskup) bauð mönnum athafa hversdagliga háttu sem kristnummönnum sómir, en þat er at sœkja hverndag, síð ok snemma, kross eða kyrkjuok flytja þar fram bœnir sínar meðathuga Bp. I, 16434 jvf &vl; lét biskupgera krossa 6 ok einn mestan, svá atfærri hafnarkrossar eru stœrri, okfœrir síðan á Hamar - - ok vígðibiskup þar krossa þá sex -, síðanfór biskup á brott af Hamri meðkrossana, ok þá er hann kom þar, erSelkolla sökk niðr, bað biskup krosshinn mikla þar niðr setja ok þar standameðan nökkut tré væri heilt í, okmenn skyldi dýrka hann með lýsing okbœnahaldi guði til dýrðar ok hinumhelga krossi; sœkja menn þangat semtil heilagra staða ok brenna ljósi fyrirþeim krossi úti sem inn í kirkju, þótthregg sé úti; þá fór biskup heim tilHafnarholms ok setti þar í fjórar ættirkrossa, ok enn fimta setti hann þarupp í stofunni, þar sem -, ok þessirkrossar standa þar enn i dag Bp. I,607 fg; þá vér Øysteinn - biskup íOsló várom á Vingri visiterandi, tók-om vér fjugur manna vitni, sem flest allváro uppá sjau tighio ædher áttatighioára, er þet svóro, at þá þau unghváro, stódh æin kross stór væstan atÆidzskógs kirkju á aevangenom, okvar offrat til, at hann skuldi uppihaldazst ok léto pelegrimar mæssorseghia þer, ok suóro þæir, at þæir(a)forældre þæim sagde, at þen krossvar þer fyrsto sætter í sancti Ólafshæider, þuí at han þer huiltizst; þuílétom vér nú, at þen kross uppi haldezt,ok at þer gerez lítit bœnahús í sanctiÓlafs hæider med altara ok durumuttan lás, suá at þet stande jamfnanopet, at pelegrimom sé þer ræidtmæsso hafua í váru lofue þá þæirkoma æi in í kirkjuna, ok offer sæmsoknamæn játta ædher gefua, þiit (dvs.þat?) æighi alt kirkian siolf til bygg-ingar, sídhan þet bœnahús er up bygt;en alt offer, sæm fæller í stokka ákrossenom ædher í bønahúsino vændzthalft kirkjune til bygginger, en halftkrossenom ok bønahúsino til uphældzt(dvs. upheldis) EJb. 4634-21 (= Dn. I,545); þá er maðr vaknar fyrst ummorguninn, syngvi hann credo in deumok signi sik áðr, en eptir þat leitihann at varask þarfleysuhjal, meðanhann ferr í klæði sín, fari síðan brátttil kirkjo eða kross, en er þar keomr,falli á knébeð ok syngvi paternosterok - Homil. 1099; hón var í heimiliReidars nigio aar sjónlaus, ok R. fékkhana badæ til kross ok kiorkio heimaok borto som ein doandæ man Dn. I,62714; hann lifði svá fimm vetr, athann kom hvárki til kross né kirkjuRidd. 515; jvf H. Strøm Beskriv. overSøndmør II, 36116 fg. om der holdtes Messe ved det Kors (og i det Bedehus),som stod paa Hvilepladsen ved Eidskog Kirke ifølge EJb. 463 (se ovenfor), og der faldt Offer í stokka á krossenom,saa maa det samme have været Tilfældeved flere Kors, som stode i Nærheden af Kirker. Saaledes nævnes EJb. 31222.3136. 31328. 3147, hvor der handles om Mykleby og Þorp Kirker i Bohuslen, offr krossins, som skulde deles mellemPræsten og Kirken. Saadanne Korskunde ogsaa eie mere eller mindre Jorde-gods, som f. Ex. krossinn ved BorroKirke, der efter EJb. 6921 eiede Jord paa forskjellige Steder sér til lýsingar,ligesom síra Steinarr Þorgylsson ifølge Dn. XI, 9333 skjænkede Borro krossieina kú til lýsis, og der ifølge Udvalgaf danske Diplomer udgivne af C. Mol-bech og n. m. Petersen s. 2085 fggskulde efter Dronning Margretes Dødtil bedste for hende sendes en Pilegrimtil det hellige Kors i Borro ved Tøns-berg (ligesom en til det hellige Kors iSolna ved Stockholm, en til d. h. K. iHattil i Finland, en til d. h. K. i Ran-ders og en til d. h. K. sanctæ hiælpdvs. Kliplöf i Slesvig). Jordeiende kross-ar nævnes ogsaa under Sauða Kirke EJb. 721, under Skóga K. EJb. 10313,under Hofs K. á Huðrimum EJb. 10810,under Eidsbergs K. EJb. 16817 jvf Dn.II, 5406, under Rjóðra K. (Bohuslen)EJb. 31822, under Þosseiðis K. (Bohus-len) EJb. 3671 ligesom ifølge Dn. XI,921. 24 Haugs Kirke paa Eker havde faaetJordeiendommen Stolpe dersteds saale-des, at Trediedelen skulde tilhøre kross-enom til lýsingar. Fortegnelse over enDel saadanne Kors, især i Norge, er given af W. f. K. Christie i Urda et norsk antikvarisk og historisk TidsskriftII, 160-180. Som Eier af Jordegodseller Kjør (jvf krosskýr) nævnes krossarved Kirken á Askvelli Kalfsk. 24 a15,í Vefring Kalfsk. 23 b4, á HosangrumKalfsk. 60 b10. 14, á Øystasyn Kalfsk.81 a11, á Ónadali (dvs. í Jónadali) Kalfsk.82 b7 og krossinn á Ásnesi (nu Ax- nes i Vikør Sogn) Kalfsk. 82 a7. Somsidstnævnte kross ikke var opreist i Nær-heden af nogen Kirke, saa var dettevistnok ogsaa Tilfælde med mange andre,som vel ofte have givet Stedet, hvorpaade stode, sit Navn, f. Ex. krossinn under Valla Kirke (Bohuslen) EJb. 31933; kross-ar under Króa K. EJb. 1333, og í RyggjaSogn EJb. 51720; krossbýr í Lægjandived Sarpsborg EJb. 4969. 14, í Øynni íTúna sókn Dn. V, 8644; krossbœliunder Eidsberg Kirke EJb. 16622 og iEnebak Sogn EJb. 48321, Dn. V, 7774;krossbœr í Treginborg Sogn EJb. 17222= krossbýr Dn. IV, 4778, under Rakke-stad Kirke EJb. 15834, under EidsbergKirke EJb. 1687. 22; krosseng á Válom(Smaalenenes Amt) EJb. 48729 jvf 482;krossgarðrinn í Folkinborg Dn. VII,3618, (under Østgaard) i Bergs s. (Smaa-lenenes Amt) EJb. 50128, i Bergs s. á Nesino Dn. VIII, 30816, í Flateyunder Molanda K. (Bohuslen) EJb. 31027jvf Dn. II, 70217, under Straums K. og Hofs K. á Huðrimum EJb. 105 fg. 1071.10810, Vestbý er krossgerði er kallat un-der Heimnes K. (Hølands Pgd. Romerike)EJb. 45123, krosskelda í Fyrileif EJb.333, krossabekkr under Bru K. (Bohus-len) EJb. 37313, krossabergar í ÞórsnesEJb. 22527; krossakærr under MyklabýK. (Bohuslen) EJb. 31227 jvf 40021;Krossanes í Þjornarhöfði Dn. II, 326(26629); ligesom de flere Steder, som nui Norge kaldes Korshavn (jvf hafnar-mark, hafnarkross), Krossnes eller Kors-nes, vistnok deraf har faaet sit Navn. 5) Kors anvendt ved Nedlæggelse afForbud (jvf krossa Gul. 725; kefliBjark. 115; lagakefli); sá skal krossalóð til leigu ok fyrirbjóða honum atneyta undan krossi Gul. 726. 6) Korsomsendt som Budstikke a) for at varsleom forestaaende Helligdage: skolo prest-ar krossa skera fyrir helgum dögumhverr í sínni sýslu, sem hann tíðir heldr-, svá skal krossa skera o. s. v. Gul.19; jvf Frost. 2, 221. 3. 5; skera uppkross firir (nl. imbrudaga ok messu-daga) BorG. I, 133 jvf 15; jvf Eids. 1,10; b) for at sammenkalde Folk: núandast goði fyrir einmánað, þá skoloþeir luta ok hafa fund at, hverr meðskal fara goðorðit, skera krossa okláta fara á alla vega GrG. I, 14213; efómagi er þar fœrðr á hendr manni írepp at ólögum eða -, þá skal sá maðr,er ómaginn er fœrðr, skera kross, efhann þikkist reppsfundar þarfi, ok beraþar til ens næsta húss -, ok kveðaá, hvert hinn skal bera krossinn GráG.2515. 7 (GrG. II, 1732. 5); nú kømr hvalrþá, er þeir ero eigi í almenningi, þáskal skera krossa sá, er næst býr,ok láta fara á alla vega á brott, semdagr deilist GráG. 53720 (GrG. II, 18623);jvf Hák. 1091. 9. 7) Korsmærke huggeti Træ eller Sten for at man ved Hjælpderaf kan finde, kjende Grænseskjel ellerGrænselinje (jvf t. kreuz DWb. V,218311 fg); i eino or, sem er hoggen jen kross Dn. I, 58118. - Jvf. hafnar-kross, jorsalakross, koparkross.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚴᚱᚮᛋᛋ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary