Kyrtill

kyrtill

kyrtill, m. KjorteL. Ordet (ags. cyrteldvs. VulG. tunica Matth. 5, 40 i TheGospel according to s. Matthew inanglosaxon and northumbrian versions(Cambridge 1858) s. 47, eng. kirtlejvf curt dvs. kort, ght. schurz Graff VI,55122, lat. curtus Forcell. II, 555 b)synes dog ligesom skyrta (eng. shirt, nht.schurz, schürze, gn. skortr, skorta) ogstakkr (jvf gn. stökkóttr, gsv. stakkri Ordene "ær klædhit - styntre ellerstäkkre Magn. Eriksons Stadslag Köpm. b. 31 &vl 40 (s. 21230 fg), sv. stakkotr,stakk- Rietz 666 fg) oprindeligen at have betegnet et kort Klædningsstykke,som bares umiddelbart ovenpaa Lege-met saaledes at det bedækkede dets nedreDel indtil Beltestedet eller op underArmene, hvorimod den øvre Del var iført en upphlutr eller Overdel (se Laxd. 55s. 1634; p. K. Høst Politik og Hi-storie I, 3616; Østgaard en Fjeldbygd2s. 829; E. Sundt om Renlighedsstelleti Norge s. 30031. 30136. 31015 fg. 31134 fg;Topogr. Journal for Norge XXV, 6418.69); medens Enstydigheden af Ordenekyrtill, skyrta og stakkr fremtræderaabenbart, naar man ser hen til følgende:sá hann svínahirði halfnökktan í skyrtuskinns ok mælti: þessum skinnkyrtils-manni var Adam glíkr, þá er hann varbrutt rekinn ur paradísu HeilaG. I,5921 og Adam var þaðan rekinn brottí einum skinnstakki HeilaG. I, 2987(AnaL.2 2043); jvf gaf guð þeim Adamiok Evu skinnkyrtla (= lat. tunicaspelliceas Hist. schoL. 274) Kgs. 11722;og ligesom lat. tunica her oversættesved kyrtill, saa og i Ordene fór Mar-tinus þegar or kyrtli sínum undir kápoleyniliga (= lat. intra amphibolumsibi tunicam latenter eduxit SulpiciiSeveri libri qui supersunt, rec. c. Halms. 1816) HeilaG. I, 5656. 58820. 6817jvf línkyrtill = tunica linea Stj. 31833(3 Mos. 16, 4). Men om end Ordet kyrtill synes oprindeligen at have be-tegnet et Skjørt eller en Stak, som ikkenaaede høiere op end til Beltestedet ellerunder Armene, har det dog ogsaa væretbrugt om et Klædningsstykke, som ind-befattede baade Skjørt og upphlutr:hann (nL. Erling skakke) - hafði for-neskju klæðabunað, langa upphluti oklangermar á kyrtlum ok á skyrtumFm. VII, 32118; fylla þeir hosur sínaraf því, er eigi fær annarsstaðar rúm,ok kyrtla sína fyrir (dvs. foran, nemligi det Rum eller Gjemmested, kilting,som dannedes af kyrtill ovenfor Belte-stedet, naar man ikke var lausgyrðr)Alex. 4424; halfermaðr kyrtill SturL.II, 27214; kyrtill með hettu Bp. I,876. Ligesaa kom skyrta og kyrtill tilat betegne to forskjellige Klædingsstyk-ker, af hvilke skyrta (gjort dels af uldentdels af Lintøi) bares nærmest Legemet, men kyrtill udenpaa samme: Fm. VII,32118 (se ovenfor); kyrtil máttu okhafa með brúnaðum lit eða með grœn-um eða rauðum, ok þó góð klæði oksœmilig, en línklæði þín skaltu látagera af góðu lerepti ok þó lítit efnií, ger styttri skyrtu þína en kyrtil,því at engi maðr hœferskr má sikprúðan fá gert af hör eða hampi Kgs.66; og om saadan kyrtill, der bares udenpaa skyrta er der vistnok Tale paa de ovenfor citerede Steder SturL. II,27214; Bp. I, 8764 og i følgende Ex- empler: Halfdán (konungr) fékk honumþá með þrælsnafninu kyrtil hvítanlítt vandaðan Fm. VI, 3464 jvf 34616 fgg(Mork. 6813. 20. 27. 691. 4); hann tók biskupí fang sér ok bar í brott frá búðinniok fœrðu þar í klæði þau, er þeirhöfðu haft í móti honum, korkápu okhvítan kyrtil SturL. I, 23927; lét Gróagöra Þorgilsi grœnan kyrtil af nýjuklæði, en hón gaf Sámi blán kyrtil,er hann hafði áðr SturL. II, 10529; jvf1927; þeir höfðu kyrtla halflita, halfarauða en halfa brúnaða Bp. I, 4342;kyrtill með löðum (dvs. hlaðbúinn) Dn.II, 16525. IV, 36325 fg; skjaldabúnaðrsó mykill, at kyrtillinn var allr búinnofan til lindastað framan fyrir ok þvertum kyrtilinn niðri um lendænar (dvs.lendarnar) Dn. I, 5917 fg; játaði opt-nefndr Jörundr Brynildi (som gékk áflet ok á borð Jörundar L. 18) kiur-tiel ok hættu á öðru hverju ári Dn.II, 44214; kyrtill ok kaprun meðr firirníu merkr, - kyrtill meðr firir halfaþrettándo mörk, item sæykyrtill oksurkot firir þrjár merkr - - rau(ð)-menginn kyrtil meðr löðum Dn. II,16520-26; skraddarar taki eyri silfrsfyrir kyrtil ok syrkot, er þeir bindabáðar ermar ok út á öxlz en fyrirnorrenan kyrtil halft ærtugh Rb. 2,1044 fg; skraddarar taki øyri fir kyrtilok syrkot "æff ther botuna kyrtill",en fir norrenan kyrtil einfaldan 15pening Rb. 5915 fg. n kyrtill, hvadenten den i sig indbefattede den saakaldte upphlutr eller ikke, iførte man sig altidved at tage den paa sig over Hovedetog lade den falde ned over Legemet,hvorfor den i første Tilfælde altid havdeen höfuðsmátt, og naar man vilde af-føre sig den, skede dette paa en lignendeMaade ved at tage den op over Hove-det: fara í kyrtil HeilaG. I, 58831; faraur kyliil HeilaG. I, 58831; hann var ígrœnum kyrtli SturL. II, 1927; eru þær(nL. Kvinderne) í kyrtlum ok draga kyrt-larnir döggslóðina (hvoraf kan sluttes, atKvindernes Kjortler vare sidere end Mæn-denes jvf DWb. V, 8636 fgg, ligesom hosLapperne, se K. Leems Beskrivelse overFinmarkens Lapper s. 851 fg; G. v.Düben om Lappland och Lapparne s. 15622 fg) GísL. 6725; steypti hann af sérkyrtlinum Flat. II, 43425 (Orkn. 7933);flæst hann or kyrtlinum áðr ok steypiryfir meyna Uno, er þá kól áðr mjökBp. I, 44234. Forholdet var ogsaa idenne Henseende det samme som hosLapperne, hvis tilsvarende Klædnings-stykke beskrives hos Leem L. c. s. 72-74 og G. v. Düben L. c. s. 15535-1569med PL. 1 og 2, og hvis Yderkjortlergjerne ere hlaðbúnir. Paa enkelte Stederaf Norges Vestland fandtes der i Slut-ningen af forrige eller Begyndelsen afdette Aarhundrede endnu gamle Mænd,som brugte saadanne Kjortler udenpaaSkjorten; jvf Strøms Beskrivelse overSøndmør s. 5533 fg - Jvf. kvenn-kyrtill, námkyrtill, silkikyrtill, skinn-kyrtill, sæikyrtilL.

Part of speech: m

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚴᛦᚱᛏᛁᛚᛚ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary