Lagastefna

lagastefna

lagastefna, f. 1) lovlig eller lovbestemt Termin eller Tidspunkt, ved hvis Ind-træden en Gjerning skal udføres; nú erufjórar lagastefnur at bera börn tilhafningjar á 12 mánaðom Borg. 1,41. 3, 41; sú er hin fyrsta lagastefna(nL. til garðlags) Jb. 302 (NL. IV,2896). 2) lovlig Stevning, hvorved nogenindkaldes til Møde for Domstolen ellerDommeren, for at den Sag, som er Gjen-stand for Tvist mellem Parterne, kanblive procederet og paadømt; hvervitnaþar sem menn skolu gera lagastefnumanni á þingi (gera lagastefnor manniá þingi eða heima til lögmanns LandsL.1, 11; jvf R. Keyser Efterladte Skrif-ter II, 1, 252), þá skal gera halfsmánaðar stefnu innan fylkis o. s. v.GuL. 1021 fg. 3) Stevning, hvorved nogen indkaldes for Lagmanden ellerfor denne i Forening med Biskoppen (eller hans Official), at han der skalmøde og se den Sag ved Dom afgjort,som har givet Anledning til Stevningen;sira Øysteinn stefndi oftnefndum As-grími lagastefnu til Osló firir herrabiskupinn eða hans officialem ok lög-mannen í Osló til þriggja sykna daganæst firir Jóns vaku nú er kømr umjörðina Ringeni, er -, ok til þessadags, sem nú er prófsstefna hit til Igna-bakka DN. VIII, 19415; mith warom íAusby í Oos fiærdo(n)ghe í Skaun skip-reidhe a retthom stempnostad - --, war ok tidnæmdher Salmundherlagligha for stæmpdher badhe bygdhaproff stempno ok lagha stempno tha somthetta proff leeith war DN. V, 7934. 29;Olafuer dekn herræ Hærman Moltegissvein læide 2 vitne sem a bok svoro -,at han hafver stæmft Þorer a Narfvæ-bœle - bygdhæ stæfno til fyrnæftzThængiolstad ok laghastæfno til Tuns-bæ(r)gh a þre syknædagh nest eftirpaskæ vikuna nu nest komande firirlogmannen fore æinn foss sem - --; spurde fyrnæmfder Ollafver dekn,um Þorer fyrnemfdum nœgdhe badebygdhæ stæmfnæ ok lagastæmfna, enÞorer svarade ok sagde: þæt skaldanndæ manom vitærligt væra, at mæghnøghir at hafva þæt undir sæx dandamen æder 12 hæimæ i bygden i Oslologhsogn ok byder jek mik til Oslolaghbok en til Tunsbærghs nœgir mekæi uttan lagen visæ mek þet DN.IX, 3508. 16. 19.

Part of speech: f

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛚᛆᚵᛆᛋᛏᚽᚠᚿᛆ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary