Lausgyrðr

lausgyrðr

lausgyrðr, adj. som har Beltet (gjörð) saa løst, at Klædningen ved samme ikke klem-mes tæt ind til Legemet, og at den, somer iført Klædningen, ikke kan bære nogeti sin kilting (se dette Ord), = lat. dis-cinctus; hvárt vili þér heldr ganga áland lausgyrðir en fá oss skip ok fé,eðr vili þér heldr berjast við oss?Harð. 17 (529); skolo þeir (nl. den bestjaalne og de Mænd, som følge hamtil eptirfarar ok rannsaks) sitja útangarðs ok gera einn til húss ok segjatil erindis, æsta til rannsaks; þá býðrhann (som de have hjemsøgt) þat (nl.rannsak) ok gengr eptir grönnum sín-um, þá eigu hinir inn at ganga ískyrtum einum ok lausgyrðir (saa atde nemlig ikke hemmeligen kunne bærenoget (som borafoli = gsv. abyrþ 2Schlyter 5 b) ind med sig i Huset for derpaa at foregive, at Husets Beboerhavde ved Tyveri sat sig i Besiddelse deraf) Gul. 2555; Landsl. 9, 66. Hermed kan sammenholdes følgende tilsvarendeBestemmelser om rannsak i de gamlesvenske Love: skulu þri mæn ingangæ,þer skulu lösgiurþir ok iwin axlæþærin gangæ ok fyrræ letæs (dvs. forudundersøges), at þer æi bondæ abyrþbærin Upl. l. Manh. 47, 1 (s. 1725);þri mæn skulu þær lösgiurþir inganga,ok iwin axlaþe, ok letins fyrræ, at þeei bonda abyrþ berin, unde klæþumsinum Sudermanna l. Þjuf. 12 (s.16911 fg); skal bondæ, þæn sins hauirmist, ok annar mæþ hanum ingangæ,þæn ær þer troæ baþir; baþir skuluþer iuirlösir uæræ ok lösgiurþir VestG.l. I. þjuf. 5: 1 (s. 5419); þe sumranzaka skulu gangin in capolösir,lösgiorþir Vestm. l. Þjuf. 7 (s. 561);cuma menn manni til garz ok baiþasat ranzsaki, þa ma engin ranzsakasynja; wil hann granna sina viþr hafa,þa all (dvs. schal) biþa þaira; en aiwill mannj oschiel biauþa nemni sinnmann huar in at ganga, laus gyrtrscal inn at ganga oc capulaus siþanranzsaka scal Gottl. l. 37 (s. 779).Men tilsvarende Bestemmelser haves og- saa hos Grækerne, se Plato de legibuslib. 12, 954 a; o. s. v. ,ved hvilket Sted der i G. StallbaumsUdgave X, 3, 3858 fgg findes nærmere Be-lysning af denne Retsregel saadan som den gjaldt hos Grækerne (se Aristopha-nes v. 498 fgg); ligesom der med Hensyn til dens Gyldighed hos Romerne gives Oplysning hos Forcellini III,691 under Ordet lanx 5 under Henvis- ning til Festus teste Paulo Diacono s.117 Müll. in Lance og til Gellii Noctesatticae 11, 18. 16, 10, med følgende Citataf Cajus 3 Institut. (edente iterum Goeschenio) § 192: nudus quærat, linteocinctus, lancem habens; (linteum autemest) consuti genus, quo necessariæ par-tes (nl. corporis tegerentur.

Part of speech: adj

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛚᛆᚢᛋᚵᛦᚱᚦᚱ
Medieval Runes were used in Norway from 11th to 15th centuries.
Futhork was a continuation of earlier Younger Futhark runes, which were used to write Old Norse.

Also available in related dictionaries:

This headword also appears in dictionaries of other languages related to Old Norwegian.

• Old Norse - Cleasby & Vigfusson Dictionary
• Old Icelandic - Geir Zoëga's Dictionary